Jesaja 1:9
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt det bli igjen en liten rest for oss, var vi blitt som Sodoma, vi var blitt lik Gomorra.
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt det bli igjen en liten rest for oss, var vi blitt som Sodoma, vi var blitt lik Gomorra.
Om ikke Herren, hærskarenes Gud, hadde latt oss sitte igjen med en liten rest, var vi blitt som Sodoma, vi hadde blitt lik Gomorra.
Om ikke Herren, Allhærs Gud, hadde latt oss bli en liten rest, var vi blitt som Sodoma, vi lignet Gomorra.
Hadde ikke HERREN, hærskarenes Gud, latt en liten rest bli igjen for oss, da hadde vi vært som Sodoma, da hadde vi lignet Gomorra.
Hadde ikke Herren Osses hærskarers Gud latt oss være en liten rest, ville vi vært som Sodoma, vi ville vært lik Gomorra.
Om ikke Herren, hærskarenes Gud, hadde latt noen få overleve, ville vi vært som Sodoma, vi ville vært som Gomorra.
Unntatt at Herren over hærskarene hadde latt oss være en liten rest, ville vi ha vært som Sodoma, og vi ville ha vært lik Gomorra.
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt en liten rest bli igjen, hadde vi vært som Sodoma, ja, blitt lik Gomorra.
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt noen av oss overleve, ville vi vært som Sodoma, vi ville ha lignet Gomorra.
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt oss ha en liten rest, ville vi vært som Sodoma, og blitt lik Gomorra.
Om ikke Herren over himmelens hær hadde latt en så liten rest overleve, ville vi vært som Sodoma og lignende Gomorra.
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt oss ha en liten rest, ville vi vært som Sodoma, og blitt lik Gomorra.
Hadde ikke hærskarenes Herre latt det bli igjen en liten rest, ville vi vært som Sodoma, lik Gomorra.
Unless the LORD of hosts had left us a few survivors, we would have been like Sodom, we would have been like Gomorrah.
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt en liten rest bli igjen for oss, ville vi vært som Sodoma, vi ville vært som Gomorra.
Dersom ikke den Herre Zebaoth havde ladet som et Lidet overblevet af os, (da) havde vi været som Sodom, (ja) været lignede ved Gomorra.
Except the LORD of hosts had left unto us a very small remnant, we should have been as Sodom, and we should have been like unto Gomorrah.
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt oss bekomme en liten rest, ville vi blitt som Sodoma, vi ville vært lik Gomorra.
Except the LORD of hosts had left to us a very small remnant, we would have been as Sodom, and we would have been like Gomorrah.
Except the LORD of hosts had left unto us a very small remnant, we should have been as Sodom, and we should have been like unto Gomorrah.
Hadde det ikke vært for at Herren, hærskarenes Gud, hadde latt oss være en liten rest, ville vi vært som Sodoma, vi ville vært som Gomorra.
Om ikke Herren, hærskarenes Gud, hadde latt oss en levning, hadde vi snart vært som Sodoma, blitt lik Gomorra!
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt oss bli igjen en liten rest, ville vi vært som Sodoma, vi ville vært som Gomorra.
Hvis ikke Herren, hærskarenes Gud, hadde latt noen få av oss være i live, ville vi vært som Sodoma, og skjebnen til Gomorra ville vært vår.
And excepte the LORDE of hostes had left us a few alyue: we shulde haue bene as Sodoma, & like vnto Gomorra.
Except the Lorde of hostes had reserued vnto vs, euen a small remnant: we should haue bene as Sodom, and should haue bene like vnto Gomorah.
Except the Lorde of hoastes had left vs a small remnaunt, we shoulde haue ben as Sodoma, & lyke vnto Gomorra.
Except the LORD of hosts had left unto us a very small remnant, we should have been as Sodom, [and] we should have been like unto Gomorrah.
Unless Yahweh of hosts had left to us a very small remnant, We would have been as Sodom; We would have been like Gomorrah.
Unless Jehovah of Hosts had left to us a remnant, Shortly -- as Sodom we had been, To Gomorrah we had been like!
Except Jehovah of hosts had left unto us a very small remnant, we should have been as Sodom, we should have been like unto Gomorrah.
Except Jehovah of hosts had left unto us a very small remnant, we should have been as Sodom, we should have been like unto Gomorrah.
If the Lord of armies had not kept some at least of us safe, we would have been like Sodom, and the fate of Gomorrah would have been ours.
Unless Yahweh of Armies had left to us a very small remnant, we would have been as Sodom; we would have been like Gomorrah.
If the LORD of Heaven’s Armies had not left us a few survivors, we would have quickly been like Sodom, we would have become like Gomorrah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Og som Jesaja har sagt før: 'Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt det bli igjen en rest for oss, da var vi blitt som Sodoma, og vi hadde blitt lik Gomorra'.
10Hør Herrens ord, Sodomas fyrster! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk!
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
8Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en vakthytte i en agurkmark, som en by under beleiring.
13Etter alt som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld – enda du, vår Gud, har straffet oss mindre enn vår skyld fortjente og gitt oss en slik rest som denne –
14skal vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med disse folkeslagene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
15Herren, Israels Gud, du er rettferdig! For vi er blitt stående tilbake som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for ingen kan stå fram for deg på grunn av dette.
11Jeg ødela noen av dere, som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra; dere ble som en vedkubbe revet ut av ilden. Men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
40Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, sier Herren, skal ingen bo der, og intet menneske skal slå seg ned der.
3For slik sier Herren Gud: Byen som drar ut med tusen, skal ha hundre igjen; den som drar ut med hundre, skal ha ti igjen i Israels hus.
18Som ved omveltningen av Sodoma og Gomorra og nabobyene, sier Herren, skal ingen bo der, og ingen menneske slå seg ned.
6Skylden til mitt folks datter ble større enn synden i Sodoma, som ble omstyrtet i et øyeblikk uten at noen hender rørte ved den.
31For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og noen som slipper unna, fra Sions fjell. Herren, hærskarenes Gud, skal gjøre dette i brennende iver.
19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted for brennesler og saltgroper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.
12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. Slik noe tilsvarende er ikke blitt gjort under hele himmelen som det som er blitt gjort i Jerusalem.
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, er all denne ulykken kommet over oss. Likevel har vi ikke søkt nåde for Herrens, vår Guds, ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
9Hvorfor er du som en forvirret mann, som en helt som ikke makter å frelse? Men du er midt iblant oss, Herre, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!
9Og det skal skje: Om det blir ti menn igjen i ett og samme hus, skal de dø.
23Da skal alle folkeslagene si: Hvorfor har Herren gjort dette mot dette landet? Hva betyr denne store, brennende vrede?
9Se, våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
32For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, Allhærs Guds, nidkjærhet skal gjøre dette.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
12Herren sender folket langt bort, og tomheten blir stor i landet.
19Babylon, rikets pryd, kaldeernes stolte prakt, skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.
6Så sier Herren over hærskarene: Er dette for vanskelig i øynene til resten av dette folket i de dagene, skulle det da også være for vanskelig i mine øyne? sier Herren over hærskarene.
1En sang ved festreisene. Av David. Hadde ikke Herren vært med oss – ja, la Israel si –
2Hadde ikke Herren vært med oss da mennesker reiste seg mot oss,
10Vårt hellige og herlige hus, der fedrene våre lovpriste deg, er blitt til brann, og alt det vi holdt kjært, er blitt til ruiner.
11Vil du, for alt dette, holde deg tilbake, Herre? Vil du tie og plage oss så sterkt?
11Men nå er jeg ikke som i de første dagene mot resten av dette folket, sier Herren over hærskarene.
27Men Jesaja roper om Israel: 'Om tallet på Israels barn er som havets sand, skal bare en rest bli frelst'.
13For vi skal ødelegge dette stedet, for ropet over det er blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det."
4Om Edom sier: «Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene.» Så sier Herren over hærskarene: «De kan bygge, men jeg vil rive. De skal kalles ondskapens land og det folket som Herren er harm på for alltid.»
2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.
8Se, Herrens Guds øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Likevel vil jeg ikke fullstendig utslette Jakobs hus, sier Herren.
9For se, jeg gir befaling, og jeg rister Israels hus blant alle folkeslag, slik en rister i sikten, uten at et korn faller til jorden.
20Sannelig er vår motstander utryddet; det som var igjen av dem, har ilden fortært.
8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
9I mine ører har Herren, Allhærs Gud sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre uten noen som bor i dem.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
2De sa til profeten Jeremia: La vår bønn, vær så snill, få komme fram for deg! Be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare noen få igjen av den store mengden, slik du selv ser.
9For vi er slaver, men i vår trelldom har vår Gud ikke forlatt oss; han lot oss finne miskunn hos kongene i Persia, så vi fikk liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise ruinene og fikk en mur i Juda og i Jerusalem.
3Døden skal være å foretrekke framfor livet for alle som er igjen av denne onde slekten, på alle de stedene hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren, hærskarenes Gud.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt av skyld mot Israels Hellige.
12Bare øde ligger igjen i byen, porten er knust.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.