Esekiel 31:8
Ingen sedre i Guds hage kunne måle seg med det; sypresser kunne ikke lignes med dets grener, og platantrær var ikke som dets skudd. Intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
Ingen sedre i Guds hage kunne måle seg med det; sypresser kunne ikke lignes med dets grener, og platantrær var ikke som dets skudd. Intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
Sedertrærne i Guds hage kunne ikke overskygge ham; sypressene var ikke som hans grener, og platantrærne var ikke som hans kvister; ikke noe tre i Guds hage var hans like i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke overskygge den; sypressene kunne ikke lignes med greinene hans, og platantrærne var ikke som sidegreinene hans. Ikke noe tre i Guds hage kunne måle seg med den i skjønnhet.
Sedrene i Guds hage kunne ikke skjule den. Sypressene lignet ikke dens greiner, og platantrærne var ikke som dens grener. Intet tre i Guds hage lignet den i skjønnhet.
Ingen sypress i Guds hage kan sammenlignes med den. Ingen einertrær kan måle seg med dens grener, og ingen platan kan sammenlignes med dens skyggefulle kvister. For ingen trær i Guds hage kan sammenlignes med den i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: sypressene var ikke som hans greiner, og kastanjetærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i hans skjønnhet.
Sedertreene i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne kunne ikke sammenlignes med greinene hans, og kastanjetrærne kunne ikke matche hans; intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med ham i skjønnhet.
Ingen seder i Guds hage kunne måle seg med dens skjønnhet, ingen furutrær liknet dens små grener, og kastanjetrærne var ikke som dens vakre grener; det fantes ingenting i Guds hage som kunne sammenlignes med den i skjønnhet.
Ingen sypresser i Guds hage kunne skjule det. Ingen einebusker kunne ligne dets greiner, og ingen plenet kunne ligne dens løvverk. Ingen tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne var ikke som hans greiner, og kastanjetrærne var ikke som hans grener; heller ikke noe annet tre i Guds hage var likt ham i sin skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
Sedertrær i Guds hage kunne ikke skjule den, sypresser var ikke lik dens grener, og platantrærne var ikke som dens skudd. Ingen trær i Guds hage kunne sammenlignes med dens prakt.
The cedars in God's garden could not rival it; the cypresses could not compare to its branches, and the plane trees were not like its boughs. No tree in the garden of God was equal to it in beauty.
Sypresser i Guds hage kunne ikke måle seg med den. Einer kunne ikke sammenlignes med dens greiner, og kastanjer var ikke som dens grener. Intet tre i Guds hage var lik den i skjønnhet.
Cederne i Guds Have formørkede ikke hans (ypperlige Anseelse), Fyrretræerne vare ikke at ligne ved hans (smaae) Grene, og Castanietræerne vare ikke som hans (skjønne) Grene; der var intet Træ i Guds Have ligt med ham i hans Deilighed.
The cedars in the garden of God could not hide him: the fir trees were not like his boughs, and the chesnut trees were not like his branches; nor any tree in the garden of God was like unto him in his beauty.
Sedertrærne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir trees were not like its boughs, and the chestnut trees were not like its branches; nor any tree in the garden of God was like it in beauty.
The cedars in the garden of God could not hide him: the fir trees were not like his boughs, and the chesnut trees were not like his branches; nor any tree in the garden of God was like unto him in his beauty.
Ingen seder i Guds hage kunne skjule den; grantrærne var ikke som dens greiner, og platantrærne var ikke som dens grener; og intet tre i Guds hage var som den i skjønnhet.
Ingen sypresser i Guds hage kunne skjule den, ingen einer kunne matche dens grener, og ingen kastanjetrær kunne sammenlignes med dens greiner, ingen trær i Guds hage kunne ligne den i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule den; grantrærne lignet ikke dens grener, og platantrærne var ikke som dens greiner; ingen trær i Guds hage var like den i skjønnhet.
Ingen sedertrær var likt det i Guds have; grantrærne var ikke som dets grener, og platantrærne var som ingenting i sammenligning med dets armer; intet tre i Guds have var så vakkert.
no Cedre tre might hyde him. In the pleasaut garden of God, there was no Fyrre tre like his brauches, the playne trees were not like ye bowes of him. All the trees in the garden off God might not be copared vnto him in his beuty:
The cedars in the garden of God coulde not hide him: no firre tree was like his branches, and the chessenut trees were not like his boughes: all the trees in the garden of God were not like vnto him in his beautie.
No Cedar tree might hyde hym in the garden of God, there was no fyrre trees like his braunches, the chestnut trees were not like the bowes of him: all the trees in the garden of God, might not be compared vnto him in his beautie.
The cedars in the garden of God could not hide him: the fir trees were not like his boughs, and the chesnut trees were not like his branches; nor any tree in the garden of God was like unto him in his beauty.
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir trees were not like its boughs, and the plane trees were not as its branches; nor was any tree in the garden of God like it in its beauty.
Cedars have not hid him in the garden of God, Firs have not been like unto his boughs, And chesnut-trees have not been as his branches, No tree in the garden of God hath been like unto him in his beauty,
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir-trees were not like its boughs, and the plane-trees were not as its branches; nor was any tree in the garden of God like unto it in its beauty.
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir-trees were not like its boughs, and the plane-trees were not as its branches; nor was any tree in the garden of God like unto it in its beauty.
No cedars were equal to it in the garden of God; the fir-trees were not like its branches, and plane-trees were as nothing in comparison with its arms; no tree in the garden of God was so beautiful.
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir trees were not like its boughs, and the plane trees were not as its branches; nor was any tree in the garden of God like it in its beauty.
The cedars in the garden of God could not eclipse it, nor could the fir trees match its boughs; the plane trees were as nothing compared to its branches; no tree in the garden of God could rival its beauty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jeg gjorde det vakkert med mengden av dets grener, og alle Edens trær i Guds hage misunte det.
10Derfor, så sier Herren Gud: Fordi det raget høyt i vekst, satte toppen blant skyene, og hjertet ble hovmodig over sin høyde,
3Se, Assur var et sedertre på Libanon, vakkert i greiner, med løvverk som ga skygge, høyt av vekst; toppen rakte opp blant skyene.
4Vann gjorde det stort, dypet lot det vokse. Dets elver rant rundt plantestedet, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken.
5Derfor ble det høyere enn alle trærne på marken. Grenene ble mange, og skuddene strakte seg langt, for det fikk rikelig med vann da det strakte seg ut.
6I dets grener bygde alle himmelens fugler reder, under dets skudd fødte alle markens dyr, og i skyggen av det bodde mange folkeslag.
7Det var vakkert i sin storhet, med lange grener, for roten stod ved rike vann.
10Du ryddet plass for den; du lot den slå dype røtter, og den fylte landet.
11Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som de mektige sedrene.
12Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
13På den felte stammen skal alle himmelens fugler slå seg ned, og alle markens dyr holder til blant grenene.
14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
15Så sier Herren Gud: Den dagen det gikk ned til dødsriket, skapte jeg sorg; jeg dekket dypet over det, jeg holdt tilbake dets elver, og de mange vann ble stengt inne. Jeg mørkla Libanon for dets skyld, og alle markens trær visnet over det.
16Ved lyden av dets fall fikk jeg folkene til å skjelve, da jeg førte det ned til dødsriket, til dem som går ned i graven. I underverdenens land ble alle Edens trær trøstet, de utvalgte og de beste i Libanon, alle som drikker vann.
11Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene! Riv av løvet og strø frukten! La dyrene flykte fra under det og fuglene fra grenene!
12Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med bånd av jern og bronse i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del sammen med dyrene i jordens gress.
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå dype røtter som på Libanon.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sedren og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg plukke en øm kvist og plante den på et høyt og kneisende fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener, bære frukt og bli til en mektig seder. Alle fugler, alt som har vinger, skal bo under den; i skyggen av dens greiner skal de bo.
20At kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det! Men la stumpen med røttene stå igjen i jorden, bundet med jern- og bronsebånd i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del med markens dyr, til sju tider går over ham,
21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre, kongen.
16Herren lar trærne mettes, Libanons sedrer som han har plantet.
8Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss.
16Han står grønn i solskinn; over hagen skyter skuddet hans fram.
17Røttene hans slynger seg over steinhaugen, den ser etter et sted mellom steinene.
14Han hugger seg sedrer, tar en sypress og en eik, han velger ut for seg blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.
11Hun fikk sterke staver, til septer for herskere. Hennes vekst ruvet over de tette grenene, og den ble synlig i sin høyde, med mange grener.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!
6De er som daler som brer seg ut, som hager ved en elv, som aloetrær Herren har plantet, som sedrer ved vann.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.
3Du skal si: Så sier Herren Gud: Den store ørnen med store vinger, lange svingfjær og en fyldig, brokefarget fjærdrakt kom til Libanon og tok toppen av sedertreet.
4Den knep av det øverste av de unge skuddene, brakte det til landet Kanaan og satte det i en kjøpmanns by.
5Han tok noe av landets sæd og plantet det på åkermark; han satte det ved rikelig med vann og plantet det som en pil.
6Det skjøt opp og ble til en utbredt vinranke, lav av vekst; rankene vendte seg mot ham, og røttene var under den. Den ble til en vinranke, den satte skudd og skjøt ut grener.
17Bjelkene i huset vårt er sedertre, våre sperrer er av sypress.
13mot alle Libanons høye og opphøyde sedrer og mot alle eikene i Basan,
8En gang gikk trærne av sted for å salve seg en konge over seg. De sa til oliventreet: «Hersk over oss!»
9Men oliventreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min olje, som ved meg ærer Gud og mennesker, og fare omkring for å svaie over trærne?»
10Da sa trærne til fikentreet: «Kom du og hersk over oss!»
11Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt og fare omkring for å svaie over trærne?»
24Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste trakter. Jeg hogg ned dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg trengte inn til den ytterste grensen, til dens tette skog.»
9Herren Gud lot av jorden vokse fram alle slags trær som er vakre å se på og gode å spise av; midt i hagen stod livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
9så skyter det knopper ved duften av vann og setter grener som et nyplantet tre.
29For dere skal skamme dere over eiketrærne som dere hadde lyst til, og bli til skamme for hagene dere valgte.
19Min rot strakte seg mot vann, og duggen ble liggende på min gren om natten.
19I ørkenen vil jeg sette sedertre, akasie, myrt og oliventre; i ødemarken planter jeg sypress, platan og buksbom, alle sammen.
8Den var plantet i god jord, ved mye vann, for å sette grener og bære frukt, for å bli en prektig vinranke.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender røttene ut mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, og bladene er grønne. I tørkeåret engster det seg ikke og slutter ikke å bære frukt.