2 Krønikebok 11:4
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for det som har hendt, er kommet fra meg. Da lød de Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for det som har hendt, er kommet fra meg. Da lød de Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Hver og en skal vende hjem, for det som har skjedd, kommer fra meg. De lød Herrens ord og vendte tilbake; de gikk ikke ut mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Dra hver hjem igjen, for dette har hendt ved meg. Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
Så sier HERREN: Dere skal ikke dra opp og stride mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for dette er kommet fra meg.» Da lød de HERRENS ord og vendte om fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Gå hver tilbake til sitt hjem, for dette er min vilje. De adlød Herrens ord og vendte tilbake og dro ikke mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake hver mann til sitt hus, for dette kommer fra meg.» Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
Slik sier HERRN: Dere skal ikke gå opp eller kjempe mot deres brødre. Vend tilbake hver mann til sitt hus, for dette er min hensikt. Og de adlød HERRNs ord og returnerte fra å gå mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hjem, for dette er min vilje. Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake, uten å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dra ikke opp og kjemp ikke mot deres brødre! Vend tilbake, hver mann til sitt hus, for dette er kommet fra meg. De adlød Herrens ord og vendte tilbake, gav opp sin reise mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp for å kjempe mot deres brødre. Vend tilbake til deres hus, for dette er min gjerning. Og de fulgte Herrens ord og vendte om fra å dra mot Jeroboam.
Slik sier Herren: Dere skal verken gå opp eller kjempe mot deres brødre. Hver og en skal vende tilbake til sitt hjem, for dette er gjort av meg. Og de adlød Herrens ord og avsto fra å kjempe mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp for å kjempe mot deres brødre. Vend tilbake til deres hus, for dette er min gjerning. Og de fulgte Herrens ord og vendte om fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for dette er fra meg.» Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
‘This is what the LORD says: Do not go up or fight against your brothers. Return every man to his house, for this matter is from Me.’” So they obeyed the words of the LORD and turned back from going against Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hus, for denne saken kommer fra meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
Saa sagde Herren: I skulle ikke drage op og ei stride imod eders Brødre; vender tilbage, hver til sit Huus, thi denne Handel er skeet af mig; og de adløde Herrens Ord og vendte tilbage fra at drage imod Jeroboam.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house: for this thing is done of me. And they obeyed the words of the LORD, and returned from going against Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver og en til sitt hus, for dette er min vilje. Og de adlød Herrens ord og dro tilbake fra å kjempe mot Jeroboam.
Thus says the LORD, You shall not go up nor fight against your brethren. Return every man to his house, for this thing is of me. And they obeyed the words of the LORD and returned from going against Jeroboam.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house: for this thing is done of me. And they obeyed the words of the LORD, and returned from going against Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er fra meg. Så de lyttet til Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre. Vend hjem hver til sitt hus, for dette er fra meg.'" Og de hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver mann til sitt hus, for dette er fra meg. Så hørte de på Herrens ord og vendte tilbake, istedenfor å gå mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke gå til krig mot deres brødre. La hver mann vende tilbake til sitt hus, for dette er min hensikt. Så de lyttet til Herrens ord og vendte tilbake fra å kjempe mot Jeroboam.
Thus sayeth the LORDE: Ye shal not go vp, ner fyght agaynst youre brethren: let euery man go home agayne, for this is my dede. They herkened vnto the wordes of ye LORDE, and wete not forth agaynst Ieroboa.
Thus sayth the Lorde, Ye shall not goe vp, nor fight against your brethren: returne euery man to his house: for this thing is done of me. They obeyed therfore the word of the Lord, and returned from going against Ieroboam.
Thus saith the Lord, Ye shall not go vp nor fight against your brethren: returne euery man to his house, for this thing is done of me. And they obeyed the wordes of the Lorde, and returned from going against Ieroboam.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house: for this thing is done of me. And they obeyed the words of the LORD, and returned from going against Jeroboam.
Thus says Yahweh, You shall not go up, nor fight against your brothers: return every man to his house; for this thing is of me. So they listened to the words of Yahweh, and returned from going against Jeroboam.
Thus said Jehovah, Ye do not go up nor fight with your brethren, turn back each to his house, for from Me hath this thing been;' and they hear the words of Jehovah, and turn back from going against Jeroboam.
Thus saith Jehovah, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house; for this thing is of me. So they hearkened unto the words of Jehovah, and returned from going against Jeroboam.
Thus saith Jehovah, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house; for this thing is of me. So they hearkened unto the words of Jehovah, and returned from going against Jeroboam.
The Lord has said, You are not to go to war against your brothers: let every man go back to his house, for this thing is my purpose. So they gave ear to the words of the Lord and were turned back from fighting against Jeroboam.
'Thus says Yahweh, "You shall not go up, nor fight against your brothers! Return every man to his house; for this thing is of me."'" So they listened to the words of Yahweh, and returned from going against Jeroboam.
‘The LORD says this:“Do not attack and make war with your brothers. Each of you go home, for I have caused this to happen.”’” They obeyed the LORD and called off the attack against Jeroboam.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen i Juda, og til hele Juda hus og Benjamin og resten av folket:
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, israelittene. Vend hver mann hjem igjen, for dette er kommet fra meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake slik Herren hadde sagt.
1Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hele Juda og Benjamin, hundre og åtti tusen utvalgte krigere, for å føre riket tilbake til Rehabeam ved å kjempe mot Israel.
2Da kom Herrens ord til Guds mann Sjemaja:
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen i Juda, og til hele Israel som bor i Juda og Benjamin:
15Kongen ville ikke høre på folket, for det kom fra Herren at det skulle skje slik, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til teltene dine, Israel! Nå må du se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil kongedømmet vende tilbake til Davids hus.
27Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil dette folkets hjerte vende tilbake til sin herre, Rehabeam, kongen i Juda. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, kongen i Juda.
15Kongen ville ikke høre på folket, for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arvelodd i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så dro hele Israel til sine telt.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg løftet deg opp fra folket og gjorde deg til fyrste over mitt folk Israel,
8rev jeg riket bort fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte og bare gjorde det som var rett i mine øyne.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.
20Da hele Israel fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus uten Juda stamme alene.
21Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hele Juda hus og Benjamins stamme, 180 000 utvalgte krigere, for å kjempe mot Israels hus og vinne kongedømmet tilbake for Rehabeam, Salomos sønn.
15Juda ga hærrop. Og idet mennene i Juda ga hærrop, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
8Og nå mener dere at dere kan gjøre dere sterke mot Herrens kongedømme som er i Davids sønners hånd. Dere er en stor mengde, og hos dere er de gullkalvene som Jeroboam laget for dere som guder.
7Da kom en Guds mann til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær komme med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims menn.
4Abia sto fram på fjellet Semarajim, som ligger i Efraims fjellland, og sa: Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!
2Da Jeroboam, Nebats sønn, fikk høre det – han var i Egypt, dit han hadde flyktet for kong Salomo – vendte Jeroboam tilbake fra Egypt.
3De sendte bud og kalte ham. Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehabeam.
34Dette ble en synd for Jeroboams hus; det førte til at det ble utryddet og utslettet fra jordens overflate.
17Han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
4Vær ikke som fedrene deres, som de første profetene ropte til og sa: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend nå om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres! Men de ville ikke høre og ga meg ikke akt, sier Herren.
16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ikke noen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, fikk høre det – han var ennå i Egypt, dit han hadde flyktet fra kong Salomo – ble han boende i Egypt.
3De sendte bud og kalte ham; da kom Jeroboam og hele Israels forsamling, og de sa til Rehabeam:
11Hør derfor på meg: Send tilbake fangene som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens brennende vrede er over dere.
14Herren skal reise opp for seg en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus – i dag. Ja, nå med det samme.
14For levittene forlot beitemarkene og eiendommene sine og dro til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og sønnene hans hadde drevet dem bort fra prestetjenesten for Herren.
5Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og lederne i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og han sa til dem: Så sier Herren: Dere har forlatt meg; derfor har også jeg overgitt dere i Sjisjaks hånd.
12Og du, stå opp og gå hjem! I det øyeblikket føttene dine trår inn i byen, skal gutten dø.
16Hør nå Herrens ord! Du sier: Du skal ikke profetere mot Israel og ikke forkynne mot Isaks hus.
27Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Derfor berget han dem gjennom Jeroboam, Joasjs sønn.
4Men kongens ord sto fast overfor Joab. Joab dro av sted, reiste gjennom hele Israel og kom så til Jerusalem.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:
6Det var krig mellom Rehabeam og Jeroboam alle hans levedager.
21For Israel rev seg løs fra Davids hus og gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam drev Israel bort fra Herren og førte dem til å gjøre en stor synd.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig, eller la være? De svarte: Dra opp! Herren vil gi det i kongens hånd.
12Se, Gud er med oss i spissen, og hans prester har trompetene for å blåse krigssignal mot dere. Israelitter, strid ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
30Det var krig mellom Rehabeam og Jeroboam hele tiden.
6Sendebudene dro med brevene fra kongen og hans ledere gjennom hele Israel og Juda etter kongens befaling og sa: Israels barn, vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så skal han vende seg til den rest som er igjen av dere, sluppet unna hendene til assyrerkongene.
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: Skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra opp! Gud vil gi det i kongens hånd.
5Han sa til dem: «Kom tilbake til meg om tre dager!» Så gikk folket bort.
5De sa: Vend nå om, hver og en, fra sin onde vei og fra det onde i gjerningene deres, og bo i det landet som Herren ga dere og fedrene deres fra evighet og til evighet.
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
31Han sa til Jeroboam: «Ta ti stykker til deg! For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg ti stammer.
11Og nå, si derfor til Juda-folket og til Jerusalems innbyggere: Så sier Herren: Se, jeg former en ulykke mot dere og legger planer mot dere. Vend om, hver og en fra sin onde vei, og gjør veiene og gjerningene deres gode.
28Mika sa: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!