Esekiel 31:7
Det var vakkert i sin storhet, med lange grener, for roten stod ved rike vann.
Det var vakkert i sin storhet, med lange grener, for roten stod ved rike vann.
Slik ble han prektig i sin storhet, ved lengden på sine grener; for roten hans stod ved store vann.
Den var vakker i sin storhet, med langstrakte greiner; for roten stod ved store vann.
Slik var den vakker i sin storhet, i lengden av sine grener, for dens rot var ved de store vannene.
Den ble vakker i sin storhet og på grunn av lengden på dens greiner, fordi dens røtter strakte seg dypt ned i vannet.
Således var han vakker i sin storhet, i lengden av sine greiner, for hans rot var ved store vann.
Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av greinene; for roten hans var ved store vann.
Så den var vakker på grunn av sin storhet, med sine lange grener, for røttene nådde det rikelige vannet.
Det var vakkert i sin storhet, med lange grener, fordi dets røtter strakte seg til rikelig vann.
Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av sine greiner: for hans rot var ved store vann.
Slik var han praktfull i sin storhet, med lange grener, for hans rot lå ved mektige vann.
Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av sine greiner: for hans rot var ved store vann.
Den var vakker i sin storhet med sine lange grener, for dens røtter strakte seg til mye vann.
It was majestic in its size, with long branches, because its roots reached abundant waters.
Den ble vakker i sin storhet og i sine lange greiner, for dens røtter nådde til mye vann.
Saa var han deilig ved sin Storhed, ved sine lange Grene; thi hans Rod var hos meget Vand.
Thus was he fair in his greatness, in the length of his branches: for his root was by great waters.
Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av sine grener, for hans rot var ved store vann.
Thus it was beautiful in its greatness, in the length of its branches, for its root was by great waters.
Thus was he fair in his greatness, in the length of his branches: for his root was by great waters.
Slik var den vakker i sin storhet, i lengden av sine greiner; for dens rot var ved mange vann.
Den er vakker i sin storhet, med lange greiner, for dens røtter når dypt til de store vann.
Den var vakker i sin storhet, lengden av dens grener; for dens rot var ved mye vann.
Så det var vakkert, så høyt og med sine grener så lange, for dets rot var ved store vann.
Thus was it fair in its greatness, in the length of its branches; for its root was by many waters.
Fayre and beutifull was he in his greatnesse, and in the length of his braunches, for his rote stode besyde greate waters:
Thus was he faire in his greatnesse, and in the length of his branches: for his roote was neere great waters.
Beautiful was he in his greatnesse, and in the length of his braunches: for his roote stoode beside great waters.
Thus was he fair in his greatness, in the length of his branches: for his root was by great waters.
Thus was it beautiful in its greatness, in the length of its branches; for its root was by many waters.
And he is fair in his greatness, In the length of his thin shoots, For his root hath been by great waters.
Thus was it fair in its greatness, in the length of its branches; for its root was by many waters.
Thus was it fair in its greatness, in the length of its branches; for its root was by many waters.
So it was beautiful, being so tall and its branches so long, for its root was by great waters.
Thus was it beautiful in its greatness, in the length of its branches; for its root was by many waters.
It was beautiful in its loftiness, in the length of its branches; for its roots went down deep to plentiful waters.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Se, Assur var et sedertre på Libanon, vakkert i greiner, med løvverk som ga skygge, høyt av vekst; toppen rakte opp blant skyene.
4Vann gjorde det stort, dypet lot det vokse. Dets elver rant rundt plantestedet, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken.
5Derfor ble det høyere enn alle trærne på marken. Grenene ble mange, og skuddene strakte seg langt, for det fikk rikelig med vann da det strakte seg ut.
6I dets grener bygde alle himmelens fugler reder, under dets skudd fødte alle markens dyr, og i skyggen av det bodde mange folkeslag.
8Ingen sedre i Guds hage kunne måle seg med det; sypresser kunne ikke lignes med dets grener, og platantrær var ikke som dets skudd. Intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
9Jeg gjorde det vakkert med mengden av dets grener, og alle Edens trær i Guds hage misunte det.
10Derfor, så sier Herren Gud: Fordi det raget høyt i vekst, satte toppen blant skyene, og hjertet ble hovmodig over sin høyde,
9En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.
10Du ryddet plass for den; du lot den slå dype røtter, og den fylte landet.
11Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som de mektige sedrene.
12Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
13På den felte stammen skal alle himmelens fugler slå seg ned, og alle markens dyr holder til blant grenene.
14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
15Så sier Herren Gud: Den dagen det gikk ned til dødsriket, skapte jeg sorg; jeg dekket dypet over det, jeg holdt tilbake dets elver, og de mange vann ble stengt inne. Jeg mørkla Libanon for dets skyld, og alle markens trær visnet over det.
10Jeg så i synene i mitt hode på mitt leie, og se: En hellig vokter steg ned fra himmelen.
11Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene! Riv av løvet og strø frukten! La dyrene flykte fra under det og fuglene fra grenene!
12Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med bånd av jern og bronse i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del sammen med dyrene i jordens gress.
20At kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det! Men la stumpen med røttene stå igjen i jorden, bundet med jern- og bronsebånd i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del med markens dyr, til sju tider går over ham,
21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre, kongen.
16Herren lar trærne mettes, Libanons sedrer som han har plantet.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sedren og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg plukke en øm kvist og plante den på et høyt og kneisende fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener, bære frukt og bli til en mektig seder. Alle fugler, alt som har vinger, skal bo under den; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Alle markens trær skal forstå at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt; det friske treet tørker jeg, og det tørre treet lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
3Du skal si: Så sier Herren Gud: Den store ørnen med store vinger, lange svingfjær og en fyldig, brokefarget fjærdrakt kom til Libanon og tok toppen av sedertreet.
4Den knep av det øverste av de unge skuddene, brakte det til landet Kanaan og satte det i en kjøpmanns by.
5Han tok noe av landets sæd og plantet det på åkermark; han satte det ved rikelig med vann og plantet det som en pil.
6Det skjøt opp og ble til en utbredt vinranke, lav av vekst; rankene vendte seg mot ham, og røttene var under den. Den ble til en vinranke, den satte skudd og skjøt ut grener.
7Det var også en annen stor ørn med store vinger og rik fjærdrakt. Da bøyde denne vinranken røttene sine mot ham og skjøt rankene sine ut til ham for å få vann fra bedene der den var plantet.
8Den var plantet i god jord, ved mye vann, for å sette grener og bære frukt, for å bli en prektig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Vil den trives? Vil ikke han rive opp røttene, skjære av frukten og la den tørke så alle spirende skudd visner? Det trengs verken sterk arm eller mye folk for å dra den opp fra røttene.
11Hun fikk sterke staver, til septer for herskere. Hennes vekst ruvet over de tette grenene, og den ble synlig i sin høyde, med mange grener.
6De er som daler som brer seg ut, som hager ved en elv, som aloetrær Herren har plantet, som sedrer ved vann.
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå dype røtter som på Libanon.
7Skuddene hans skal bre seg; hans prakt skal være som oliventreet, og hans duft som Libanon.
19Min rot strakte seg mot vann, og duggen ble liggende på min gren om natten.
14Han hugger seg sedrer, tar en sypress og en eik, han velger ut for seg blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.
16Han står grønn i solskinn; over hagen skyter skuddet hans fram.
17Røttene hans slynger seg over steinhaugen, den ser etter et sted mellom steinene.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender røttene ut mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, og bladene er grønne. I tørkeåret engster det seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
9så skyter det knopper ved duften av vann og setter grener som et nyplantet tre.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!
8Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss.
22Lotustrærne dekker den med sin skygge; viertrær ved bekken omkranser den.
3Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann, som bærer frukt i rett tid; bladene visner ikke. Alt han gjør, lykkes.
17Bjelkene i huset vårt er sedertre, våre sperrer er av sypress.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.
13mot alle Libanons høye og opphøyde sedrer og mot alle eikene i Basan,
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
12Mitt øye ser på dem som ligger på lur etter meg; mine ører skal høre om dem som reiser seg mot meg, de onde.