Høysangen 8:4
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, ja, vekk den ikke før den selv vil.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, ja, vekk den ikke før den selv vil.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyr den ikke før den selv vil!
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker og ikke oppvekker kjærligheten før den selv vil.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før tiden er inne; la ikke entusiasmen overta.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ikke vekke eller oppildne min kjærlighet, før den selv vil.
Jeg ber dere, døtre av Jerusalem, om ikke å vekke kjærligheten eller forstyrre den, før kjærligheten selv ønsker det.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre! Hva vil dere med å vekke og forstyrre kjærligheten før den selv vil?
Jeg ber dere innstendig, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyrr den ikke før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjære før han ønsker det.
Jeg befaler dere, døtre av Jerusalem, at dere ikke rører ved eller vekker min elskede før han selv vil det.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjære før han ønsker det.
Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før den selv vil.
I charge you, daughters of Jerusalem, do not awaken or stir up love until it pleases.
Jerusalems døtre, jeg besverger dere: vek ikke kjærligheten og vek ikke opp kjærligheten, før den så behager.
Jeg haver besvoret eder, I Jerusalems Døttre! hvi vilde I opvække, og hvi vilde I komme Kjærligheden til at vaagne, førend den haver Lyst (dertil)?
I charge you, O daughters of Jerusalem, that ye stir not up, nor awake my love, until he please.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, vekke ikke opp kjærligheten før den selv vil.
I charge you, O daughters of Jerusalem, do not stir up or awaken my love until he pleases.
I charge you, O daughters of Jerusalem, that ye stir not up, nor awake my love, until he please.
Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten, før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ikke vekke eller oppildne kjærligheten før den selv vil det!
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker, ikke berører min kjærlighet før den selv vil.
Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, ikke vekke kjærligheten før den vil selv.
I adjure you, O daughters of Jerusalem, That ye stir not up, nor awake [my] love, Until he please.
I charge you (o ye daughters of Ierusale) that ye wake not vp my loue ner touch her, tyll she be content herself.
I charge you, O daughters of Ierusale, that you stir not vp, nor waken my loue, vntil she please.
I charge you O ye daughters of Hierusalem that ye wake not vp my loue, nor touche her, tyll she be content her selfe.
I charge you, O daughters of Jerusalem, that ye stir not up, nor awake [my] love, until he please.
I adjure you, daughters of Jerusalem, That you not stir up, nor awaken love, Until it so desires. Friends
I have adjured you, daughters of Jerusalem, How ye stir up, And how ye wake the love till she please!
I adjure you, O daughters of Jerusalem, That ye stir not up, nor awake `my' love, Until he please.
I adjure you, O daughters of Jerusalem, That ye stir not up, nor awake [my] love, Until he please.
I say to you, O daughters of Jerusalem, do not let love be moved till it is ready.
I adjure you, daughters of Jerusalem, that you not stir up, nor awaken love, until it so desires. Friends
The Beloved to the Maidens: I admonish you, O maidens of Jerusalem:“Do not arouse or awaken love until it pleases!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
5Styrk meg med rosinkaker, forfrisk meg med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
6Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre omfavner meg.
7Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markhindene: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke før den selv vil.
8Hør! Det er min elskede! Se, der kommer han, hoppende over fjellene, springende over åsene.
3Vekterne som går omkring i byen, fant meg. Har dere sett ham som min sjel har kjær?
4Knapt var jeg gått forbi dem, før jeg fant ham som min sjel har kjær. Jeg tok tak i ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i rommet til henne som unnfanget meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke, før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
7Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg; de slo meg, de såret meg. Vekterne ved murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg ber dere inntrengende, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjære, hva vil dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din kjære framfor en annen kjære, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjære framfor en annen kjære, siden du har besverget oss slik?
2Jeg ville lede deg, føre deg inn i min mors hus, hun som lærte meg. Jeg ville gi deg krydret vin å drikke, saften av mine granatepler.
3Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre omfavner meg.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der hadde din mor rier, der fødte hun deg.
6Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm! For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen ubøyelig som dødsriket. Dens flammer er flammer av ild, en flamme fra Herren.
1Jeg er kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min vokskake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk og bli drukne av kjærlighet!
2Jeg sover, men hjertet mitt er våkent. Hør! Min kjære banker: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fullt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
10Min elskede tok til orde og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
5Dine to bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av en gaselle, som beiter blant liljene.
6Til dagen blir sval og skyggene flykter, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
10Og munnen din er som den beste vinen – den flyter smidig til min kjære, glir over de sovendes lepper.
11Jeg er min kjære sin, og hans lengsel står mot meg.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
15En hagekilde, en brønn med levende vann, bekker som strømmer fra Libanon.
16Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene strømmer ut. La min elskede komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme; la meg få høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene!
4Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærflokker med faner.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en tildekket kvinne ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved hyrdenes telt.
9Jeg sammenligner deg med en hoppe blant faraos vogner, min kjæreste.
4Dra meg med deg, så løper vi! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg; la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
8Kom med meg fra Libanon, brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, brud; du har fanget mitt hjerte med ett eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av halskjedet ditt.
10Hvor skjønne er dine kjærtegn, min søster, brud! Hvor mye bedre er dine kjærtegn enn vin, og duften av dine salver enn all slags krydder!
13En myrrapose er min elskede for meg; mellom brystene mine hviler han.
14Som en klase hennablomster er min elskede for meg i vingårdene ved En-Gedi.
13Fikentreet bærer sine tidlige frukter, og vinrankene står i blomst og dufter. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
14Min due i klippens kløfter, i skjulestedet på bergveggen, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og ditt ansikt er vakkert.
6Hodet ditt er som Karmel, og håret på hodet ditt er som purpur; en konge er fanget i lokkene.
18Kom, la oss drikke oss mette av kjærlighet til morgenen kommer, la oss fryde oss i elskov.
12En lukket hage er du, min søster, brud, en lukket kilde, en forseglet brønn.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han gjeter blant liljene.
17Til dagen blåser svalt og skyggene flykter, vend om! Vær som en gasell eller en ung hjort, på Beters fjell.
1Hvor er din kjæreste gått hen, du vakreste blant kvinner? Hvilken vei har din kjæreste tatt? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
16Munnen hans er sødme, og alt ved ham er herlig å begjære. Dette er min kjære, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
19En kjærlig hind, en yndig gaselle – må hennes bryster mette deg til alle tider; bli alltid beruset av hennes kjærlighet.
20Hvorfor skulle du, min sønn, bli beruset av en fremmed kvinne og omfavne en ukjents fang?
2Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn! For dine kjærtegn er bedre enn vin.