1 Kongebok 22:28
Mika sa: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
Mika sa: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
Men Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!
Da sa Mika: «Dersom du virkelig vender tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør dette, alle folk!»
Mikaja sa: Om du virkelig kommer tilbake i fred, da har ikke HERREN talt gjennom meg. Han sa: Hør, alle folk!
Men Mika sa: "Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg." Og han sa: "Hør, alle folk!"
Mika sa: «Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg.» Han sa: «Hør, alle folkeslag!»
Og Mikaja sa: "Hvis du noensinne kommer tilbake i fred, så har ikke Herren talt ved meg." Og han sa: "Hør, O folk, hver og en av dere."
Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han la til: Hør dette, alle folk!
Mika sa: 'Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg.' Og han sa: 'Hør dette, alle dere folk.'
Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør det, alle folk.»
Mikaia sa: «Om du skulle vende tilbake i fred, da har Herren ikke talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør, alle dere!»
Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør det, alle folk.»
Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Så sa han: «Hør dette, alle folk!»
Micaiah said, 'If you ever return safely, the LORD has not spoken through me.' Then he added, 'Pay attention, all you people!'
Mika sa: «Dersom du virkelig vender tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han tilføyde: «Hør, alle folk.»
Og Michæas sagde: Dersom du kommer (tilbage) med Fred, da haver ikke Herren talet ved mig; og han sagde: Hører, I Folk allesammen!
And Micaiah said, If thou return at all in peace, the LORD hath not spoken by me. And he said, Hearken, O people, every one of you.
Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Lytt, dere folk, alle sammen.
And Micaiah said, If you return at all in peace, the Lord has not spoken by me. And he said, Listen, O people, every one of you.
And Micaiah said, If thou return at all in peace, the LORD hath not spoken by me. And he said, Hearken, O people, every one of you.
Mika svarte: Hvis du kommer tilbake i fred, da har Herren ikke talt ved meg. Han sa: Hør det, alle folk.
Mika sa: 'Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.' Og han sa: 'Hør dette, alle folkeslag!'
Mika sa: "Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Jehova talt gjennom meg." Og han sa: "Hør, alle folk!"
Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.
Micheas sayde: Yf thou commest agayne in peace, then hath not the LORDE spoken thorow me. And he sayde: herken to all ye people.
And Michaiah sayde, If thou returne in peace, the Lord hath not spoken by me; he sayd, Hearken all ye people.
And Michea sayde: If thou returne in peace, the Lord hath not spoken by me. And he sayde: Hearken ye people euery one of you.
And Micaiah said, If thou return at all in peace, the LORD hath not spoken by me. And he said, Hearken, O people, every one of you.
Micaiah said, If you return at all in peace, Yahweh has not spoken by me. He said, Hear, you peoples, all of you.
And Micaiah saith, `If thou at all return in peace -- Jehovah hath not spoken by me;' and he saith, `Hear, O peoples, all of them.'
And Micaiah said, If thou return at all in peace, Jehovah hath not spoken by me. And he said, Hear, ye peoples, all of you.
And Micaiah said, If thou return at all in peace, Jehovah hath not spoken by me. And he said, Hear, ye peoples, all of you.
And Micaiah said, If you come back at all in peace, the Lord has not sent his word by me.
Micaiah said, "If you return at all in peace, Yahweh has not spoken by me." He said, "Listen, all you people!"
Micaiah said,“If you really do safely return, then the LORD has not spoken through me.” Then he added,“Take note, all you people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og nå: Se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har talt ulykke over deg.
23Da trådte Sidkia, Kenaanas sønn, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
24Mika sa: Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.
25Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joas, kongens sønn.
26Og dere skal si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham knapp kost, brød og vann, til jeg kommer tilbake i fred.
27Da sa Mika: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
12Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang! Herren vil gi den i kongens hånd.
13Sendebudet som var gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La ditt ord være som ett av deres, og tal godt!
14Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg si.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha fremgang! Herren vil gi det i kongens hånd.
16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?
17Han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!
19Da sa Mika: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
11Alle profetene profeterte på samme vis og sa: Dra opp mot Ramot i Gilead, og du skal lykkes! Herren vil gi det i kongens hånd.
12Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemmige og gode for kongen. Vær så snill, la ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.
13Mika sa: Så sant Herren lever: Det min Gud sier, det vil jeg tale.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra opp og lykkes! De blir gitt i deres hånd.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ikke noen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
17Da sa Israels konge til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?
18Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og ved hans venstre.
23Så se: Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har varslet ulykke over deg.
24Da gikk Sidkia, sønn av Kenaana, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
25Mika sa: Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å skjule deg.
26Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongesønnen,
27og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham lite brød og lite vann til jeg kommer vel tilbake.
8Israels konge svarte Josjafat: Det er enda én mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: Kongen må ikke si slikt!
9Israels konge ropte på en av hoffmennene og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn!
7Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Da sa Josjafat: Kongen må ikke si slikt.
8Israels konge ropte på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.
18Rytteren red ut for å møte ham og sa: Så sier kongen: Er alt vel? Jehu svarte: Hva har du med vel å gjøre? Vend deg og følg etter meg! Vakten meldte: Budbæreren kom ut til dem, men han vender ikke tilbake.
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
1Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet på den tid da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda – det han så om Samaria og Jerusalem.
2Hør, alle folk! Lytt, du jord og alt som er i den! Herren Gud skal være vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:
3Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg. Når mannen du søker, er ryddet av veien, blir det fred for hele folket.
19Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, lar jeg deg vende tilbake, og du skal stå for mitt ansikt. Hvis du skiller det dyrebare ut fra det verdiløse, skal du være som min munn. De skal vende tilbake til deg, men du skal ikke vende tilbake til dem.
17Til dem som forakter meg, sier de stadig: «Herren har sagt: Fred skal dere ha.» Og til hver og en som følger sitt harde hjerte, sier de: «Ulykke skal ikke komme over dere.»
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, opp til Ramot i Gilead.
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, israelittene. Vend hver mann hjem igjen, for dette er kommet fra meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake slik Herren hadde sagt.
13Mikaja fortalte dem alt han hadde hørt da Baruk leste fra rullen for folket.
42Han sa til ham: «Så sier Herren: Fordi du lot slippe fri den mannen som jeg hadde viet til bann, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.»
4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
30Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dette? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele åkeren.»
7«Vend derfor nå tilbake og gå i fred; gjør ikke noe som vekker mishag i filisterfyrstenes øyne.»
7Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket.
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for det som har hendt, er kommet fra meg. Da lød de Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
5Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.