Jeremia 6:2

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Den vakre og bortskjemte, datter Sion, har jeg gjort lik en beitemark.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 1:8 : 8 Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en vakthytte i en agurkmark, som en by under beleiring.
  • Jer 4:31 : 31 For jeg hører en røst som hos en kvinne i barns nød, angst som hos en førstegangsfødende, Sions datters røst som gisper og brer ut hendene: «Ve meg! For min sjel går til grunne for morderne.»
  • Klag 2:1 : 1 Hvordan Herren i sin vrede har gjort Sions datter mørk! Han kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden; på sin vredes dag kom han ikke sin fotskammel i hu.
  • Klag 2:13 : 13 Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru, datter? For din ødeleggelse er stor som havet – hvem kan lege deg?
  • Jes 3:16-17 : 16 Herren sier: Fordi Sions døtre er hovmodige og går med strakt hals og med lokkende øyne, tripper de av sted og lar ankelsmykkene klirre med føttene. 17 Derfor skal Herren slå Sions døtres isse med skurv, Herren vil blottlegge deres skam.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 8Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en vakthytte i en agurkmark, som en by under beleiring.

  • 4Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærflokker med faner.

  • 76%

    16Herren sier: Fordi Sions døtre er hovmodige og går med strakt hals og med lokkende øyne, tripper de av sted og lar ankelsmykkene klirre med føttene.

    17Derfor skal Herren slå Sions døtres isse med skurv, Herren vil blottlegge deres skam.

  • 6Fra datter Sion er all hennes prakt gått bort. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite; uten kraft må de gå foran forfølgeren.

  • 3Mot henne kommer hyrder med flokkene sine; de slår opp telt rundt henne, hver beiter på sin plass.

  • 7Se, engelen som talte med meg, gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham.

  • 10Opp, opp! Flykt fra landet i nord, sier Herren. For jeg har spredt dere til himmelens fire vinder, sier Herren.

  • 74%

    9Én er hun, min due, min fullkomne, den eneste for sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne lykkelig; dronninger og medhustruer roste henne.

    10Hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærflokker med faner?

  • 74%

    7Den halte gjør jeg til en rest, og den som var drevet bort, til et mektig folk. Herren skal være konge over dem på Sions berg, fra nå av og til evig tid.

    8Og du, Flokktårn, Ofel, Sions datter! Til deg skal det komme; det første herredømmet skal komme, kongedømmet til Jerusalems datter.

  • 13Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru, datter? For din ødeleggelse er stor som havet – hvem kan lege deg?

  • 17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.

  • 14Bryt ut i jubel, Sions datter! Rop av glede, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!

  • 31For jeg hører en røst som hos en kvinne i barns nød, angst som hos en førstegangsfødende, Sions datters røst som gisper og brer ut hendene: «Ve meg! For min sjel går til grunne for morderne.»

  • 73%

    10Vri deg og stønn, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen og bo på marken; du skal komme til Babel. Der skal du bli berget, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.

    11Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»

  • 8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.

  • 10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.

  • 1Hvordan Herren i sin vrede har gjort Sions datter mørk! Han kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden; på sin vredes dag kom han ikke sin fotskammel i hu.

  • 71%

    23Bue og spyd griper de; grusomme er de og viser ingen miskunn. Røsten deres bruser som havet; på hester rir de, oppstilt som en mann til krig mot deg, datter Sion.

    24Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Trengsel har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.

  • 1Send lam som skatt til landets hersker, fra Sela, mot ørkenen, til Sions datters fjell.

  • 71%

    1Våkn opp, våkn opp! Kle deg i din styrke, Sion. Ta på deg dine vakre klær, Jerusalem, du hellige by! For aldri mer skal uomskårne og urene komme inn i deg.

    2Rist støvet av deg, reis deg, sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene fra halsen din, du fangne Sions datter.

  • 6Rop av fryd og juble, du som bor på Sion! For stor er Israels Hellige i din midte.

  • 6Hodet ditt er som Karmel, og håret på hodet ditt er som purpur; en konge er fanget i lokkene.

  • 15Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?

  • 22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg, hun spotter deg. Jerusalems datter rister på hodet bak deg.

  • 70%

    26Mitt folks datter, bind sekk omkring deg og velt deg i aske. Bær sorg som over en eneste sønn, gjør deg en bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.

    27Som prøver har jeg satt deg blant mitt folk, som en festning, så du skal kjenne og prøve deres vei.

  • 5Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, lik Kedars telt, som forhengene hos Salomo.

  • 2Fra Sion, fullendt i skjønnhet, stråler Gud fram.

  • 1Vend tilbake, vend tilbake, Sulammitten! Vend tilbake, vend tilbake, så vi kan få se på deg. Hva vil dere se hos Sulammitten? Som dansen i Mahanaim.

  • 2Den dagen skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og landets frukt til stolthet og prakt for dem som er sluppet unna i Israel.

  • 2Som en lilje blant torner er min kjæreste blant jentene.

  • 2Jeg samler alle folkeslagene mot Jerusalem til krig. Byen skal bli inntatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halvparten av byen skal gå i eksil, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.

  • 15I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som gikk forbi, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.

  • 6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Hugg trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal straffes; hele byen er full av undertrykkelse i sitt indre.

  • 1Ve dere som er sorgløse på Sion og trygge på Samarias fjell, dere utvalgte, de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til.

  • 4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter ligger øde; prestene hennes sukker; de unge kvinnene hennes sørger, og hun selv er fylt av bitterhet.

  • 1Og du, Betlehem Efrata, liten til å være blant Judas slekter: Fra deg skal det for meg komme en som skal være hersker i Israel. Hans opphav er fra gammel tid, fra evighets dager.

  • 19Hør ropet fra mitt folks datter, fra et land langt borte: «Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge der?» «Hvorfor har de provosert meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomheter?»

  • 6Skylden til mitt folks datter ble større enn synden i Sodoma, som ble omstyrtet i et øyeblikk uten at noen hender rørte ved den.

  • 2Zions dyrebare sønner, som var veid som rent gull – hvordan er de regnet som leirkar, et verk av pottemakerens hender!

  • 4Herren skal vaske bort skitten fra Sions døtre og skylle bort Jerusalems blodskyld fra hennes indre med dommens ånd og med en ånd som brenner.

  • 13Stå opp og tresk, Sions datter! For jeg gjør hornet ditt av jern og hovene dine av bronse; du skal knuse mange folkeslag. Jeg vier deres urettmessige vinning til Herren, og deres rikdom til Herren, hele jordens Herre.

  • 7Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markhindene: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke før den selv vil.