2 Krønikebok 18:5

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: Skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra opp! Gud vil gi det i kongens hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da samlet Israels konge fire hundre profeter og sa til dem: Skal vi dra opp for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, Gud vil gi det i kongens hånd.»

  • Norsk KJV Apr 2026

    Da samlet Israels konge fire hundre profeter og sa til dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å stride, eller skal jeg la det være?» De sa: «Dra opp! Gud vil gi det i kongens hånd.»

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Israels konge samlet de profetene, fire hundre menn, og spurte dem: 'Skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Gud skal gi det til kongen.'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og de sa: «Dra opp; for Gud vil overgi det i kongens hånd.»

  • Norsk King James

    Derfor samlet Israels konge fire hundre profeter og spurte dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp; for Gud skal gi dette til kongen.»

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Så samlet Israels konge profetene, fire hundre mann, og spurte dem: Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være? Og de svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: 'Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Da samlet Israels konge 400 profeter og spurte dem: «Skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Gud vil overgi den i kongens hender.»

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Israels konge samlet da profetene, fire hundre mann, og sa til dem: «Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Gud skal gi byen i kongens hånd.»

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    So the king of Israel gathered the prophets, four hundred men, and asked them, 'Shall we go to war against Ramoth Gilead, or should I refrain?' They answered, 'Go up, for God will give it into the hand of the king.'

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Israels konge samlet profetene, fire hundre menn, og spurte dem: 'Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Da samlede Israels Konge Propheterne, fire hundrede Mænd, og sagde til dem: Skulle vi drage til Ramoth i Gilead til Krig, eller skal jeg lade det være? og de sagde: Drag op, og Gud skal give (den) i Kongens Haand.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Therefore the king of Israel gathered together of prophets four hundred men, and said unto them, Shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for God will deliver it into the king's hand.

  • KJV 1769 norsk

    Da samlet Israels konge sammen profetene, fire hundre menn, og spurte dem: Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.

  • KJV1611 – Modern English

    Therefore the king of Israel gathered the prophets together, four hundred men, and said to them, Shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I refrain? And they said, Go up, for God will deliver it into the king's hand.

  • King James Version 1611 (Original)

    Therefore the king of Israel gathered together of prophets four hundred men, and said unto them, Shall we go to Ramothgilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for God will deliver it into the king's hand.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra til Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og de sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Så samlet Israels konge alle profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig eller ikke? Og de sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Then the king of Israel gathered the prophets together, four hundred men, and said unto them, Shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for God will deliver it into the hand of the king.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Therefore the king of Israel gathered together of prophets four hundred men, and said unto them, Shall we go to Ramothgilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for God will deliver it into the king's hand.

  • Coverdale Bible (1535)

    And the kynge of Israel gathered the prophetes together, euen foure hundreth men, & saide vnto them: Shal we go to the battayll vnto Ramoth in Gilead, or shal I let it alone? They sayde: Go vp, God shal delyuer it into the kynges hade.

  • Geneva Bible (1560)

    Therefore the King of Israel gathered of Prophets foure hundreth men, and sayde vnto them, Shall we goe to Ramoth Gilead to battel, or shall I cease? And they sayd, Go vp: for God shall deliuer it into the Kings hand.

  • Bishops' Bible (1568)

    Therfore the king of Israel gathered together of prophetes foure hundred men, & saide vnto them: Shall we go to Ramoth in Gilead to fight, or should I ceasse? And they saide: Go vp, & God shall deliuer it into the kinges hand.

  • Authorized King James Version (1611)

    Therefore the king of Israel gathered together of prophets four hundred men, and said unto them, Shall we go to Ramothgilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for God will deliver [it] into the king's hand.

  • Webster's Bible (1833)

    Then the king of Israel gathered the prophets together, four hundred men, and said to them, Shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? They said, Go up; for God will deliver it into the hand of the king.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And the king of Israel gathereth the prophets, four hundred men, and saith unto them, `Do we go unto Ramoth-Gilead to battle, or do I forbear?' And they say, `Go up, and God doth give `it' into the hand of the king.'

  • American Standard Version (1901)

    Then the king of Israel gathered the prophets together, four hundred men, and said unto them, Shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for God will deliver it into the hand of the king.

  • American Standard Version (1901)

    Then the king of Israel gathered the prophets together, four hundred men, and said unto them, Shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for God will deliver it into the hand of the king.

  • Bible in Basic English (1941)

    So the king of Israel got together all the prophets, four hundred men, and said to them, Am I to go to Ramoth-gilead to make war or not? And they said, Go up: for God will give it into the hands of the king.

  • World English Bible (2000)

    Then the king of Israel gathered the prophets together, four hundred men, and said to them, "Shall we go to Ramoth Gilead to battle, or shall I forbear?" They said, "Go up; for God will deliver it into the hand of the king."

  • NET Bible® (New English Translation)

    So the king of Israel assembled 400 prophets and asked them,“Should we attack Ramoth Gilead or not?” They said,“Attack! God will hand it over to the king.”

Henviste vers

  • 1 Kong 18:19 : 19 Kall nå sammen hele Israel til meg på Karmelfjellet, også Baals profeter, fire hundre og femti mann, og Asjera-profetene, fire hundre, de som spiser ved Jesabels bord.
  • 2 Kong 3:13 : 13 Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
  • 2 Krøn 18:14 : 14 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra opp og lykkes! De blir gitt i deres hånd.
  • 2 Krøn 18:20-21 : 20 Da trådte en ånd fram, stilte seg for Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren spurte: Hvordan? 21 Han svarte: Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal lokke ham, og du skal klare det. Gå ut og gjør det.
  • Jer 8:10-11 : 10 Derfor vil jeg gi deres hustruer til andre og deres åkrer til dem som tar dem i eie. For fra den minste til den største jager alle urett vinning; fra profet til prest – alle handler med løgn. 11 De leger bruddet hos mitt folks datter på lettvint vis og sier: «Fred, fred!» – men det er ingen fred.
  • Jer 23:14 : 14 Men hos Jerusalems profeter har jeg sett noe forferdelig: de bryter ekteskapet og ferdes i løgn. De styrker hendene til dem som gjør ondt, så ingen vender om fra sin ondskap. For meg er de alle som Sodoma, og byens innbyggere som Gomorra.
  • Jer 23:17 : 17 Til dem som forakter meg, sier de stadig: «Herren har sagt: Fred skal dere ha.» Og til hver og en som følger sitt harde hjerte, sier de: «Ulykke skal ikke komme over dere.»
  • Jer 28:1-9 : 1 I samme år, tidlig i kong Sidkias regjeringstid, i det fjerde året, i den femte måneden, sa Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon, til meg i Herrens hus, for øynene på prestene og hele folket: 2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt åket til kongen av Babel. 3 Om to år vil jeg føre tilbake til dette stedet alle karene i Herrens hus som Nebukadnesar, kongen av Babel, tok fra dette stedet og førte til Babel. 4 Og Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, og alle de bortførte fra Juda som kom til Babel, vil jeg føre tilbake til dette stedet, sier Herren. For jeg vil bryte åket til kongen av Babel. 5 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja, for øynene på prestene og hele folket som sto i Herrens hus: 6 Amen! Må Herren gjøre slik; må Herren oppfylle dine ord som du har profetert, og føre tilbake karene fra Herrens hus og alle de bortførte fra Babel til dette stedet. 7 Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket. 8 De profetene som var før meg og før deg, fra gammel tid, profeterte mot mange land og store riker om krig, ulykke og pest. 9 Den profeten som profeterer fred, først når ordet hans går i oppfyllelse, blir han kjent som en profet som Herren i sannhet har sendt. 10 Da tok profeten Hananja åket av nakken til profeten Jeremia og brakk det. 11 Og Hananja sa for øynene på hele folket: Så sier Herren: Slik skal jeg om to år bryte åket til Nebukadnesar, kongen av Babel, fra nakken på alle folkeslagene. Da gikk profeten Jeremia sin vei. 12 Men Herrens ord kom til Jeremia etter at profeten Hananja hadde brukket åket av nakken på profeten Jeremia, og det lød: 13 Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Du har brutt åk av tre, men i stedet har du satt åk av jern. 14 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Et åk av jern har jeg lagt på nakken til alle disse folkeslagene for at de skal tjene Nebukadnesar, kongen av Babel, og de skal tjene ham. Også markens dyr har jeg gitt ham. 15 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja! Herren har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å stole på løgn. 16 Derfor, så sier Herren: Se, jeg tar deg bort fra jorden. Dette året skal du dø, for du har forkynnet frafall mot Herren. 17 Og profeten Hananja døde det året, i den sjuende måneden.
  • Jer 38:14-28 : 14 Kong Sidkia sendte bud og lot profeten Jeremia hente til seg, til den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ikke noe for meg. 15 Jeremia sa til Sidkia: Forteller jeg deg det, dreper du meg sikkert; og gir jeg deg råd, vil du ikke høre på meg. 16 Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss livet: Jeg skal ikke drepe deg og heller ikke overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet. 17 Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges stormenn, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent med ild; ja, du og ditt hus skal leve. 18 Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den med ild; og du skal ikke slippe unna deres hånd. 19 Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne. Kanskje de overgir meg i deres hånd, og de vil håne meg. 20 Jeremia svarte: De skal ikke overgi deg. Hør, jeg ber deg, på Herrens røst i det jeg taler til deg; da skal det gå deg godt, og du skal berge livet. 21 Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet Herren har vist meg: 22 Se, alle kvinnene som er blitt igjen i Juda-kongens hus, blir ført ut til kongen av Babylons stormenn. De sier: Dine venner har forledet deg og fått overtaket på deg; føttene dine sank i gjørma, de trakk seg tilbake. 23 Alle dine koner og sønner skal føres ut til kaldeerne; du skal ikke slippe unna deres hånd, men du skal bli grepet av Babylons konge, og du skal sette denne byen i brann. 24 Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø. 25 Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg og de kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du sa til kongen – skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg – og hva sa kongen til deg? 26 da skal du si til dem: Jeg la min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der. 27 Alle lederne kom så til Jeremia og spurte ham; han svarte dem i samsvar med alle disse ordene som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred, for saken var ikke blitt kjent. 28 Jeremia ble i forgården ved vaktstyrken helt til den dagen Jerusalem ble erobret. Og det skjedde da Jerusalem ble erobret.
  • Jer 42:2-3 : 2 De sa til profeten Jeremia: La vår bønn, vær så snill, få komme fram for deg! Be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare noen få igjen av den store mengden, slik du selv ser. 3 Må Herren din Gud vise oss hvilken vei vi skal gå, og hva vi skal gjøre.
  • Jer 42:20 : 20 For dere har bedratt dere selv. Dere sendte meg til Herren deres Gud og sa: «Be for oss til Herren vår Gud, og alt det Herren vår Gud sier, skal du fortelle oss, og det vil vi gjøre.»
  • Esek 13:3-9 : 3 Så sier Herren Gud: Ve over de tåpelige profetene, de som følger sin egen ånd uten å ha sett noe. 4 Som rever i ruinene har dine profeter, Israel, vært. 5 Dere gikk ikke opp i bruddene og bygde ikke en mur for Israels hus, så de kunne stå i striden på Herrens dag. 6 De har sett tomhet og spådd løgn. De sier: «Så sier Herren», men Herren har ikke sendt dem. Likevel håper de at ordet skal gå i oppfyllelse. 7 Er det ikke falske syner dere har sett og løgnaktige spådommer dere har talt når dere sier: «Så sier Herren», enda jeg ikke har talt? 8 Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere taler tomhet og ser løgn, se, jeg er imot dere, sier Herren Gud. 9 Min hånd skal være mot de profetene som ser tomhet og spår løgn. I mitt folks råd skal de ikke være, i Israels hus’ register skal de ikke skrives, og til Israels land skal de ikke komme. Da skal dere kjenne at jeg er Herren Gud. 10 Fordi, ja fordi de har forført mitt folk ved å si: «Fred!» – og det er ikke fred – og når noen bygger en mur, smører de den med kalk. 11 Si til dem som smører med kalk: Den skal falle! Det kommer styrtregn; store haglsteiner skal falle, og en stormvind skal bryte den ned. 12 Og når muren har falt, vil det ikke bli sagt til dere: Hvor er kalken som dere smurte den med? 13 Derfor, så sier Herren Gud: Jeg lar en stormvind bryte løs i min harme, og i min vrede blir det styrtregn, og haglsteiner i raseri til fullstendig ødeleggelse. 14 Jeg river ned muren som dere har smurt med kalk, og jeg slår den til jorden, så grunnmuren blir blottlagt. Den skal falle, og dere skal omkomme midt i den. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 15 Jeg vil gjøre ende på min harme mot muren og mot dem som smører den med kalk, og jeg skal si til dere: Det er ingen mur, og de som smurte den, finnes ikke mer. 16 Israels profeter, de som profeterte om Jerusalem og så syner om fred for henne – men det er ingen fred, sier Herren Gud.
  • Esek 13:22 : 22 Fordi dere med løgn har gjort den rettferdiges hjerte sorg, enda jeg ikke gjorde ham sorg, og styrket den ondes hender, så han ikke vender om fra sin onde vei og får leve,
  • Mika 2:11 : 11 Om en mann går etter vind og løgn og taler falskt og sier: «Jeg vil profetere for deg om vin og sterk drikk,» da ville han være profet for dette folket.
  • Mika 3:11 : 11 Hennes ledere dømmer for bestikkelser, hennes prester underviser for betaling, hennes profeter spår for penger. Likevel støtter de seg til HERREN og sier: «Er ikke HERREN midt iblant oss? Ulykke skal ikke komme over oss.»
  • 2 Tim 4:3 : 3 For det kommer en tid da de ikke vil tåle den sunne lære, men etter sine egne begjær skal de hope opp lærere for seg, fordi det klør dem i øret.
  • Åp 19:20 : 20 Og dyret ble grepet, og sammen med det den falske profeten, han som hadde gjort tegnene i dets nærvær og ved dem hadde forført dem som tok dyrets merke og dem som tilba dets bilde. De to ble levende kastet i ildsjøen, som brenner med svovel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 96%

    3Israels konge sa til tjenerne sine: Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Men vi sitter bare og gjør ikke noe for å ta det fra kongen i Aram.

    4Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine.

    5Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.

    6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig, eller la være? De svarte: Dra opp! Herren vil gi det i kongens hånd.

    7Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre gjennom ham?

  • 14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra opp og lykkes! De blir gitt i deres hånd.

    15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?

  • 15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha fremgang! Herren vil gi det i kongens hånd.

  • 81%

    2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde småfe og storfe for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.

    3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; jeg vil være med deg i krigen.

    4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.

  • 11Alle profetene profeterte på samme vis og sa: Dra opp mot Ramot i Gilead, og du skal lykkes! Herren vil gi det i kongens hånd.

    12Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemmige og gode for kongen. Vær så snill, la ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.

  • 28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

    29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du, ta på deg dine klær! Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk ut i krigen.

    30Kongen av Aram hadde gitt denne ordren til vognstyrkens høvedsmenn: Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.

  • 79%

    12Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang! Herren vil gi den i kongens hånd.

    13Sendebudet som var gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La ditt ord være som ett av deres, og tal godt!

  • 78%

    29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, opp til Ramot i Gilead.

    30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil gå forkledd i striden, men du kan ta på deg dine klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.

    31Kongen i Aram hadde gitt befaling til vognførerne sine, trettito i tallet: Dere skal ikke kjempe mot noen liten eller stor, bare mot Israels konge.

  • 20Herren sa: Hvem vil lokke Akab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Den ene sa slik og den andre så.

  • 76%

    13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»

    14Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes stormenn.» Ahab sa: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Du.»

  • 19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, og den andre sa slik.

  • 6Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre ham?

  • 75%

    19Kall nå sammen hele Israel til meg på Karmelfjellet, også Baals profeter, fire hundre og femti mann, og Asjera-profetene, fire hundre, de som spiser ved Jesabels bord.

    20Ahab sendte bud til alle israelittene og samlet profetene på Karmelfjellet.

  • 75%

    10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»

    11Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over hendene til Elia.»

    12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

    13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»

  • 5Han fulgte også deres råd og dro ut sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.

  • 7Da kom en Guds mann til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær komme med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims menn.

  • 17Da sa Israels konge til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?

  • 18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!

  • 73%

    8Israels konge ropte på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.

    9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, på treskeplassen ved porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.

  • 4Den unge mannen, profeten, gikk da til Ramot i Gilead.

  • 72%

    9Israels konge ropte på en av hoffmennene og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn!

    10Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kapper, på treskeplassen ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.

  • 22Så kom profeten fram til Israels konge og sa: «Gå bort, styrk deg! Tenk deg om og se hva du vil gjøre, for ved årsskiftet vil kongen av Aram dra opp mot deg.»

  • 11Derfor råder jeg: La hele Israel samles hos deg, fra Dan til Beer-Sjeba, like tallrike som sanden ved havet, og du selv skal gå i spissen i striden.

  • 1Elisja, profeten, kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: Bind beltet om livet! Ta denne oljeflasken i hånden og gå til Ramot i Gilead.

  • 25«Mønstre deg en hær lik den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn. Så vil vi kjempe mot dem på sletten; da skal vi nok bli sterkere enn dem.» Han hørte på dem og gjorde slik.

  • 8Arams konge var i krig med Israel. Han rådførte seg med tjenerne sine og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.

  • 7Han drog av sted og sendte bud til Josjafat, kongen i Juda: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab for å føre krig?» Han svarte: «Jeg drar opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»

  • 1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin; trettito konger var med ham, og hester og vogner. Han dro opp, omringet Samaria og førte krig mot den.

  • 28Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes gud, vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.»

  • 15Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.