Høysangen 2:17
Til dagen blåser svalt og skyggene flykter, vend om! Vær som en gasell eller en ung hjort, på Beters fjell.
Til dagen blåser svalt og skyggene flykter, vend om! Vær som en gasell eller en ung hjort, på Beters fjell.
Til dagen gryr og skyggene blir borte, kom tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på fjellene i Beter.
Til dagen blir sval og skyggene flyr, vend tilbake, min kjæreste, vær som en gasell eller som en ung hjort på fjellene som skiller.
Før dagen kjøles og skyggene flykter, vend om, min elskede, og vær lik en gasell eller en ung hjort på Beters fjell.
Inntil dagen kommer, og skyggene flykter, kom tilbake; som en gazell, min elskede, eller en kalv på de delte fjellene.
Til dagen bryter frem, og skyggene flykter bort, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på Beters fjell.
Til dagen bryter, og skyggene flykter, vend deg, min elskede, og vær som en rådyr eller en ung hjort på fjellene ved Bether.
Inntil dagen blir sval og skyggene flykter, kom tilbake, lik en gasell, min elskede, eller som en ung hjort på Beters fjell.
Inntil dagen bryter frem og skyggene flyr, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på de avdelte fjellene.
Inntil dagen gryr, og skyggene flykter unna, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på Bether-fjellene.
Til daggry, når skyggene forsvinner, snu deg, min elskede, og vær som et rådyr eller et ungt hjortedyr på Bether-fjellene.
Inntil dagen gryr, og skyggene flykter unna, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på Bether-fjellene.
Inntil dagen blir sval og skyggene flykter, vend tilbake, min elskede, vær som en gasell eller som en ung hjort på Betherfjellene.
Until the day breaks and the shadows flee, turn, my beloved, and be like a gazelle or a young stag on the rugged mountains.
Inntil dagen blåser og skyggene flyr bort, vend tilbake, lik en gasell eller en ung hjort på skillingsfjellene.
Indtil Dagen bliver luftig, og Skyggerne flye bort, gak omkring, bliv lig en Raa, min Kjæreste! eller som en ung Hind paa Bethers Bjerge.
Until the day break, and the shadows flee away, turn, my beloved, and be thou like a roe or a young hart upon the mountains of Bether.
Til dagen gryr og skyggene forsvinner, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på Bether-fjellene.
Until the day breaks and the shadows flee away, turn, my beloved, and be like a gazelle or a young deer upon the mountains of Bether.
Until the day break, and the shadows flee away, turn, my beloved, and be thou like a roe or a young hart upon the mountains of Bether.
Til dagen blir sval og skyggene flykter unna, vend deg, min elskede, og bli som en gaselle eller en ung hjort på Bether-fjellene.
Inntil dagen bryter frem, og skyggene flykter, vend om, bli lik, min elskede, en gasell eller en ung hjort på skillesfjellene.
Inntil dagen blir sval, og skyggene flyr bort, vend om, min kjære, vær lik en gasell eller en ung hjort på fjellene i Bether.
Til dagen svale og skyggene flykter, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell på Bether-fjellene.
vntill the daye breake, and till the shadowes be gone. Come agayne preuely (o my beloued) like as a Roo or a yonge harte vnto the mountaynes.
Vntil the day breake, and the shadowes flee away: returne, my welbeloued, and be like a roe, or a yong hart vpon the mountaines of Bether.
Come agayne O my beloued, and be lyke as a roe or a young hart vpon the wyde mountaines.
Until the day break, and the shadows flee away, turn, my beloved, and be thou like a roe or a young hart upon the mountains of Bether.
Until the day is cool, and the shadows flee away, Turn, my beloved, And be like a roe or a young hart on the mountains of Bether.
Till the day doth break forth, And the shadows have fled away, Turn, be like, my beloved, To a roe, or to a young one of the harts, On the mountains of separation!
Until the day be cool, and the shadows flee away, Turn, my beloved, and be thou like a roe or a young hart Upon the mountains of Bether.
Until the day be cool, and the shadows flee away, Turn, my beloved, and be thou like a roe or a young hart Upon the mountains of Bether.
Till the evening comes, and the sky slowly becomes dark, come, my loved one, and be like a roe on the mountains of Bether.
Until the day is cool, and the shadows flee away, turn, my beloved, and be like a roe or a young hart on the mountains of Bether.
The Gazelle and the Rugged MountainsThe Beloved to Her Lover: Until the dawn arrives and the shadows flee, turn, my beloved– be like a gazelle or a young stag on the mountain gorges.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Dine to bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av en gaselle, som beiter blant liljene.
6Til dagen blir sval og skyggene flykter, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
7Helt og holdent vakker er du, min elskede; det finnes ingen lyte hos deg.
8Kom med meg fra Libanon, brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, brud; du har fanget mitt hjerte med ett eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av halskjedet ditt.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme; la meg få høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene!
6Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre omfavner meg.
7Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markhindene: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke før den selv vil.
8Hør! Det er min elskede! Se, der kommer han, hoppende over fjellene, springende over åsene.
9Min elskede er lik en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, han speider inn gjennom vinduene, titter gjennom gitteret.
10Min elskede tok til orde og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
11For se, vinteren er forbi, regnet har tatt slutt og har gått sin vei.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han gjeter blant liljene.
4Knapt var jeg gått forbi dem, før jeg fant ham som min sjel har kjær. Jeg tok tak i ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i rommet til henne som unnfanget meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke, før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en tildekket kvinne ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved hyrdenes telt.
9Jeg sammenligner deg med en hoppe blant faraos vogner, min kjæreste.
13En myrrapose er min elskede for meg; mellom brystene mine hviler han.
14Som en klase hennablomster er min elskede for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Så vakker du er, min kjæreste! Så vakker du er! Øynene dine er som duer.
16Så vakker du er, min elskede, ja, yndig! Også vår leie er frodig.
1Hvor er din kjæreste gått hen, du vakreste blant kvinner? Hvilken vei har din kjæreste tatt? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
2Min kjæreste er gått ned til hagen sin, til bedene med vellukt, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter blant liljene.
4Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærflokker med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en geiteflokk som strømmer ned fra Gilead.
10Og munnen din er som den beste vinen – den flyter smidig til min kjære, glir over de sovendes lepper.
11Jeg er min kjære sin, og hans lengsel står mot meg.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
13Fikentreet bærer sine tidlige frukter, og vinrankene står i blomst og dufter. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
14Min due i klippens kløfter, i skjulestedet på bergveggen, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og ditt ansikt er vakkert.
1Jeg er kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min vokskake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk og bli drukne av kjærlighet!
2Jeg sover, men hjertet mitt er våkent. Hør! Min kjære banker: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fullt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
19En kjærlig hind, en yndig gaselle – må hennes bryster mette deg til alle tider; bli alltid beruset av hennes kjærlighet.
6Jeg åpnet for min kjære, men min kjære hadde trukket seg bort, han var gått. Jeg ble fra meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
1Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gileads fjell.
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, ja, vekk den ikke før den selv vil.
18Kom, la oss drikke oss mette av kjærlighet til morgenen kommer, la oss fryde oss i elskov.
6Hodet ditt er som Karmel, og håret på hodet ditt er som purpur; en konge er fanget i lokkene.
4Dra meg med deg, så løper vi! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg; la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
3Som epletreet blant skogens trær er min elskede blant de unge menn. I skyggen hans ønsket jeg å sitte, og jeg satte meg; hans frukt var søt for ganen min.
4Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
9Hva er din kjære framfor en annen kjære, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjære framfor en annen kjære, siden du har besverget oss slik?
10Min kjære er strålende og rød, enestående blant titusener.
10Hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærflokker med faner?
16Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene strømmer ut. La min elskede komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
3Navlen din er som en rund skål; der mangler det aldri krydret vin. Magen din er som en haug med hvete, omgitt av liljer.