Høysangen 6:10
Hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærflokker med faner?
Hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærflokker med faner?
Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
Hvem er hun som trer fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærer med faner?
Hvem er hun som trær frem som morgenrøden, vakker som månen, strålende som solen, mektig som en hær med bannere?
Hvem er hun som ser ut som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
Hvem er hun som skuer frem som morgenen, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær under faner?
Hvem er hun som skinner frem som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
Hvem er hun som ser ut som morgengryet, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
Hvem er hun som fremstår som morgenen, vakker som månen, strålende som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
Hvem er hun som ser ut som morgengryet, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
Hvem er hun som kommer til syne som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som hærer med banner?
Who is this who looks down like the dawn, beautiful as the moon, bright as the sun, awe-inspiring as an army with banners?
Hvem er hun som opplyser som morgenen, vakker som månen, ren som solen, skremmende som hærskarer med sine bannere?
Hvo er denne, som seer ud som Morgenrøden, deilig som Maanen, reen som Solen, forfærdelig som de, der ere under Bannere?
Who is she that looketh forth as the morning, fair as the moon, clear as the sun, and terrible as an army with banners?
Hvem er hun som ser ut som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen og fryktinngytende som en hær med banner?
Who is she who looks forth as the morning, fair as the moon, clear as the sun, and awesome as an army with banners?
Who is she that looketh forth as the morning, fair as the moon, clear as the sun, and terrible as an army with banners?
Hvem er hun som stråler som morgenen, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
Hvem er hun som skinner som morgenen, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som hærskarer med banner?
Hvem er hun som kommer frem som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
Hvem er hun som stråler som morgenlyset, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med bannere?
What is she this, that pepeth out as the mornynge? fayre as the Moone, excellent as the Sonne, glorious as an armye of men with their banners?
Who is shee that looketh foorth as the morning, fayre as the moone, pure as the sunne, terrible as an armie with banners!
What is she this that loketh foorth as the mornyng, faire as the moone, cleare as the sunne, and fearfull as an armie of men with their banners?
Who [is] she [that] looketh forth as the morning, fair as the moon, clear as the sun, [and] terrible as [an army] with banners?
Who is she who looks forth as the morning, Beautiful as the moon, Clear as the sun, Awesome as an army with banners?
`Who `is' this that is looking forth as morning, Fair as the moon -- clear as the sun, Awe-inspiring as bannered hosts?'
Who is she that looketh forth as the morning, Fair as the moon, Clear as the sun, Terrible as an army with banners?
Who is she that looketh forth as the morning, Fair as the moon, Clear as the sun, Terrible as an army with banners?
Who is she, looking down as the morning light, fair as the moon, clear as the sun, who is to be feared like an army with flags?
Who is she who looks forth as the morning, beautiful as the moon, clear as the sun, and awesome as an army with banners?
“Who is this who appears like the dawn? Beautiful as the moon, bright as the sun, awe-inspiring as the stars in procession?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter blant liljene.
4Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærflokker med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en geiteflokk som strømmer ned fra Gilead.
7Som en granatepleskive er tinningene dine bak sløret.
8Seksti dronninger, åtti medhustruer og unge jenter uten tall.
9Én er hun, min due, min fullkomne, den eneste for sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne lykkelig; dronninger og medhustruer roste henne.
1Hvor er din kjæreste gått hen, du vakreste blant kvinner? Hvilken vei har din kjæreste tatt? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
6Hodet ditt er som Karmel, og håret på hodet ditt er som purpur; en konge er fanget i lokkene.
3Vekterne som går omkring i byen, fant meg. Har dere sett ham som min sjel har kjær?
4Knapt var jeg gått forbi dem, før jeg fant ham som min sjel har kjær. Jeg tok tak i ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i rommet til henne som unnfanget meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke, før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
6Jeg åpnet for min kjære, men min kjære hadde trukket seg bort, han var gått. Jeg ble fra meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
7Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg; de slo meg, de såret meg. Vekterne ved murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg ber dere inntrengende, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjære, hva vil dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din kjære framfor en annen kjære, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjære framfor en annen kjære, siden du har besverget oss slik?
10Min kjære er strålende og rød, enestående blant titusener.
14Som en klase hennablomster er min elskede for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Så vakker du er, min kjæreste! Så vakker du er! Øynene dine er som duer.
16Så vakker du er, min elskede, ja, yndig! Også vår leie er frodig.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en tildekket kvinne ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved hyrdenes telt.
9Jeg sammenligner deg med en hoppe blant faraos vogner, min kjæreste.
1Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gileads fjell.
9Min elskede er lik en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, han speider inn gjennom vinduene, titter gjennom gitteret.
10Min elskede tok til orde og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
5Dine to bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av en gaselle, som beiter blant liljene.
6Til dagen blir sval og skyggene flykter, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
7Helt og holdent vakker er du, min elskede; det finnes ingen lyte hos deg.
8Kom med meg fra Libanon, brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, brud; du har fanget mitt hjerte med ett eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av halskjedet ditt.
10Hvor skjønne er dine kjærtegn, min søster, brud! Hvor mye bedre er dine kjærtegn enn vin, og duften av dine salver enn all slags krydder!
5Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, lik Kedars telt, som forhengene hos Salomo.
2Den vakre og bortskjemte, datter Sion, har jeg gjort lik en beitemark.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der hadde din mor rier, der fødte hun deg.
11Gå ut og se, Sions døtre, på kong Salomo, på kronen som hans mor satte på ham på hans bryllupsdag, dagen da hans hjerte gledet seg.
11Jeg gikk ned til valnøtthagen for å se på de grønne skuddene i dalen, for å se om vinranken hadde blomstret, om granateplene hadde fått knopper.
10Og munnen din er som den beste vinen – den flyter smidig til min kjære, glir over de sovendes lepper.
1Jeg er kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min vokskake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk og bli drukne av kjærlighet!
2Jeg sover, men hjertet mitt er våkent. Hør! Min kjære banker: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fullt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
10Jeg er en mur, og brystene mine som tårn. Da ble jeg i hans øyne som en som fant fred.
17Til dagen blåser svalt og skyggene flykter, vend om! Vær som en gasell eller en ung hjort, på Beters fjell.
16Munnen hans er sødme, og alt ved ham er herlig å begjære. Dette er min kjære, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
14Min due i klippens kløfter, i skjulestedet på bergveggen, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og ditt ansikt er vakkert.
2Som en lilje blant torner er min kjæreste blant jentene.
19En kjærlig hind, en yndig gaselle – må hennes bryster mette deg til alle tider; bli alltid beruset av hennes kjærlighet.
12En lukket hage er du, min søster, brud, en lukket kilde, en forseglet brønn.
4Dine to bryster er som to rådyrkalver, gasellens tvillinger.