Høysangen 1:16
Så vakker du er, min elskede, ja, yndig! Også vår leie er frodig.
Så vakker du er, min elskede, ja, yndig! Også vår leie er frodig.
Se, du er vakker, min elskede, ja, herlig; og vårt leie er grønt.
Se, du er vakker, min kjære, ja, herlig; også vårt leie er grønt.
Se, du er vakker, min kjære, ja, liflig! Også vårt leie er grønt.
Se, du er vakker, min elskede, ja, skjønn, og sengen vår er kledd i frodige grønne farger.
Se, du er vakker, min elskling, ja, behagelig; vår seng er grønn.
Se, du er vakker, min elskede; ja, og behagelig; vår seng er grønn.
Se, du er vakker, min kjæreste, ja, du er yndig, vår seng er grønn.
Se, du er vakker, min elskede, ja, skønn; vår seng er grønn og fersk.
Se, du er vakker, min elskede, ja, yndig; vår seng er grønn.
Se, du er vakker, min elskede, ja, behagelig; og vår seng er grønn.
Se, du er vakker, min elskede, ja, yndig; vår seng er grønn.
Se, du er vakker, min elskede, også behagelig; ja, vår seng er grønn.
Behold, you are handsome, my beloved, truly delightful. Our bed is lush and green.
Se, du er vakker, min elskede, ja, deilig. Vårt leie er grønt.
See, du, min Kjæreste! er deilig, ja liflig, ja vor Seng er grøn.
Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant: also our bed is green.
Se, du er vakker, min kjære, ja, elskverdig. Også vår seng er grønn.
Behold, you are fair, my beloved, yes, pleasant. Also, our bed is green.
Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant: also our bed is green.
Se, du er vakker, min elskede, ja, deilig; og vår seng er grønn. Elskeren
Se, du er vakker, min kjære, ja, skjønn, Vår seng er grønn,
Se, du er vakker, min kjære, ja, deilig: Vårt leie er grønt.
Se, du er vakker, min elskling, og en glede; vår seng er grønn.
O how fayre art thou (my beloued) how well fauored art thou? Oure bed is decte with floures,
My welbeloued, beholde, thou art faire and pleasant: also our bed is greene:
O howe fayre art thou my beloued, howe well fauoured art thou? Our bed is dect with flowres,
Behold, thou [art] fair, my beloved, yea, pleasant: also our bed [is] green.
Behold, you are beautiful, my beloved, yes, pleasant; And our couch is verdant. Lover
Lo, thou `art' fair, my love, yea, pleasant, Yea, our couch `is' green,
Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant: Also our couch is green.
Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant: Also our couch is green.
See, you are fair, my loved one, and a pleasure; our bed is green.
Behold, you are beautiful, my beloved, yes, pleasant; and our couch is verdant. Lover
The Beloved to Her Lover: Oh, how handsome you are, my lover! Oh, how delightful you are! The lush foliage is our canopied bed;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13En myrrapose er min elskede for meg; mellom brystene mine hviler han.
14Som en klase hennablomster er min elskede for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Så vakker du er, min kjæreste! Så vakker du er! Øynene dine er som duer.
17Bjelkene i huset vårt er sedertre, våre sperrer er av sypress.
5Halsen din er som et tårn av elfenben. Øynene dine er som dammene i Hesjbon, ved porten i Bat-Rabbim. Nesen din er som Libanontårnet, som vender mot Damaskus.
6Hodet ditt er som Karmel, og håret på hodet ditt er som purpur; en konge er fanget i lokkene.
7Hvor vakker du er, og hvor herlig, min kjære, full av lyst!
1Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gileads fjell.
6Til dagen blir sval og skyggene flykter, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
7Helt og holdent vakker er du, min elskede; det finnes ingen lyte hos deg.
8Kom med meg fra Libanon, brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, brud; du har fanget mitt hjerte med ett eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av halskjedet ditt.
10Hvor skjønne er dine kjærtegn, min søster, brud! Hvor mye bedre er dine kjærtegn enn vin, og duften av dine salver enn all slags krydder!
8Hør! Det er min elskede! Se, der kommer han, hoppende over fjellene, springende over åsene.
9Min elskede er lik en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, han speider inn gjennom vinduene, titter gjennom gitteret.
10Min elskede tok til orde og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
1Hvor er din kjæreste gått hen, du vakreste blant kvinner? Hvilken vei har din kjæreste tatt? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
2Min kjæreste er gått ned til hagen sin, til bedene med vellukt, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter blant liljene.
4Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærflokker med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en geiteflokk som strømmer ned fra Gilead.
13Fikentreet bærer sine tidlige frukter, og vinrankene står i blomst og dufter. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
14Min due i klippens kløfter, i skjulestedet på bergveggen, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og ditt ansikt er vakkert.
15En hagekilde, en brønn med levende vann, bekker som strømmer fra Libanon.
16Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene strømmer ut. La min elskede komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
3Som epletreet blant skogens trær er min elskede blant de unge menn. I skyggen hans ønsket jeg å sitte, og jeg satte meg; hans frukt var søt for ganen min.
4Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en tildekket kvinne ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved hyrdenes telt.
9Jeg sammenligner deg med en hoppe blant faraos vogner, min kjæreste.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han gjeter blant liljene.
17Til dagen blåser svalt og skyggene flykter, vend om! Vær som en gasell eller en ung hjort, på Beters fjell.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme; la meg få høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene!
9Hva er din kjære framfor en annen kjære, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjære framfor en annen kjære, siden du har besverget oss slik?
10Min kjære er strålende og rød, enestående blant titusener.
10Og munnen din er som den beste vinen – den flyter smidig til min kjære, glir over de sovendes lepper.
11Jeg er min kjære sin, og hans lengsel står mot meg.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
13Vi står tidlig opp og går til vinmarkene; la oss se om vinranken har skutt knopper, om blomsten har åpnet seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
4Dra meg med deg, så løper vi! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg; la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
5Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, lik Kedars telt, som forhengene hos Salomo.
17Jeg har duftet sengen min med myrra, aloetre og kanel.
18Kom, la oss drikke oss mette av kjærlighet til morgenen kommer, la oss fryde oss i elskov.
12En lukket hage er du, min søster, brud, en lukket kilde, en forseglet brønn.
13Dine skudd er en park av granatepletrær med utsøkte frukter, henna sammen med nardus.
16Munnen hans er sødme, og alt ved ham er herlig å begjære. Dette er min kjære, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
1Jeg er kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min vokskake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk og bli drukne av kjærlighet!
2Jeg sover, men hjertet mitt er våkent. Hør! Min kjære banker: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fullt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
10Hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærflokker med faner?