Jesaja 1:8
Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en vakthytte i en agurkmark, som en by under beleiring.
Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en vakthytte i en agurkmark, som en by under beleiring.
Og Sions datter står igjen som en hytte i en vingård, som et skur i en agurkåker, som en beleiret by.
Og Sions datter står igjen som en hytte i en vingård, som et skur på et agurkfelt, som en by under beleiring.
Sions datter er etterlatt som en hytte i en vingård, som et skur i en agurkaker, som en beleiret by.
Datteren av Sion er igjen som en hytte i en vingård, som en skur i hagen, som en beleiret by.
Zions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkåker, som en beleiret by.
Og Sions datter er blitt tilbake som et hus i en vingård, som et hus i et agurkfelt, som en beleiret by.
Zions datter står igjen som en hytte i en vingård, som en nattkvarter i en gresskarhage, som en beleiret by.
Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkåker, som en beleiret by.
Og Sions datter er tilbake som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkmark, som en beleiret by.
Sions datter står igjen som en liten hytte i en vingård, som en skjulplass i en agurkhage, som en beleiret by.
Og Sions datter er tilbake som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkmark, som en beleiret by.
Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som et hus i en agurkmark, som en beleiret by.
The daughter of Zion is left like a shelter in a vineyard, like a hut in a cucumber field, like a besieged city.
Sions datter er igjen som en løvhytte i en vingård, som en natthytte i en agurkmark, som en beleiret by.
(Men) Zions Datter er bleven tilovers som en Hytte i en Viingaard, som en Nathytte i en Græskarhave, som en belagt Stad.
And the daughter of Zion is left as a cottage in a vineyard, as a lodge in a garden of cucumbers, as a besieged city.
Sions datter er tilbake som en hytte i en vinmark, som en skur i en agurkåker, som en beleiret by.
And the daughter of Zion is left as a cottage in a vineyard, as a lodge in a garden of cucumbers, as a besieged city.
And the daughter of Zion is left as a cottage in a vineyard, as a lodge in a garden of cucumbers, as a besieged city.
Sions datter er forlatt som en hytte i en vingård, som en bu i en melonsåker, som en beleiret by.
Og døtrene til Sion er blitt igjen, som en hytte i en vingård, som en vaktpost i en agurkmark, som en beleiret by.
Og Sions datter er blitt som en hytte i en vingård, som en vaktbu i en agurkåker, som en beleiret by.
Og Sions datter har blitt som et telt i en vingård, som et vakthus i et fruktfelt, som en by omringet av hærer.
And the daughter of Zion is left as a booth in a vineyard, as a lodge in a garden of cucumbers, as a besieged city.
Morouer ye doughter of Syon is left alone like a cotage in a vynyearde, like a watchouse in tyme of warre, like a beseged citie.
And the daughter of Zion shall remaine like a cotage in a vineyarde, like a lodge in a garden of cucumbers, and like a besieged citie.
And the daughter of Sion shalbe left as a cotage in a vineyarde, lyke a lodge in a garden of Cucumbers, lyke a besieged citie.
And the daughter of Zion is left as a cottage in a vineyard, as a lodge in a garden of cucumbers, as a besieged city.
The daughter of Zion is left like a shelter in a vineyard, Like a hut in a field of melons, Like a besieged city.
And left hath been the daughter of Zion, As a booth in a vineyard, As a lodge in a place of cucumbers -- as a city besieged.
And the daughter of Zion is left as a booth in a vineyard, as a lodge in a garden of cucumbers, as a besieged city.
And the daughter of Zion is left as a booth in a vineyard, as a lodge in a garden of cucumbers, as a besieged city.
And the daughter of Zion has become like a tent in a vine-garden, like a watchman's house in a field of fruit, like a town shut in by armies.
The daughter of Zion is left like a shelter in a vineyard, like a hut in a field of melons, like a besieged city.
Daughter Zion is left isolated, like a hut in a vineyard, or a shelter in a cucumber field; she is a besieged city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
2Den vakre og bortskjemte, datter Sion, har jeg gjort lik en beitemark.
3Mot henne kommer hyrder med flokkene sine; de slår opp telt rundt henne, hver beiter på sin plass.
9Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt det bli igjen en liten rest for oss, var vi blitt som Sodoma, vi var blitt lik Gomorra.
19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.
7Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.
8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
9Hennes porter sank i jorden; han har ødelagt og knust hennes bjelker og bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene; det finnes ingen lov. Også hennes profeter finner ikke noe syn fra Herren.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
10Vri deg og stønn, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen og bo på marken; du skal komme til Babel. Der skal du bli berget, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
11Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»
7Se, engelen som talte med meg, gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter ligger øde; prestene hennes sukker; de unge kvinnene hennes sørger, og hun selv er fylt av bitterhet.
5Hennes motstandere har blitt til hode, hennes fiender er i ro. For Herren har latt henne lide for hennes mange overtredelser. Hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
6Fra datter Sion er all hennes prakt gått bort. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite; uten kraft må de gå foran forfølgeren.
7Jerusalem minnes sine dager med nød og sin hjemløshet, alle de kostbare ting hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjelper fantes for henne. Fiender så på henne; de lo av hennes fall.
12Bare øde ligger igjen i byen, porten er knust.
13For slik skal det være midt på jorden, blant folkene: som når en rister oliventreet, som etterplukk når vinhøsten er slutt.
10Vårt hellige og herlige hus, der fedrene våre lovpriste deg, er blitt til brann, og alt det vi holdt kjært, er blitt til ruiner.
11Vil du, for alt dette, holde deg tilbake, Herre? Vil du tie og plage oss så sterkt?
10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.
20Se Sion, vår høytidsby! Dine øyne skal se Jerusalem, en trygg bolig, et telt som ikke flyttes. Aldri i evighet skal pluggene rykkes opp, og ingen av alle tauene skal rives over.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.
1Hvordan Herren i sin vrede har gjort Sions datter mørk! Han kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden; på sin vredes dag kom han ikke sin fotskammel i hu.
2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
19Hør ropet fra mitt folks datter, fra et land langt borte: «Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge der?» «Hvorfor har de provosert meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomheter?»
20Høsten er forbi, sommeren er til ende, men vi er ikke reddet.
14Sion sa: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.
26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
8Og du, Flokktårn, Ofel, Sions datter! Til deg skal det komme; det første herredømmet skal komme, kongedømmet til Jerusalems datter.
25Hvordan er lovprisningens by, byen som var min glede, blitt forlatt!
10Opp, opp! Flykt fra landet i nord, sier Herren. For jeg har spredt dere til himmelens fire vinder, sier Herren.
7For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
2Jeg samler alle folkeslagene mot Jerusalem til krig. Byen skal bli inntatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halvparten av byen skal gå i eksil, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
13På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.
31For jeg hører en røst som hos en kvinne i barns nød, angst som hos en førstegangsfødende, Sions datters røst som gisper og brer ut hendene: «Ve meg! For min sjel går til grunne for morderne.»
15I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som gikk forbi, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
18Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårene strømme som en bekk dag og natt! Gi deg selv ingen ro, la ikke øyet ditt stilne!
14Bryt ut i jubel, Sions datter! Rop av glede, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
2Hun er falt og reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sitt land, det finnes ingen som reiser henne opp.
31For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og noen som slipper unna, fra Sions fjell. Herren, hærskarenes Gud, skal gjøre dette i brennende iver.
8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.
2Den dagen skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og landets frukt til stolthet og prakt for dem som er sluppet unna i Israel.
7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
6Det skal bli etterplukk igjen i den, som når en slår et oliventre: to eller tre oliven i toppen av den øverste greinen, fire eller fem på dens fruktgreiner, sier Herren, Israels Gud.
32Hva skal en svare folkeslagets sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og der finner hans folks fattige ly.
6Skylden til mitt folks datter ble større enn synden i Sodoma, som ble omstyrtet i et øyeblikk uten at noen hender rørte ved den.
16Herren sier: Fordi Sions døtre er hovmodige og går med strakt hals og med lokkende øyne, tripper de av sted og lar ankelsmykkene klirre med føttene.