Høysangen 1:5
Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, lik Kedars telt, som forhengene hos Salomo.
Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, lik Kedars telt, som forhengene hos Salomo.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
Svart er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som teltene til Kedar, som Salomos teltduker.
Jeg er svart, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er svart, men vakker, dere døtre av Jerusalem, som teltene til Kedar, som gardinene til Salomo.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos gardiner.
Jeg er mørk, men fager, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltgardiner.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er svart, men vakker, o døtre i Jerusalem, som Kedar-telt og Salomos gardiner.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
I am dark but lovely, daughters of Jerusalem, like the tents of Kedar, like the curtains of Solomon.
Jeg er svart, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos telttepper.
Jeg er sort, dog liflig, I Jerusalems Døttre! som Kedars Pauluner, som Salomos Gardiner.
I am black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
Jeg er svart, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
I am dark, but lovely, O daughters of Jerusalem, like the tents of Kedar, like the curtains of Solomon.
I am black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos forheng.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, Som Kedars telt, som Salomos gardiner.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
I am black, but comely, Oh ye daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, As the curtains of Solomon.
I am black (o ye doughters of Ierusale) like as the tentes of the Cedarenes, and as the hanginges of Salomon:
I am blacke, O daughters of Ierusalem, but comely, as the tentes of Kedar, and as the curtaines of Salomon.
I am blacke (O ye daughters of Hierusalem) but yet fayre and well fauoured, like as the tentes of the Cedarenes, and as the hanginges of Solomon.
I [am] black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
I am dark, but lovely, You daughters of Jerusalem, Like Kedar's tents, Like Solomon's curtains.
Dark `am' I, and comely, daughters of Jerusalem, As tents of Kedar, as curtains of Solomon.
I am black, but comely, Oh ye daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, As the curtains of Solomon.
I am black, but comely, Oh ye daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, As the curtains of Solomon.
I am dark, but fair of form, O daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
I am dark, but lovely, you daughters of Jerusalem, like Kedar's tents, like Solomon's curtains.
The Country Maiden and the Daughters of JerusalemThe Beloved to the Maidens: I am dark but lovely, O maidens of Jerusalem, dark like the tents of Qedar, lovely like the tent curtains of Salmah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har brent meg. Min mors sønner ble sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene, min egen vingård har jeg ikke voktet.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en tildekket kvinne ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved hyrdenes telt.
9Jeg sammenligner deg med en hoppe blant faraos vogner, min kjæreste.
10Vakre er kinnene dine med smykkerekker, halsen din med kjeder.
4Dra meg med deg, så løper vi! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg; la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
7Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg; de slo meg, de såret meg. Vekterne ved murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg ber dere inntrengende, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjære, hva vil dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din kjære framfor en annen kjære, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjære framfor en annen kjære, siden du har besverget oss slik?
10Min kjære er strålende og rød, enestående blant titusener.
11Hans hode er som det fineste gull, lokkene hans er bølgende, ravnsvarte.
4Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærflokker med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en geiteflokk som strømmer ned fra Gilead.
30Huden min er sortnet på meg, og knoklene brenner av heten.
14Som en klase hennablomster er min elskede for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Så vakker du er, min kjæreste! Så vakker du er! Øynene dine er som duer.
16Så vakker du er, min elskede, ja, yndig! Også vår leie er frodig.
6Til dagen blir sval og skyggene flykter, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
7Helt og holdent vakker er du, min elskede; det finnes ingen lyte hos deg.
8Kom med meg fra Libanon, brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardfjellene.
9Én er hun, min due, min fullkomne, den eneste for sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne lykkelig; dronninger og medhustruer roste henne.
10Hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærflokker med faner?
4Dine to bryster er som to rådyrkalver, gasellens tvillinger.
5Halsen din er som et tårn av elfenben. Øynene dine er som dammene i Hesjbon, ved porten i Bat-Rabbim. Nesen din er som Libanontårnet, som vender mot Damaskus.
6Hodet ditt er som Karmel, og håret på hodet ditt er som purpur; en konge er fanget i lokkene.
1Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gileads fjell.
10Og munnen din er som den beste vinen – den flyter smidig til min kjære, glir over de sovendes lepper.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke, før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
7Hennes fyrster var renere enn snø, hvitere enn melk; de var rødere i kroppen enn koraller, deres skikkelse var som safir.
8Deres ansikt er mørkere enn sot, de kjennes ikke igjen i gatene; huden klistrer seg til knoklene, den er tørr som ved.
15Leggene hans er søyler av marmor, reist på sokler av fint gull. Hans skikkelse er som Libanon, prektig som sedrene.
16Munnen hans er sødme, og alt ved ham er herlig å begjære. Dette er min kjære, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
1Jeg er Sarons blomst, liljen i dalene.
2Som en lilje blant torner er min kjæreste blant jentene.
3Som epletreet blant skogens trær er min elskede blant de unge menn. I skyggen hans ønsket jeg å sitte, og jeg satte meg; hans frukt var søt for ganen min.
10Min elskede tok til orde og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
12Før jeg visste av det, satte min lengsel meg på vognene til mitt edle folk.
1Hvor er din kjæreste gått hen, du vakreste blant kvinner? Hvilken vei har din kjæreste tatt? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
11Gå ut og se, Sions døtre, på kong Salomo, på kronen som hans mor satte på ham på hans bryllupsdag, dagen da hans hjerte gledet seg.
1Jeg er kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min vokskake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk og bli drukne av kjærlighet!
2Jeg sover, men hjertet mitt er våkent. Hør! Min kjære banker: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fullt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
10Jeg er en mur, og brystene mine som tårn. Da ble jeg i hans øyne som en som fant fred.
10Hvor skjønne er dine kjærtegn, min søster, brud! Hvor mye bedre er dine kjærtegn enn vin, og duften av dine salver enn all slags krydder!
3Som en skarlagens tråd er leppene dine, og din tale er vakker. Som et stykke av et granateple er tinningene dine bak sløret.
2Den vakre og bortskjemte, datter Sion, har jeg gjort lik en beitemark.
2Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn! For dine kjærtegn er bedre enn vin.
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, ja, vekk den ikke før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der hadde din mor rier, der fødte hun deg.
7Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markhindene: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke før den selv vil.