Jesaja 52:2

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Rist støvet av deg, reis deg, sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene fra halsen din, du fangne Sions datter.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 51:45 : 45 Gå ut av henne, mitt folk! Berg hver og en sitt liv fra Herrens brennende vrede.
  • Jer 51:50 : 50 Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted og bli ikke stående! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem stige dere på hjertet.
  • Sak 2:6 : 6 Jeg sa: Hvor går du? Han svarte meg: For å måle Jerusalem, for å se hvor bred den er og hvor lang den er.
  • Luk 4:18 : 18 Herrens Ånd er over meg, fordi han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å lege dem som har et knust hjerte, for å forkynne frigivelse for fanger og syn for blinde, for å sende de undertrykte ut i frihet,
  • Luk 21:24 : 24 De skal falle for sverdets egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal tråkkes ned av hedningene inntil hedningenes tider er fullført.
  • Jes 3:26 : 26 Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
  • Jes 29:4 : 4 Du skal bli brakt ned; fra jorden skal du tale, og fra støvet blir dine ord dempet. Din røst skal lyde fra jorden som fra en dødningemaner, og fra støvet skal dine ord hviske.
  • Jes 51:14 : 14 Fangen skal snart bli løst; han skal ikke dø og gå i gropen, og han skal ikke mangle sitt brød.
  • Jes 61:1 : 1 Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige. Han har sendt meg for å forbinde dem som har et knust hjerte, for å utrope frihet for fangene og løslatelse for de bundne.
  • Jer 51:6 : 6 Flykt ut fra Babylon, berg hver og en sitt liv! Bli ikke revet med i hennes skyld, for dette er hevnens tid for Herren; han gjengjelder henne fullt ut.
  • Jes 51:23 : 23 Og jeg gir den i hånden på dem som plaget deg, som sa til deg: «Bøy deg, så vi kan gå over!» Du gjorde ryggen din lik jorden, som en gate for dem som passerer.
  • Jes 49:21 : 21 Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg var barnløs og ensom, bortført og forvist? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor var de da?
  • Åp 18:4 : 4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen som sa: Dra ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder, og så dere ikke får del i hennes plager.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Våkn opp, våkn opp! Kle deg i din styrke, Sion. Ta på deg dine vakre klær, Jerusalem, du hellige by! For aldri mer skal uomskårne og urene komme inn i deg.

  • Sak 2:6-7
    2 vers
    79%

    6Jeg sa: Hvor går du? Han svarte meg: For å måle Jerusalem, for å se hvor bred den er og hvor lang den er.

    7Se, engelen som talte med meg, gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham.

  • 17Våkn opp, våkn opp, reis deg, Jerusalem, du som drakk fra Herrens hånd vredens beger, skålen for fortumling; du drakk, du tømte den.

  • 77%

    7Hvor vakre de er på fjellene, føttene til den som kommer med godt budskap og forkynner fred, som bærer bud om noe godt og forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er konge.

    8Hør! Dine vaktmenn løfter røsten, de jubler sammen; for med egne øyne ser de Herren vende tilbake til Sion.

    9Bryt ut i jubel og syng sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.

  • 3For så sier Herren: Uten betaling ble dere solgt, og uten penger skal dere bli løst ut.

  • 75%

    8Og du, Flokktårn, Ofel, Sions datter! Til deg skal det komme; det første herredømmet skal komme, kongedømmet til Jerusalems datter.

    9Nå, hvorfor skriker du av nød? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått tapt, siden smerten griper deg som en kvinne i barnsnød?

    10Vri deg og stønn, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen og bo på marken; du skal komme til Babel. Der skal du bli berget, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.

    11Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»

  • 10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.

  • 14Bryt ut i jubel, Sions datter! Rop av glede, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!

  • 75%

    1Stig ned og sett deg i støvet, jomfru, Babylons datter! Sett deg på bakken uten trone, kaldeernes datter! For aldri mer skal de kalle deg fin og bortskjemt.

    2Ta møllesteinene og mal mel! Ta av sløret, løft kjortelens slep, blottlegg lårene, gå over elvene.

  • 9Stig opp på et høyt fjell, Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft den, vær ikke redd! Si til byene i Juda: Se, deres Gud!

  • 13Stå opp og tresk, Sions datter! For jeg gjør hornet ditt av jern og hovene dine av bronse; du skal knuse mange folkeslag. Jeg vier deres urettmessige vinning til Herren, og deres rikdom til Herren, hele jordens Herre.

  • 14Sønnene av dem som undertrykte deg, skal komme til deg bøyde; alle som foraktet deg, skal kaste seg ned ved dine føtters såler. De skal kalle deg Herrens by, Sion, Israels Helliges by.

  • 1Stå opp, bli lys! For ditt lys er kommet, og Herrens herlighet er gått opp over deg.

  • 17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.

  • 22Din skyld er gjort ende på, Sions datter; han vil ikke lenger føre deg i eksil. Din skyld har han straffet, Edoms datter; han har avslørt dine synder.

  • 16Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke!

  • 22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg, hun spotter deg. Jerusalems datter rister på hodet bak deg.

  • 10Opp, opp! Flykt fra landet i nord, sier Herren. For jeg har spredt dere til himmelens fire vinder, sier Herren.

  • 2Den vakre og bortskjemte, datter Sion, har jeg gjort lik en beitemark.

  • 13Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru, datter? For din ødeleggelse er stor som havet – hvem kan lege deg?

  • 14Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine onde planer få bo i ditt indre?

  • 21Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfru, datter Sion, forakter og spotter deg; datter Jerusalem rister på hodet bak deg.

  • 11Dra bort, dra bort, gå ut derfra! Rør ikke noe urent. Gå ut fra hennes midte, rens dere, dere som bærer Herrens kar.

  • 6Rop av fryd og juble, du som bor på Sion! For stor er Israels Hellige i din midte.

  • 10Stå opp og gå! For dette er ikke et hvilested; for urenhet ødelegger, ja, ødeleggelsen er hard.

  • 50Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted og bli ikke stående! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem stige dere på hjertet.

  • 8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som hedret henne, forakter henne, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.

  • 16Herren sier: Fordi Sions døtre er hovmodige og går med strakt hals og med lokkende øyne, tripper de av sted og lar ankelsmykkene klirre med føttene.

  • 2Hun er falt og reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sitt land, det finnes ingen som reiser henne opp.

  • 32Enda i dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.

  • 13Men du, Herren, troner til evig tid, ditt navn blir husket fra slekt til slekt.

  • 15Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?

  • 20Se Sion, vår høytidsby! Dine øyne skal se Jerusalem, en trygg bolig, et telt som ikke flyttes. Aldri i evighet skal pluggene rykkes opp, og ingen av alle tauene skal rives over.

  • 5Sitt stille og gå inn i mørket, kaldeernes datter! For aldri mer skal de kalle deg dronning over riker.

  • 2Se, jeg gjør Jerusalem til et rusens beger for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det ramme når beleiringen kommer mot Jerusalem.

  • 1For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig, før hennes rettferdighet går fram som lysglans og hennes frelse brenner som en fakkel.

  • 31For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og noen som slipper unna, fra Sions fjell. Herren, hærskarenes Gud, skal gjøre dette i brennende iver.

  • 4Herren skal vaske bort skitten fra Sions døtre og skylle bort Jerusalems blodskyld fra hennes indre med dommens ånd og med en ånd som brenner.

  • 8Den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg bryte åket som ligger på din nakke og rive av dine bånd. De skal ikke lenger tjene fremmede.

  • 12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.

  • 12Han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Reis deg, dra over til Kypros! Heller ikke der får du ro.

  • 2Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne: Hennes stridstid er fullført, hennes skyld er sonet. Fra Herrens hånd har hun fått dobbelt for alle sine synder.

  • 3Når Herren gir deg ro fra ditt slit og din uro og fra det harde trelldomsarbeidet som ble lagt på deg,