Esekiel 31:9
Jeg gjorde det vakkert med mengden av dets grener, og alle Edens trær i Guds hage misunte det.
Jeg gjorde det vakkert med mengden av dets grener, og alle Edens trær i Guds hage misunte det.
Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
Jeg gjorde den vakker med mengden av greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte den.
Jeg hadde gjort den vakker med mengden av dens grener, så alle Edens trær i Guds hage misunnet den.
Jeg gjorde den vakker med mange grener; alle trærne i Edens hage misunte dens prakt.
Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans greiner, slik at alle trærne i Eden, i Guds hage, misunnet ham.
Jeg gjorde ham vakker med mengden av greinene, slik at alle trærne i Eden, som var i Guds hage, misunnet ham.
Jeg gjorde den vakker med sine mange grener, og alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte den.
Jeg gjorde det vakkert med mange grener, og alle Edens trær, i Guds hage, var sjalu på det.
Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av sine greiner: slik at alle trærne i Eden, det som var i Guds hage, misunte ham.
Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av hans grener, slik at alle Edens trær i Guds hage misunte ham.
Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av sine greiner: slik at alle trærne i Eden, det som var i Guds hage, misunte ham.
Jeg gjorde den vakker med sine mange grener, og alle Edens trær som var i Guds hage, misunte den.
I made it beautiful with its many branches, and all the trees of Eden, which were in the garden of God, envied it.
Jeg gjorde den vakker med mange greiner, og alle trær i Eden, som var i Guds hage, misunte den.
Jeg gjorde ham deilig med sine mange Grene, og alle Edens Træer, som vare i den Guds Have, bare Avind imod ham.
I have made him fair by the multitude of his branches: so that all the trees of Eden, that were in the garden of God, envied him.
Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
I made it beautiful by the multitude of its branches, so that all the trees of Eden, that were in the garden of God, envied it.
I have made him fair by the multitude of his branches: so that all the trees of Eden, that were in the garden of God, envied him.
Jeg gjorde den vakker ved mengden av dens greiner, slik at alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte den.
Jeg gjorde den vakker med mange tynne grener, og alle trærne i Eden misunner den, de som er i Guds hage.
Jeg gjorde den vakker med mengden av dens grener, slik at alle trærne i Eden, i Guds hage, misunte den.
Jeg gjorde det vakkert med dets mengde av grener: så alle trærne i Guds have var fulle av misunnelse mot det.
so fayre and goodly had I made him with the multitude of his braunches: In so moch, yt all the trees in the pleasaut garde of God, had envye at hi.
I made him faire by the multitude of his branches: so that all the trees of Eden, that were in the garden of God, enuied him.
I made him faire with the multitude of his braunches: insomuch that all the trees in the pleasaunt garden of God had enuie at hym.
I have made him fair by the multitude of his branches: so that all the trees of Eden, that [were] in the garden of God, envied him.
I made it beautiful by the multitude of its branches, so that all the trees of Eden, that were in the garden of God, envied it.
Fair I have made him in the multitude of his thin shoots, And envy him do all trees of Eden that `are' in the garden of God.
I made it fair by the multitude of its branches, so that all the trees of Eden, that were in the garden of God, envied it.
I made it fair by the multitude of its branches, so that all the trees of Eden, that were in the garden of God, envied it.
I made it beautiful with its mass of branches: so that all the trees in the garden of God were full of envy of it.
I made it beautiful by the multitude of its branches, so that all the trees of Eden, that were in the garden of God, envied it.
I made it beautiful with its many branches; all the trees of Eden, in the garden of God, envied it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Se, Assur var et sedertre på Libanon, vakkert i greiner, med løvverk som ga skygge, høyt av vekst; toppen rakte opp blant skyene.
4Vann gjorde det stort, dypet lot det vokse. Dets elver rant rundt plantestedet, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken.
5Derfor ble det høyere enn alle trærne på marken. Grenene ble mange, og skuddene strakte seg langt, for det fikk rikelig med vann da det strakte seg ut.
6I dets grener bygde alle himmelens fugler reder, under dets skudd fødte alle markens dyr, og i skyggen av det bodde mange folkeslag.
7Det var vakkert i sin storhet, med lange grener, for roten stod ved rike vann.
8Ingen sedre i Guds hage kunne måle seg med det; sypresser kunne ikke lignes med dets grener, og platantrær var ikke som dets skudd. Intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
10Derfor, så sier Herren Gud: Fordi det raget høyt i vekst, satte toppen blant skyene, og hjertet ble hovmodig over sin høyde,
11overgav jeg det i hånden på en mektig blant folkene; han skal gjøre med det etter dets ondskap. Jeg drev det bort.
12Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
13På den felte stammen skal alle himmelens fugler slå seg ned, og alle markens dyr holder til blant grenene.
14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
15Så sier Herren Gud: Den dagen det gikk ned til dødsriket, skapte jeg sorg; jeg dekket dypet over det, jeg holdt tilbake dets elver, og de mange vann ble stengt inne. Jeg mørkla Libanon for dets skyld, og alle markens trær visnet over det.
16Ved lyden av dets fall fikk jeg folkene til å skjelve, da jeg førte det ned til dødsriket, til dem som går ned i graven. I underverdenens land ble alle Edens trær trøstet, de utvalgte og de beste i Libanon, alle som drikker vann.
9En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.
10Du ryddet plass for den; du lot den slå dype røtter, og den fylte landet.
11Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som de mektige sedrene.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sedren og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg plukke en øm kvist og plante den på et høyt og kneisende fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener, bære frukt og bli til en mektig seder. Alle fugler, alt som har vinger, skal bo under den; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Alle markens trær skal forstå at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt; det friske treet tørker jeg, og det tørre treet lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
11Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene! Riv av løvet og strø frukten! La dyrene flykte fra under det og fuglene fra grenene!
12Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med bånd av jern og bronse i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del sammen med dyrene i jordens gress.
11Hun fikk sterke staver, til septer for herskere. Hennes vekst ruvet over de tette grenene, og den ble synlig i sin høyde, med mange grener.
16Han står grønn i solskinn; over hagen skyter skuddet hans fram.
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå dype røtter som på Libanon.
20At kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det! Men la stumpen med røttene stå igjen i jorden, bundet med jern- og bronsebånd i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del med markens dyr, til sju tider går over ham,
21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre, kongen.
14Han hugger seg sedrer, tar en sypress og en eik, han velger ut for seg blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.
4Den knep av det øverste av de unge skuddene, brakte det til landet Kanaan og satte det i en kjøpmanns by.
5Han tok noe av landets sæd og plantet det på åkermark; han satte det ved rikelig med vann og plantet det som en pil.
6Det skjøt opp og ble til en utbredt vinranke, lav av vekst; rankene vendte seg mot ham, og røttene var under den. Den ble til en vinranke, den satte skudd og skjøt ut grener.
9Men oliventreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min olje, som ved meg ærer Gud og mennesker, og fare omkring for å svaie over trærne?»
10Da sa trærne til fikentreet: «Kom du og hersk over oss!»
11Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt og fare omkring for å svaie over trærne?»
9Herren Gud lot av jorden vokse fram alle slags trær som er vakre å se på og gode å spise av; midt i hagen stod livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
8Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss.
16Herren lar trærne mettes, Libanons sedrer som han har plantet.
8Den var plantet i god jord, ved mye vann, for å sette grener og bære frukt, for å bli en prektig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Vil den trives? Vil ikke han rive opp røttene, skjære av frukten og la den tørke så alle spirende skudd visner? Det trengs verken sterk arm eller mye folk for å dra den opp fra røttene.
24Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste trakter. Jeg hogg ned dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg trengte inn til den ytterste grensen, til dens tette skog.»
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.
19Min rot strakte seg mot vann, og duggen ble liggende på min gren om natten.
16Et grønt oliventre, vakkert i frukt og form—slik kalte Herren deg. Ved lyden av en mektig larm tente han ild på det, og dets greiner ble brutt.
29For dere skal skamme dere over eiketrærne som dere hadde lyst til, og bli til skamme for hagene dere valgte.
7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
9så skyter det knopper ved duften av vann og setter grener som et nyplantet tre.
18Hvem lignet du i herlighet og i storhet blant Edens trær? Likevel ble du brakt ned sammen med Edens trær til underverdenens land; midt blant de uomskårne skal du ligge med dem som er drept med sverd. Dette er farao og hele hans mengde, sier Herren Gud.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
35Jeg så en ugudelig og voldsom mann som bredte seg som et frodig, grønt tre.
5Jeg anla hager og parker og plantet i dem alle slags frukttrær.