Høysangen 1:7
Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en tildekket kvinne ved flokkene til dine venner?
Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en tildekket kvinne ved flokkene til dine venner?
Si meg, du som min sjel elsker, hvor du beiter, hvor du lar hjorden hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en som streifer omkring ved flokkene til dine venner?
Si meg, du som min sjel elsker: Hvor beiter du? Hvor lar du hjorden hvile midt på dagen? Hvorfor skulle jeg være som en som tilslører seg ved flokkene til dine venner?
Si meg, du som min sjel elsker, hvor du vokte, hvor du lar din hjord hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en tilslørt kvinne ved dine venners hjorder?
Si meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du dine flokker, og hvor hviler du dem ved middagstid? Hvorfor skulle jeg se ut som en som skjuler seg blant vennenes flokker?
Si meg, du som min sjel elsker, hvor du vokter, hvor du lar hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en som flakker rundt ved dine venners flokker?
Fortell meg, du som jeg elsker, hvor du lar flokken din beite, hvor du lar dem hvile ved middagstid; for hvorfor skulle jeg være en som vender seg bort fra flokkene til dine ledsagere?
Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken din, hvor du hviler om middagen; for hvorfor skulle jeg vandre som en som skjuler seg ved dine venners flokker?
Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken ligge til hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en som dekker seg til ved dine venners flokker?
Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du, hvor lar du hvilestedeet være for flokken ved middagstid? Hvorfor skal jeg være som en som går bort ved flokkene til dine venner?
Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du beiter og lar din flokk hvile midt på dagen, for hvorfor skal jeg være som en som går langs sidene av flokkene til dine ledsagere?
Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du, hvor lar du hvilestedeet være for flokken ved middagstid? Hvorfor skal jeg være som en som går bort ved flokkene til dine venner?
Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar hvile ved middagstid; for hvorfor skulle jeg være som en som er dekket ved flokkene til dine venner?
Tell me, you whom my soul loves, where you graze your flock, where you rest your sheep at midday. Why should I be like a veiled woman beside the flocks of your companions?
Si meg, du som min sjel elsker, hvor fører du din hjord til hvile? Hvor lar du den ligge ved middagstid? For hvorfor skulle jeg være som en som flakker omkring blant dine venners flokker?
Giv mig tilkjende, du, hvilken min Sjæl elsker! hvor du føder (Hjorden), hvor du lader den ligge om Middagen; thi hvorfor skulde jeg være som den, der skjuler sig hos dine Medbrødres Hjorde?
Tell me, O thou whom my soul loveth, where thou feedest, where thou makest thy flock to rest at noon: for why should I be as one that turneth aside by the flocks of thy companions?
Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du vil gjete, hvor du hviler med din flokk ved middagstid. Hvorfor skal jeg være som en som flakker omkring ved dine venners flokker?
Tell me, O you whom my soul loves, where you feed, where you make your flock to rest at noon. Why should I be like one who turns aside by the flocks of your companions?
Tell me, O thou whom my soul loveth, where thou feedest, where thou makest thy flock to rest at noon: for why should I be as one that turneth aside by the flocks of thy companions?
Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken din, hvor du lar dem hvile i middagstiden; hvorfor skulle jeg være som en som er tildekket ved dine venners flokker? Elskeren
Fortell meg, du som min sjel elsker, Hvor du gresser, Hvor du hviler ved middag, For hvorfor skulle jeg være som en tilslørt, Ved dine venners flokker?
Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken, hvor du lar den hvile ved middagstid, hvorfor skulle jeg være som en tilslørt ved dine venners flokker?
Si meg, du som jeg elsker, hvor vokter du flokken din, og hvor lar du den hvile ved middagstid? Hvorfor skal jeg vandre som en som dekker ansiktet, ved dine venners flokker?
Tell me (o thou whom my soule loueth) where thou fedest, where thou restest at the noone daye: lest I go wronge, and come vnto the flockes of thy companyons,
Shewe me, O thou, whome my soule loueth, where thou feedest, where thou liest at noone: for why should I be as she that turneth aside to the flockes of thy companions?
Tell me O thou whom my soule loueth, where thou feedest the sheepe, where thou makest them rest at the noone day: for why shall I be like hym that goeth wrong about the flockes of thy companions?
¶ Tell me, O thou whom my soul loveth, where thou feedest, where thou makest [thy flock] to rest at noon: for why should I be as one that turneth aside by the flocks of thy companions?
Tell me, you whom my soul loves, Where you graze your flock, Where you rest them at noon; For why should I be as one who is veiled Beside the flocks of your companions? Lover
Declare to me, thou whom my soul hath loved, Where thou delightest, Where thou liest down at noon, For why am I as one veiled, By the ranks of thy companions?
Tell me, O thou whom my soul loveth, Where thou feedest `thy flock', Where thou makest `it' to rest at noon: For why should I be as one that is veiled Beside the flocks of thy companions?
Tell me, O thou whom my soul loveth, Where thou feedest [thy flock], Where thou makest [it] to rest at noon: For why should I be as one that is veiled Beside the flocks of thy companions?
Say, O love of my soul, where you give food to your flock, and where you make them take their rest in the heat of the day; why have I to be as one wandering by the flocks of your friends?
Tell me, you whom my soul loves, where you graze your flock, where you rest them at noon; For why should I be as one who is veiled beside the flocks of your companions? Lover
The Shepherd and the ShepherdessThe Beloved to Her Lover: Tell me, O you whom my heart loves, where do you pasture your sheep? Where do you rest your sheep during the midday heat? Tell me lest I wander around beside the flocks of your companions!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved hyrdenes telt.
9Jeg sammenligner deg med en hoppe blant faraos vogner, min kjæreste.
1Hvor er din kjæreste gått hen, du vakreste blant kvinner? Hvilken vei har din kjæreste tatt? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
2Min kjæreste er gått ned til hagen sin, til bedene med vellukt, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter blant liljene.
4Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærflokker med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en geiteflokk som strømmer ned fra Gilead.
1Om nettene på mitt leie lette jeg etter ham som min sjel har kjær; jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
2Nå vil jeg stå opp og gå omkring i byen, på gatene og på torgene; jeg vil lete etter ham som min sjel har kjær. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
3Vekterne som går omkring i byen, fant meg. Har dere sett ham som min sjel har kjær?
4Knapt var jeg gått forbi dem, før jeg fant ham som min sjel har kjær. Jeg tok tak i ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i rommet til henne som unnfanget meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke, før den selv vil.
4Dra meg med deg, så løper vi! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg; la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
5Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, lik Kedars telt, som forhengene hos Salomo.
6Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har brent meg. Min mors sønner ble sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene, min egen vingård har jeg ikke voktet.
6Jeg åpnet for min kjære, men min kjære hadde trukket seg bort, han var gått. Jeg ble fra meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
7Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg; de slo meg, de såret meg. Vekterne ved murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg ber dere inntrengende, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjære, hva vil dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din kjære framfor en annen kjære, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjære framfor en annen kjære, siden du har besverget oss slik?
10Min kjære er strålende og rød, enestående blant titusener.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han gjeter blant liljene.
17Til dagen blåser svalt og skyggene flykter, vend om! Vær som en gasell eller en ung hjort, på Beters fjell.
9Min elskede er lik en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, han speider inn gjennom vinduene, titter gjennom gitteret.
10Min elskede tok til orde og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
14Min due i klippens kløfter, i skjulestedet på bergveggen, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og ditt ansikt er vakkert.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme; la meg få høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene!
6Hodet ditt er som Karmel, og håret på hodet ditt er som purpur; en konge er fanget i lokkene.
10Og munnen din er som den beste vinen – den flyter smidig til min kjære, glir over de sovendes lepper.
11Jeg er min kjære sin, og hans lengsel står mot meg.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
13En myrrapose er min elskede for meg; mellom brystene mine hviler han.
14Som en klase hennablomster er min elskede for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Så vakker du er, min kjæreste! Så vakker du er! Øynene dine er som duer.
16Så vakker du er, min elskede, ja, yndig! Også vår leie er frodig.
1Jeg er kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min vokskake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk og bli drukne av kjærlighet!
2Jeg sover, men hjertet mitt er våkent. Hør! Min kjære banker: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fullt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
1Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gileads fjell.
6Til dagen blir sval og skyggene flykter, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
7Helt og holdent vakker er du, min elskede; det finnes ingen lyte hos deg.
8Kom med meg fra Libanon, brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, brud; du har fanget mitt hjerte med ett eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av halskjedet ditt.
10Hvor skjønne er dine kjærtegn, min søster, brud! Hvor mye bedre er dine kjærtegn enn vin, og duften av dine salver enn all slags krydder!
7Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markhindene: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke før den selv vil.
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, ja, vekk den ikke før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der hadde din mor rier, der fødte hun deg.
10Hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærflokker med faner?
1Å, om du var som en bror for meg, en som har diet ved min mors bryst! Da kunne jeg finne deg ute og kysse deg; ingen ville forakte meg.
3Som epletreet blant skogens trær er min elskede blant de unge menn. I skyggen hans ønsket jeg å sitte, og jeg satte meg; hans frukt var søt for ganen min.
12Før jeg visste av det, satte min lengsel meg på vognene til mitt edle folk.