Høysangen 2:10
Min elskede tok til orde og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
Min elskede tok til orde og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!
Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
Min elskede tok til orde og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!
Min elskede svarte og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
Min elskede talte og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom.
Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min skjønne, og kom med meg.
Min elskede taler og sier til meg: Stå opp, min kjæreste, min vakre, og kom ut.
Min elskede taler til meg og sier: Stå opp, min kjæreste, min vakre, kom ut!
Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
Min elskede talte og sa til meg: «Stå opp, min elskede, min skjønne, og bli med meg.»
Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
Min elskede svarte og sa til meg: "Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!"
My beloved spoke and said to me, 'Arise, my love, my beautiful one, and come away.'
Min elskede tok til orde og sa til meg: Stå opp, min kjæreste, min vakre, og følg meg.
Min Kjæreste svarer og siger til mig: Staa op, min Veninde, min Deilige! og gak (hid).
My beloved spake, and said unto me, Rise up, my love, my fair one, and come away.
Min elskede talte, og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom bort.
My beloved spoke and said to me, 'Rise up, my love, my fair one, and come away.'
My beloved spake, and said unto me, Rise up, my love, my fair one, and come away.
Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom med meg.
Min elskede talte og sa til meg: 'Stå opp, min venn, min vakre, og kom!
Min elskede talte og sa til meg: Reis deg opp, min kjæreste, du min vakre, og kom bort.
Min elskede talte til meg og sa: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
My beloued answered & sayde vnto me: O stode vp my loue, my doue, my beutyfull, & come:
My welbeloued spake and said vnto me, Arise, my loue, my faire one, and come thy way.
My beloued is lyke a roe or a young hart: beholde he standeth behinde our wall, he looketh in at the windowe, and peepeth thorowe the grace.
My beloved spake, and said unto me, Rise up, my love, my fair one, and come away.
My beloved spoke, and said to me, Rise up, my love, my beautiful one, and come away.
My beloved hath answered and said to me, `Rise up, my friend, my fair one, and come away,
My beloved spake, and said unto me, Rise up, my love, my fair one, and come away.
My beloved spake, and said unto me, Rise up, my love, my fair one, and come away.
My loved one said to me, Get up, my love, my fair one, and come away.
My beloved spoke, and said to me, "Rise up, my love, my beautiful one, and come away.
The Season of Love and the Song of the TurtledoveThe Lover to His Beloved: My lover spoke to me, saying:“Arise, my darling; My beautiful one, come away with me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre omfavner meg.
7Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markhindene: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke før den selv vil.
8Hør! Det er min elskede! Se, der kommer han, hoppende over fjellene, springende over åsene.
9Min elskede er lik en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, han speider inn gjennom vinduene, titter gjennom gitteret.
13Fikentreet bærer sine tidlige frukter, og vinrankene står i blomst og dufter. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
14Min due i klippens kløfter, i skjulestedet på bergveggen, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og ditt ansikt er vakkert.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han gjeter blant liljene.
17Til dagen blåser svalt og skyggene flykter, vend om! Vær som en gasell eller en ung hjort, på Beters fjell.
10Og munnen din er som den beste vinen – den flyter smidig til min kjære, glir over de sovendes lepper.
11Jeg er min kjære sin, og hans lengsel står mot meg.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme; la meg få høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene!
1Hvor er din kjæreste gått hen, du vakreste blant kvinner? Hvilken vei har din kjæreste tatt? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
2Min kjæreste er gått ned til hagen sin, til bedene med vellukt, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter blant liljene.
4Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærflokker med faner.
1Jeg er kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min vokskake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk og bli drukne av kjærlighet!
2Jeg sover, men hjertet mitt er våkent. Hør! Min kjære banker: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fullt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
11For se, vinteren er forbi, regnet har tatt slutt og har gått sin vei.
13En myrrapose er min elskede for meg; mellom brystene mine hviler han.
14Som en klase hennablomster er min elskede for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Så vakker du er, min kjæreste! Så vakker du er! Øynene dine er som duer.
16Så vakker du er, min elskede, ja, yndig! Også vår leie er frodig.
6Til dagen blir sval og skyggene flykter, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
7Helt og holdent vakker er du, min elskede; det finnes ingen lyte hos deg.
8Kom med meg fra Libanon, brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, brud; du har fanget mitt hjerte med ett eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av halskjedet ditt.
10Hvor skjønne er dine kjærtegn, min søster, brud! Hvor mye bedre er dine kjærtegn enn vin, og duften av dine salver enn all slags krydder!
5Jeg sto opp for å åpne for min kjære. Hendene mine dryppet av myrra, fingrene mine av flytende myrra, på slåens håndtak.
6Jeg åpnet for min kjære, men min kjære hadde trukket seg bort, han var gått. Jeg ble fra meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
16Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene strømmer ut. La min elskede komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
6Hodet ditt er som Karmel, og håret på hodet ditt er som purpur; en konge er fanget i lokkene.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en tildekket kvinne ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved hyrdenes telt.
3Som epletreet blant skogens trær er min elskede blant de unge menn. I skyggen hans ønsket jeg å sitte, og jeg satte meg; hans frukt var søt for ganen min.
4Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
2Nå vil jeg stå opp og gå omkring i byen, på gatene og på torgene; jeg vil lete etter ham som min sjel har kjær. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
3Vekterne som går omkring i byen, fant meg. Har dere sett ham som min sjel har kjær?
4Knapt var jeg gått forbi dem, før jeg fant ham som min sjel har kjær. Jeg tok tak i ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i rommet til henne som unnfanget meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke, før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
9Hva er din kjære framfor en annen kjære, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjære framfor en annen kjære, siden du har besverget oss slik?
10Min kjære er strålende og rød, enestående blant titusener.
4Dra meg med deg, så løper vi! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg; la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, ja, vekk den ikke før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der hadde din mor rier, der fødte hun deg.
2Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn! For dine kjærtegn er bedre enn vin.
16Munnen hans er sødme, og alt ved ham er herlig å begjære. Dette er min kjære, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
1Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gileads fjell.