Høysangen 4:16
Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene strømmer ut. La min elskede komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene strømmer ut. La min elskede komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
Våkn opp, nordavind, og kom, du sønnavind; blås på hagen min, så dens dufter strømmer ut. La min elskede komme inn i sin hage og spise dens gode frukter.
Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min så duftene strømmer. La min kjære komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
Våkn opp, nordenvind, og kom, sørvind! Blås gjennom min hage, så dens krydderier kan strømme ut. La min elskede komme til sin hage og ete av dens herlige frukter.
Våkne opp, nordavind, kom hit, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene kan spre seg. La min elskede komme inn i hagen sin og nyte dens deilige frukt.
Våkne, nordavind, og kom, sønnavind; blås over hagen min, så duftene kan flyte ut. La min elskede komme inn i sin hage og spise den gode frukten.
Våkne, du nordvind; og kom, sørvind; blås over hagen min, slik at krydrene kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og spise av de deilige fruktene.
Våkne opp, nordavind! Kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så dens krydder kan spre sine dufter. Måtte min kjære komme til hagen sin og nyte dens kostelige frukter!
Våkn opp, nordenvind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min så dens krydder kan spre seg. La min kjære komme inn i hagen sin og spise dens utsøkte frukter.
Våkn opp, du nordavind; og kom, du sønnavind; blås på min hage, så dens dufter kan strømme ut. La min elskede komme til sin hage og spise dens deilige frukter.
Våkne, nordavind, og kom, du sørlige vind; blåse over min hage slik at alle dens dufter strømmer ut. La min elskede komme inn i sin hage og nyte sine deilige frukter.
Våkn opp, du nordavind; og kom, du sønnavind; blås på min hage, så dens dufter kan strømme ut. La min elskede komme til sin hage og spise dens deilige frukter.
Våkn opp, nordenvind, og kom, sønnavind. Blås på hagen min, så dens krydder kan strømme ut. La min elskede komme til sin hage og spise av dens utvalgte frukter.
Awaken, north wind, and come, south wind! Breathe on my garden so that its spices may flow. Let my beloved come into his garden and taste its choice fruits.
Våkn opp, nordavind, kom, sønnavind! Blås igjennom min hage, så duftene spres. La min kjæreste komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukt.
Vaagn op, Norden! og kom, Sønden! blæs igjennem min Have, at dens (kostelige) Urter kunne dryppe. (Gid) min Kjæreste vilde komme til sin Have og æde sine kostelige Frugter!
Awake, O north wind; and come, thou south; blow upon my garden, that the spices thereof may flow out. Let my beloved come into his garden, and eat his pleasant fruits.
Våkn opp, nordavind, og kom, sørvind; blås på min hage, slik at dens krydder kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage og spise dens deilige frukter.
Awake, O north wind; and come, O south; blow upon my garden, that the spices may flow out. Let my beloved come into his garden, and eat his pleasant fruits.
Awake, O north wind; and come, thou south; blow upon my garden, that the spices thereof may flow out. Let my beloved come into his garden, and eat his pleasant fruits.
Våkn opp, nordavind; og kom, du sør; blås på min hage, så dens krydder kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og smake dens edle frukter. Elsker
Våkne opp, nordavind, og kom, sønnavind, få min hage til å puste ut, la dens krydder strømme, la min elskede komme til sin hage og spise dens deilige frukt.
Våkn opp, nordavind; og kom, du sørvind; blås på min hage, så dens krydder kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og spise av sine dyrebare frukter.
Våkne opp, nordavind; og kom, søravind, blås på min hage, så dens krydder kan komme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og ta av dens gode frukter.
Vp thou northwynde, come thou southwynde, and blowe vpo my garde, that the smell therof maye be caried on euery syde: Yee that my beloued maye come in to my garden, & eate of the frutes and apples that growe therin.
Arise, O North, and come O South, and blowe on my garden that the spices thereof may flow out: let my welbeloued come to his garden, and eate his pleasant fruite.
Up thou north winde, come thou south winde and blowe vpon my garden, that the smell therof may be caryed on euery side: yea that my beloued may come into his garden, and eate of the sweete fruites that growe therein.
Awake, O north wind; and come, thou south; blow upon my garden, [that] the spices thereof may flow out. Let my beloved come into his garden, and eat his pleasant fruits.
Awake, north wind; and come, you south; Blow on my garden, that its spices may flow out. Let my beloved come into his garden, And taste his precious fruits. Lover
Awake, O north wind, and come, O south, Cause my garden to breathe forth, its spices let flow, Let my beloved come to his garden, And eat its pleasant fruits!
Awake, O north wind; and come, thou south; Blow upon my garden, that the spices thereof may flow out. Let my beloved come into his garden, And eat his precious fruits.
Awake, O north wind; And come, thou south; Blow upon my garden, that the spices thereof may flow out. Let my beloved come into his garden, And eat his precious fruits.
Be awake, O north wind; and come, O south, blowing on my garden, so that its spices may come out. Let my loved one come into his garden, and take of his good fruits.
Awake, north wind; and come, you south! Blow on my garden, that its spices may flow out. Let my beloved come into his garden, and taste his precious fruits. Lover
The Beloved to Her Lover: Awake, O north wind; come, O south wind! Blow on my garden so that its fragrant spices may send out their sweet smell. May my beloved come into his garden and eat its delightful fruit!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Kom med meg fra Libanon, brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, brud; du har fanget mitt hjerte med ett eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av halskjedet ditt.
10Hvor skjønne er dine kjærtegn, min søster, brud! Hvor mye bedre er dine kjærtegn enn vin, og duften av dine salver enn all slags krydder!
11Honning drypper fra leppene dine, brud; honning og melk er under tungen din. Duften av klærne dine er som duften av Libanon.
12En lukket hage er du, min søster, brud, en lukket kilde, en forseglet brønn.
13Dine skudd er en park av granatepletrær med utsøkte frukter, henna sammen med nardus.
14Nardus og safran, kalmus og kanel, med alle røkelsestrær, myrra og aloetre, med alle de ypperste krydder.
15En hagekilde, en brønn med levende vann, bekker som strømmer fra Libanon.
1Jeg er kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min vokskake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk og bli drukne av kjærlighet!
2Jeg sover, men hjertet mitt er våkent. Hør! Min kjære banker: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fullt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
10Min elskede tok til orde og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
11For se, vinteren er forbi, regnet har tatt slutt og har gått sin vei.
12Blomstene viser seg i landet, tiden for sangen er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
13Fikentreet bærer sine tidlige frukter, og vinrankene står i blomst og dufter. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
14Min due i klippens kløfter, i skjulestedet på bergveggen, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og ditt ansikt er vakkert.
1Hvor er din kjæreste gått hen, du vakreste blant kvinner? Hvilken vei har din kjæreste tatt? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
2Min kjæreste er gått ned til hagen sin, til bedene med vellukt, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter blant liljene.
8Din vekst er som et palmetre, og brystene dine som drueklaser.
9Jeg sa: Jeg vil klatre opp i palmetreet, jeg vil gripe tak i grenene. Måtte brystene dine være som drueklaser på vinranken, og duften av din pust som epler.
10Og munnen din er som den beste vinen – den flyter smidig til min kjære, glir over de sovendes lepper.
11Jeg er min kjære sin, og hans lengsel står mot meg.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
13Vi står tidlig opp og går til vinmarkene; la oss se om vinranken har skutt knopper, om blomsten har åpnet seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme; la meg få høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene!
12Mens kongen satt til bords, ga min nardus sin duft.
13En myrrapose er min elskede for meg; mellom brystene mine hviler han.
14Som en klase hennablomster er min elskede for meg i vingårdene ved En-Gedi.
6Til dagen blir sval og skyggene flykter, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke, før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, ja, vekk den ikke før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der hadde din mor rier, der fødte hun deg.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han gjeter blant liljene.
17Til dagen blåser svalt og skyggene flykter, vend om! Vær som en gasell eller en ung hjort, på Beters fjell.
3Som epletreet blant skogens trær er min elskede blant de unge menn. I skyggen hans ønsket jeg å sitte, og jeg satte meg; hans frukt var søt for ganen min.
4Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
18Kom, la oss drikke oss mette av kjærlighet til morgenen kommer, la oss fryde oss i elskov.
1Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min venn og hans vingård: Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde.
2Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn! For dine kjærtegn er bedre enn vin.
11Jeg gikk ned til valnøtthagen for å se på de grønne skuddene i dalen, for å se om vinranken hadde blomstret, om granateplene hadde fått knopper.
4Dra meg med deg, så løper vi! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg; la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
7Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markhindene: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke før den selv vil.
8Hør! Det er min elskede! Se, der kommer han, hoppende over fjellene, springende over åsene.
16Munnen hans er sødme, og alt ved ham er herlig å begjære. Dette er min kjære, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
16Så vakker du er, min elskede, ja, yndig! Også vår leie er frodig.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en tildekket kvinne ved flokkene til dine venner?
4Min kjære rakte hånden inn gjennom luken, og mitt indre bruste for ham.
6Hodet ditt er som Karmel, og håret på hodet ditt er som purpur; en konge er fanget i lokkene.