2 Kongebok 19:21
Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfru, datter Sion, forakter og spotter deg; datter Jerusalem rister på hodet bak deg.
Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfru, datter Sion, forakter og spotter deg; datter Jerusalem rister på hodet bak deg.
Dette er ordet Herren har talt om ham: Jomfru, datter Sion, har foraktet deg og ledd deg til håns; datteren Jerusalem har ristet på hodet av deg.
Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
Dette er det ord HERREN har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, spotter deg. Jerusalems datter ryster på hodet bak deg.
Dette er det ordet Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, forakter deg og håner deg, Jerusalems datter rister på hodet etter deg.'
Dette er ordet som Herren har talt mot ham: «Jomfruen, Sions datter, forakter deg, spotter deg. Jerusalems datter rister sitt hode etter deg.»
Dette er ordet som Herren har talt om ham; datteren av Sion har foraktet deg og ledd av deg; datteren av Jerusalem har ristet på hodet mot deg.
Dette er ordet Herren har talt mot ham: Jomfruen, datter Sion, forakter deg, hun håner deg. Datter Jerusalem rister på hodet etter deg.
«Dette er det ord Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg, ledd av deg. Jerusalems datter har ristet på hodet etter deg.'»
«Dette er ordet som Herren har talt om ham; Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg og ledd av deg; Jerusalems datter har ristet på hodet mot deg.»
Dette er ordet HERREN har uttalt om ham: Jomfruen, Zions datter, har foraktet deg og ledd av deg, og Jerusalems datter har ristet på hodet av deg.
«Dette er ordet som Herren har talt om ham; Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg og ledd av deg; Jerusalems datter har ristet på hodet mot deg.»
Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og håner deg. Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
This is the word that the Lord has spoken against him: 'The Virgin Daughter Zion despises you and mocks you; the Daughter Jerusalem tosses her head at you as you flee.'
Dette er ordet Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, datter Sion, forakter deg og spotter deg; datter Jerusalem rister på hodet etter deg.
Dette er det Ord, som Herren haver talet imod ham: Jomfruen, Zions Datter, hun foragter dig (og) bespotter dig, Jerusalems Datter ryster Hovedet efter dig.
This is the word that the LORD hath spoken concerning him; The virgin the daughter of Zion hath despised thee, and laughed thee to scorn; the daughter of Jerusalem hath shaken her head at thee.
Dette er ordet Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, håner deg; Jerusalems datter rister på hodet bak deg.
This is the word that the LORD has spoken concerning him; The virgin, the daughter of Zion, has despised you and laughed you to scorn; the daughter of Jerusalem has shaken her head at you.
This is the word that the LORD hath spoken concerning him; The virgin the daughter of Zion hath despised thee, and laughed thee to scorn; the daughter of Jerusalem hath shaken her head at thee.
Dette er det ord som Herren har talt mot ham: Sions jomfrudatter forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
'Dette er ordet Herren har talt om ham: Jomfrudatteren av Sion forakte deg og ler av deg. Datteren av Jerusalem rister på hodet bak deg.'
Dette er ordet Herren har talt om ham: Jomfrudatteren av Sion har foraktet deg og ledd av deg; datteren av Jerusalem har rystet sitt hode mot deg.
Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfrudatteren Sion forakter og håner deg, datteren av Jerusalem rister på hodet etter deg.
This is it that the LORDE hath spoken agaynst him: He hath despysed ye and mocked the O virgin thou doughter Sion: he hath shake his heade at the O doughter Ierusalem.
This is the worde that the Lord hath spoken against him, O Virgine, daughter of Zion, he hath despised thee, and laughed thee to scorne: O daughter of Ierusalem, he hath shaken his head at thee.
This is therefore the worde that the Lorde hath sayd of him: The virgin, euen the daughter of Sion hath despised thee, and laughed thee to scorne O thou king of Assyria, the daughter of Hierusalem hath shaken her head at thee.
This [is] the word that the LORD hath spoken concerning him; The virgin the daughter of Zion hath despised thee, [and] laughed thee to scorn; the daughter of Jerusalem hath shaken her head at thee.
This is the word that Yahweh has spoken concerning him: The virgin daughter of Zion has despised you and ridiculed you; the daughter of Jerusalem has shaken her head at you.
this `is' the word that Jehovah spake concerning him: `Trampled on thee -- laughed at thee, Hath the virgin daughter of Zion Behind thee shaken the head -- Hath the daughter of Jerusalem?
This is the word that Jehovah hath spoken concerning him: The virgin daughter of Zion hath despised thee and laughed thee to scorn; the daughter of Jerusalem hath shaken her head at thee.
This is the word that Jehovah hath spoken concerning him: The virgin daughter of Zion hath despised thee and laughed thee to scorn; the daughter of Jerusalem hath shaken her head at thee.
This is the word which the Lord has said about him: In the eyes of the virgin daughter of Zion you are shamed and laughed at; the daughter of Jerusalem has made sport of you.
This is the word that Yahweh has spoken concerning him: "The virgin daughter of Zion has despised you and ridiculed you. The daughter of Jerusalem has shaken her head at you.
This is what the LORD says about him:“The virgin daughter Zion despises you, she makes fun of you; Daughter Jerusalem shakes her head after you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du ba til meg om Sanherib, Assyrias konge, har jeg hørt.
22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg, hun spotter deg. Jerusalems datter rister på hodet bak deg.
23Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
22Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne hovmodig? Mot Israels Hellige.
23Gjennom dine sendebud har du hånet Herren. Du sa: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg dratt opp til fjellenes topper, til Libanons ytterste trakter. Jeg vil hogge ned dets høye sedrer og dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets fjerneste hvilesteder, til dets frodige skog.’
15Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?
10«Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når han sier: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.’
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, lagt dem øde – og du skulle bli reddet?
16Herren sier: Fordi Sions døtre er hovmodige og går med strakt hals og med lokkende øyne, tripper de av sted og lar ankelsmykkene klirre med føttene.
17Derfor skal Herren slå Sions døtres isse med skurv, Herren vil blottlegge deres skam.
13Derfor sier Herren: Spør blant folkene: Hvem har hørt slikt? En grufull ting har jomfruen Israel gjort.
6Han sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
20Da sendte Jesaja, sønn av Amos, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt bønnen du ba til meg angående Sankerib, Assyrias konge.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg kreve oppgjør for frukten av hjertets hovmod hos kongen av Assur og for den stolte glansen i øynene hans.
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
32Enda i dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
7Men jeg er en mark og ikke en mann, til spott for mennesker og foraktet av folket.
11Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.
14Derfor, hør Herrens ord, dere spottere, dere som hersker over dette folket i Jerusalem!
14Sønnene av dem som undertrykte deg, skal komme til deg bøyde; alle som foraktet deg, skal kaste seg ned ved dine føtters såler. De skal kalle deg Herrens by, Sion, Israels Helliges by.
15I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som gikk forbi, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges menn har spottet meg med.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som hedret henne, forakter henne, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
17Herren har gjort det han hadde bestemt; han fullbyrdet sitt ord, det han hadde befalt fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han opphøyet dine motstanderes horn.
3De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med trengsel, refs og hån. Barna er kommet til fødsel, men det finnes ikke kraft til å føde.»
16Bøy øret ditt, Herre, og hør! Åpn øynene dine, Herre, og se! Hør ordene fra Sankerib, som han har sendt for å håne den levende Gud.
15Herren har forkastet alle mine mektige i mitt indre; han kalte sammen en høytid mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket vinpressen over jomfruen, Judas datter.
17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.
57Før din ondskap ble avslørt – som på tiden da du ble hånet av Arams døtre og alle hennes naboer, og av filisterdøtrene som foraktet deg fra alle kanter.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
10Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: «Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»
11Du har jo hørt hva assyrerkongene har gjort med alle land: lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
32Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke møte den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
1Hvordan Herren i sin vrede har gjort Sions datter mørk! Han kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden; på sin vredes dag kom han ikke sin fotskammel i hu.
8Se, de lar munnen flomme over, sverd er på leppene deres, for «hvem hører?»
14Bryt ut i jubel, Sions datter! Rop av glede, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
15For se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant mennesker.
27Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For hver gang du talte om ham, ristet du på hodet.
2Rist støvet av deg, reis deg, sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene fra halsen din, du fangne Sions datter.
11På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger, som du gjorde opprør mot meg med. For da tar jeg bort fra din midte dem som jubler i din stolthet, og du skal ikke mer gjøre deg stor på mitt hellige fjell.
3De sa til ham: Slik sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, refselse og hån. For barna er kommet helt til fødselen, men det finnes ikke kraft til å føde.
1Det ordet som Jesaja, sønn av Amos, så i et syn om Juda og Jerusalem.
19Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen i Assyria: Hva er dette for tillit som du stoler på?
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle plagene som har rammet den.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
5Både de nærmeste og de fjerneste skal håne deg, du med vanry og stor uro.