Høysangen 2:4
Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
Han førte meg inn i vinhuset, og hans banner over meg var kjærlighet.
Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg var kjærlighet.
Han førte meg inn i vinhuset, og hans kjærlighet omfavner meg.
Han førte meg til vinsalen, og hans banner over meg var kjærlighet.
Han førte meg til festlokalet, og hans banner over meg var kjærlighet.
Han fører meg til vinhuset, og kjærlighet er hans banner over meg.
Han har ført meg til vinkjelleren, og hans banner over meg er kjærlighet.
Han førte meg til festsalen, og hans banner over meg var kjærlighet.
Han førte meg til festlokalet, og hans banner over meg var kjærlighet.
Han førte meg til festsalen, og hans banner over meg var kjærlighet.
Han førte meg til vinens hus, og hans banner over meg var kjærlighet.
He brought me to the banquet hall, and his banner over me is love.
Han førte meg til vinens hus, og hans banner over meg var kjærlighet.
Han fører mig til Viinhuset, og Kjærlighed er hans Banner over mig.
He brought me to the banqueting house, and his banner over me was love.
Han førte meg til vinens hus, og hans banner over meg var kjærlighet.
He brought me to the banquet hall, and his banner over me was love.
He brought me to the banqueting house, and his banner over me was love.
Han førte meg til bankettsalen, og hans banner over meg er kjærlighet.
Han har ført meg inn i huset av vin, og hans banner over meg er kjærlighet.
Han førte meg til gjestebudshallen, og hans banner over meg var kjærlighet.
Han førte meg til vinens hus, og hans banner over meg var kjærlighet.
He brought me to the banqueting house, and his banner over me was love.
He bryngeth me in to his wyne seller, and loueth me specially well.
Hee brought mee into the wine cellar, and loue was his banner ouer me.
My delight is to sit vnder his shadowe, for his fruite is sweete vnto my throte.
He brought me to the banqueting house, and his banner over me [was] love.
He brought me to the banquet hall. His banner over me is love.
He hath brought me in unto a house of wine, And his banner over me `is' love,
He brought me to the banqueting-house, And his banner over me was love.
He brought me to the banqueting-house, And his banner over me was love.
He took me to the house of wine, and his flag over me was love.
He brought me to the banquet hall. His banner over me is love.
The Banquet Hall for the Love-SickThe Beloved about Her Lover: He brought me into the banquet hall, and he looked at me lovingly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Styrk meg med rosinkaker, forfrisk meg med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
6Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre omfavner meg.
7Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markhindene: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke før den selv vil.
8Hør! Det er min elskede! Se, der kommer han, hoppende over fjellene, springende over åsene.
9Min elskede er lik en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, han speider inn gjennom vinduene, titter gjennom gitteret.
10Min elskede tok til orde og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
1Jeg er Sarons blomst, liljen i dalene.
2Som en lilje blant torner er min kjæreste blant jentene.
3Som epletreet blant skogens trær er min elskede blant de unge menn. I skyggen hans ønsket jeg å sitte, og jeg satte meg; hans frukt var søt for ganen min.
4Dra meg med deg, så løper vi! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg; la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
3Vekterne som går omkring i byen, fant meg. Har dere sett ham som min sjel har kjær?
4Knapt var jeg gått forbi dem, før jeg fant ham som min sjel har kjær. Jeg tok tak i ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i rommet til henne som unnfanget meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke, før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
1Jeg er kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min vokskake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk og bli drukne av kjærlighet!
2Jeg sover, men hjertet mitt er våkent. Hør! Min kjære banker: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fullt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
12Mens kongen satt til bords, ga min nardus sin duft.
13En myrrapose er min elskede for meg; mellom brystene mine hviler han.
14Som en klase hennablomster er min elskede for meg i vingårdene ved En-Gedi.
2Jeg ville lede deg, føre deg inn i min mors hus, hun som lærte meg. Jeg ville gi deg krydret vin å drikke, saften av mine granatepler.
3Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre omfavner meg.
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, ja, vekk den ikke før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der hadde din mor rier, der fødte hun deg.
2Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn! For dine kjærtegn er bedre enn vin.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han gjeter blant liljene.
17Til dagen blåser svalt og skyggene flykter, vend om! Vær som en gasell eller en ung hjort, på Beters fjell.
10Og munnen din er som den beste vinen – den flyter smidig til min kjære, glir over de sovendes lepper.
11Jeg er min kjære sin, og hans lengsel står mot meg.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
6Til dagen blir sval og skyggene flykter, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
7Helt og holdent vakker er du, min elskede; det finnes ingen lyte hos deg.
8Kom med meg fra Libanon, brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, brud; du har fanget mitt hjerte med ett eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av halskjedet ditt.
10Hvor skjønne er dine kjærtegn, min søster, brud! Hvor mye bedre er dine kjærtegn enn vin, og duften av dine salver enn all slags krydder!
6Hodet ditt er som Karmel, og håret på hodet ditt er som purpur; en konge er fanget i lokkene.
1Hvor er din kjæreste gått hen, du vakreste blant kvinner? Hvilken vei har din kjæreste tatt? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
2Min kjæreste er gått ned til hagen sin, til bedene med vellukt, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter blant liljene.
4Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærflokker med faner.
18Kom, la oss drikke oss mette av kjærlighet til morgenen kommer, la oss fryde oss i elskov.
15En hagekilde, en brønn med levende vann, bekker som strømmer fra Libanon.
16Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene strømmer ut. La min elskede komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
13Fikentreet bærer sine tidlige frukter, og vinrankene står i blomst og dufter. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
14Min due i klippens kløfter, i skjulestedet på bergveggen, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og ditt ansikt er vakkert.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en tildekket kvinne ved flokkene til dine venner?
16Munnen hans er sødme, og alt ved ham er herlig å begjære. Dette er min kjære, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
12En lukket hage er du, min søster, brud, en lukket kilde, en forseglet brønn.
16Så vakker du er, min elskede, ja, yndig! Også vår leie er frodig.
1Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min venn og hans vingård: Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde.
6Jeg åpnet for min kjære, men min kjære hadde trukket seg bort, han var gått. Jeg ble fra meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.