Gjennom dine sendebud har du hånet Herren. Du sa: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg dratt opp til fjellenes topper, til Libanons ytterste trakter. Jeg vil hogge ned dets høye sedrer og dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets fjerneste hvilesteder, til dets frodige skog.’
Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons utkanter. Jeg vil hogge ned de høye sedrene der og de utvalgte sypressene; jeg vil trenge inn i hans ytterste tilholdssteder, inn i hans frodige skog.
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: ‘Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes tinder, til Libanons ytterste utkanter; jeg skal felle dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets ytterste bosted, inn i dets fruktbare skog.’
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg dratt opp på fjellenes topper, til Libanons innerste, og hogd ned dets høyeste sedrer og ypperste sypress-trær. Jeg er kommet til dets ytterste rasteplass, dets tetteste skog.
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg har felt dens høye sedertrær og dens utvalgte sypresser. Jeg har kommet til dens fjerneste hvilested, til dens frodigste skog.'
Dine budbærere har du spottet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons frender, og jeg skal hugge ned de høye sedrene, de utvalgte sypresser. Jeg skal nå til de ytterste boligene, til hans fruktbare skog.»
Gjennom dine budbringere har du bespotta Herren, og sagt: 'Med et stort antall av mine stridsvogner har jeg steget opp til fjellene, til Libanons sider, og vil hugge ned de høye sedertreet og de utvalgte firtreet; og jeg vil gå inn i deres land, og inn i skogen på hans Karmel.'
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: ''Med mine mange vogner har jeg steget opp på høydene av fjellene, til Libanons utkantsider, og jeg vil hogge ned dens stolte sedertrær, dens vakreste sypresser. Jeg vil komme til dens ytterste høyde, dens fruktbare skog.''
«Gjennom dine tjenere har du hånet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp høye fjell, til Libanons høyder. Jeg har hugget ned dens høyeste sedrer, dens beste sypresser, og jeg har nådd dens ytterste avkrok, dens tette skog.'»
«Gjennom dine sendebud har du spottet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste grense, og felte de høye sedrere, de utvalgte sypresser; jeg trengte inn til hans fjerneste bosteder, til hans frodige skog.»
Ved dine budbringere har du irettesatt HERREN og sagt: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg kommet opp til fjellhøydene, til Libanons skråninger, og vil hugge ned de høye sedertreene og de utvalgte grantrær; jeg vil trenge inn i boligene innen hans grenser og i Carmelskogen.’
«Gjennom dine sendebud har du spottet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste grense, og felte de høye sedrere, de utvalgte sypresser; jeg trengte inn til hans fjerneste bosteder, til hans frodige skog.»
Ved dine budbringere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp på fjellenes høyder, til Libanons fjerneste deler. Jeg har hogd ned dens høye sedrer og dens ypperste sypresser. Jeg har nådd dens ytterste tilholdssted, dens frodige skog.
By your messengers you have mocked the Lord, saying, 'With my many chariots I have ascended the heights of the mountains, the utmost heights of Lebanon. I will cut down its tallest cedars and its choicest junipers. I will go to its farthest heights, its most fruitful forest.'
Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: 'Med mine mengder av vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste høyder. Jeg har felt dens høyreiste sedertrær og de flotteste sypresser. Jeg har trengt inn i den innerste skyggen der dens skoger er.
Du bespottede Herren formedelst dine Bud og sagde: Med mine Vognes Mangfoldighed er jeg, jeg opfaren paa Bjergenes Høihed ved Libanons Sider, og jeg vil afhugge dens høie Cedere, dens udvalgte Fyrre, og jeg vil komme til dens yderste Herberge, til dens frugtbare Marks Skov.
By thy messengers thou hast reproached the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots I am come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down the tall cedar trees thereof, and the choice fir trees thereof: and I will enter into the lodgings of his borders, and into the forest of his Carmel.
Gjennom dine budbringere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg kommet opp til fjellenes høyder, til Libanons avsidesliggende steder. Jeg vil hogge ned de høye sedertrærne der, de utvalgte sypresser, og jeg vil komme til hans ytterste bolig, til skogen av hans Karmel.
By your messengers you have reproached the Lord, and have said, With the multitude of my chariots, I have come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down its tall cedar trees, and the choice fir trees: and I will enter into its farthest lodging, and into the forest of its Carmel.
By thy messengers thou hast reproached the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots I am come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down the tall cedar trees thereof, and the choice fir trees thereof: and I will enter into the lodgings of his borders, and into the forest of his Carmel.
Ved dine budbringere har du hånet Herren, og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons innerste deler; og jeg vil kutte ned de høye sedrene og de utvalgte sypressene; og jeg vil komme inn i hans ytterste bosted, i hans fruktbare slette.
Ved dine tjenere har du hånt Herren og sagt: Med min store mengde vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste del. Der har jeg hugget ned de høyeste sedertrærne, de beste enebærtrærne, og jeg har trengt så langt inn som til det mest bortgjemte, til frukthagens skog.'
Med dine budbringere har du hånet Herren og sagt, Med mengden av mine vogner har jeg kommet opp til høydene av fjellene, til Libanons innerste deler; og jeg vil hogge ned de høye sedertrærne der, og utvalgte sypresser der; og jeg vil komme inn i hans ytterste bolig, skogen av hans fruktbare mark.
Du har sendt dine tjenere for å håne Herren. Du har sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til høydene av fjellene, til Libanons innerste deler; jeg vil felle dets høye sedrer, dets ypperste sypresser; jeg vil trenge frem til de fjerneste høydene, til dets frodige skog.
By thy messengers thou hast defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into his farthest lodging-place, the forest of his fruitful field.
By thy messengers thou hast reproached the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots I am come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down the tall cedar trees thereof, and the choice fir trees thereof: and I will enter into the lodgings of his borders, and into the forest of his Carmel.
thou hast blasphemed ye LORDE by thy messaungers, and sayde: Thorow the multitude of my charettes haue I gone vp to the toppes of the mountaynes, vpon the sydes of Libanus. I haue hewen downe his hye Ceders and his chosen Pyne trees, and am come to the vttemost habitacion of the wod of Carmel that belongeth vnto it.
By thy messengers thou hast rayled on the Lorde, and said, By the multitude of my charets I am come vp to the toppe of the mountaines, by the sides of Lebanon, and will cut downe the hie cedars thereof, and the faire firre trees thereof, and I will goe into the lodging of his borders, and into the forest of his Carmel.
By the hande of thy messengers thou hast rayled on the Lord, and sayd: With the multitude of my charets I am come vp to the toppes of the mountaynes, euen along by the sides of Libanon, and I will cut downe the hye Cedar trees and the lusty fyrre trees therof: and I will go into the lodging of his borders, and into the wood of his Carmel.
By thy messengers thou hast reproached the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots I am come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down the tall cedar trees thereof, [and] the choice fir trees thereof: and I will enter into the lodgings of his borders, [and into] the forest of his Carmel.
By your messengers you have defied the Lord, and have said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars of it, and the choice fir trees of it; and I will enter into his farthest lodging-place, the forest of his fruitful field.
By the hand of thy messengers Thou hast reproached the Lord, and sayest: In the multitude of my chariots I have come up to a high place of mountains -- The sides of Lebanon, And I cut down the height of its cedars, The choice of its firs, And I enter the lodging of its extremity, The forest of its Carmel.
By thy messengers thou hast defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into his farthest lodging-place, the forest of his fruitful field.
By thy messengers thou hast defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into his farthest lodging-place, the forest of his fruitful field.
You have sent your servants with evil words against the Lord, and have said, With all my war-carriages I have come up to the top of the mountains, to the inmost parts of Lebanon; its tall cedars will be cut down, and the best trees of its woods; I will come up into his highest places, into his thick woods.
By your messengers you have defied the Lord, and have said, 'With the multitude of my chariots, I have come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down its tall cedars, and its choice fir trees; and I will enter into his farthest lodging place, the forest of his fruitful field.
Through your messengers you taunted the Sovereign Master,‘With my many chariots I climbed up the high mountains, the slopes of Lebanon. I cut down its tall cedars, and its best evergreens. I invaded its most remote regions, its thickest woods.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg, hun spotter deg. Jerusalems datter rister på hodet bak deg.
23Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
24Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste trakter. Jeg hogg ned dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg trengte inn til den ytterste grensen, til dens tette skog.»
21Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfru, datter Sion, forakter og spotter deg; datter Jerusalem rister på hodet bak deg.
22Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne hovmodig? Mot Israels Hellige.
8Ingen sedre i Guds hage kunne måle seg med det; sypresser kunne ikke lignes med dets grener, og platantrær var ikke som dets skudd. Intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
9Jeg gjorde det vakkert med mengden av dets grener, og alle Edens trær i Guds hage misunte det.
10Derfor, så sier Herren Gud: Fordi det raget høyt i vekst, satte toppen blant skyene, og hjertet ble hovmodig over sin høyde,
11overgav jeg det i hånden på en mektig blant folkene; han skal gjøre med det etter dets ondskap. Jeg drev det bort.
6For så sier Herren om Judas konges hus: Gilead er du for meg, Libanons topp. Men jeg vil gjøre deg til ørken, til byer uten innbyggere.
7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.
8Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss.
3Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»
4Om du gjør deg høy som ørnen, og om du legger redet ditt mellom stjernene, derfra vil jeg styrte deg ned, sier Herren.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg kreve oppgjør for frukten av hjertets hovmod hos kongen av Assur og for den stolte glansen i øynene hans.
13For han sa: Med min hånds kraft har jeg gjort det, og med min visdom, for jeg er forstandig. Jeg fjernet folkenes grenser, jeg plyndret deres skatter, og som en mektig har jeg støtt ned dem som satt.
1Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
2Klag, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Jamre dere, Basjans eiker, for den tette skogen er hogd ned.
13Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, høyere enn Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sette meg på samlingens fjell, lengst i nord.
14Jeg vil stige over skyenes høyder, gjøre meg lik Den Høyeste.
13mot alle Libanons høye og opphøyde sedrer og mot alle eikene i Basan,
3Se, Assur var et sedertre på Libanon, vakkert i greiner, med løvverk som ga skygge, høyt av vekst; toppen rakte opp blant skyene.
33Se, Herren, Allhærs Gud, hugger grenene av med skremmende kraft. De høye i vekst blir hogd ned, og de stolte blir ydmyket.
34Han hogger skogens kratt med jern, og Libanon faller ved en mektig.
16Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sedren og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg plukke en øm kvist og plante den på et høyt og kneisende fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener, bære frukt og bli til en mektig seder. Alle fugler, alt som har vinger, skal bo under den; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Alle markens trær skal forstå at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt; det friske treet tørker jeg, og det tørre treet lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
13Løven rev bytte nok til sine unger og kvalte for sine løvinner. Han fylte hulene sine med rov og hiene sine med opprevet kjøtt.
25Er det uten Herren at jeg har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
20Du sier: ‘Bare tomme ord! Råd og styrke til krigen.’ Nå: Hvem har du satt din lit til, siden du gjorde opprør mot meg?
12Og du skal vite at jeg er Herren. Jeg har hørt alle dine spottord som du sa mot Israels fjell: «De er lagt øde; de er gitt oss til å fortære.»
13Dere har gjort dere store mot meg med munnen og hopet opp ord mot meg; jeg har hørt det.
10Og nå, er det uten Herrens vilje jeg har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: «Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
11På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger, som du gjorde opprør mot meg med. For da tar jeg bort fra din midte dem som jubler i din stolthet, og du skal ikke mer gjøre deg stor på mitt hellige fjell.
17Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har uttalt ulykke over deg på grunn av ondskapen i Israels hus og Judas hus—fordi de gjorde dette for å gjøre meg vred ved å brenne røkelse for Baal.
16Ved din store handel ble ditt indre fylt av vold, og du syndet. Som noe vanhellig drev jeg deg bort fra Guds berg, og jeg gjorde ende på deg, du vernende kjerub, fra de glødende steiners midte.
17Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; din visdom fordervet du på grunn av din prakt. Til jorden kastet jeg deg; for kongers øyne gjorde jeg deg til et skue.
18Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, vanhelliget du dine helligdommer. Jeg lot ild bryte fram fra deg; den fortærte deg. Og jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som så deg.
31Se, jeg kommer over deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud; for dagen din er kommet, tiden da jeg straffer deg.
19Jeg vil støte deg bort fra din post, og fra din stilling skal han rive deg ned.
16Ved lyden av dets fall fikk jeg folkene til å skjelve, da jeg førte det ned til dødsriket, til dem som går ned i graven. I underverdenens land ble alle Edens trær trøstet, de utvalgte og de beste i Libanon, alle som drikker vann.
13Libanons herlighet skal komme til deg, sypress, platan og buksbom sammen, for å pryde stedet for min helligdom; og stedet for mine føtter vil jeg ære.
24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med fotsålene mine tørker jeg ut alle kanalene i Egypt.
5Jeg sier: Bare tomme ord – «råd og styrke til krig»! Nå, hvem har du satt din lit til siden du gjorde opprør mot meg?
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, lagt dem øde – og du skulle bli reddet?
2Menneskesønn, si til fyrsten i Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du sier: «Jeg er en gud; jeg sitter på Guds trone, midt ute i havet» – men du er et menneske og ikke Gud – og du gjør hjertet ditt lik Guds hjerte,
18Hvem lignet du i herlighet og i storhet blant Edens trær? Likevel ble du brakt ned sammen med Edens trær til underverdenens land; midt blant de uomskårne skal du ligge med dem som er drept med sverd. Dette er farao og hele hans mengde, sier Herren Gud.
13Se, jeg kommer over deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem vil komme ned mot oss, og hvem vil gå inn i våre boliger?
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?