2 Krønikebok 18:16
Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ikke noen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ikke noen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: Disse har ingen herre; la hver og en vende hjem til sitt hus i fred.
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.»
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter. Og HERREN sa: ‘Disse har ingen herre. La dem vende hjem i fred, hver til sitt hus.’»
Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt hus.'
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem derfor vende tilbake, hver til sitt hus, i fred.»
Da sa han, Jeg så hele Israel spredt som sauer uten hyrde på fjellene; og Herren sa, Disse har ingen herre; la dem derfor vende tilbake hver til sitt hus i fred.
Da sa Mika: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som sauer uten gjeter, og Herren sa: De har ingen leder, la dem dra hjem i fred hver til sitt hus.
Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde. Herren sa: 'Disse har ingen mester. La hver av dem vende tilbake i fred til sitt eget hus.'
Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som får uten gjeter. Og Herren sa: De har ingen herre; la derfor enhver vende tilbake til sitt hus i fred.
Mikaia svarte: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde, og HERREN sa: ‘Disse har ingen herre; la hver enkelt vende tilbake til sitt hjem i fred.’»
Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som får uten gjeter. Og Herren sa: De har ingen herre; la derfor enhver vende tilbake til sitt hus i fred.
Da sa Mika: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La alle vende tilbake til sitt hus i fred.’»
Then Micaiah said, 'I saw all Israel scattered on the hills like sheep without a shepherd, and the LORD said, "These people have no master; let each one go home in peace."'
Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene, som får uten hyrde. Og Herren sa:
Da sagde han: Jeg saae al Israel adspredt paa Bjergene som Faar, der have ingen Hyrde, og Herren sagde: Disse have ingen Herre, lad dem vende tilbage, hver til sit Huus med Fred.
Then he said, I did see all Israel scattered upon the mountains, as sheep that have no shepherd: and the LORD said, These have no master; let them return therefore every man to his house in peace.
Da sa han: Jeg så hele Israel spredt på fjellene, som sauer uten gjeter; og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake til sine hus i fred.
Then he said, I saw all Israel scattered on the mountains, as sheep that have no shepherd: and the LORD said, These have no master; let each return to his house in peace.
Then he said, I did see all Israel scattered upon the mountains, as sheep that have no shepherd: and the LORD said, These have no master; let them return therefore every man to his house in peace.
Han sa: Jeg så hele Israel spredt på fjellene, som sauer uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake til sitt hus i fred.
Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd på fjellene som en flokk sauer uten gjeter. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'
Og han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som får uten hyrde; og Herren sa: Disse har ingen herre; la hver mann vende tilbake til sitt hus i fred.
Da sa han: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde; og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake, hver mann til sitt hus i fred.
Then saide he: I sawe all Israel scatered abrode vpo the mountaynes, as the shepe yt haue no shepherde. And the LORDE sayde: Haue these no lorde? Let euery one turne home agayne in peace.
Then he said, I saw al Israel scattered in the mountaines, as sheepe that haue no shepheard: & the Lord sayd, These haue no Master: let them returne euery man to his house in peace.
Then he sayd: I did see all them of Israel scattered in the mountaynes, as sheepe that haue no sheephard: And the Lorde sayde, These haue no maister, let them returne euery man therfore to his house in peace.
Then he said, I did see all Israel scattered upon the mountains, as sheep that have no shepherd: and the LORD said, These have no master; let them return [therefore] every man to his house in peace.
He said, I saw all Israel scattered on the mountains, as sheep that have no shepherd: and Yahweh said, These have no master; let them return every man to his house in peace.
And he saith, `I have seen all Israel scattered on the mountains, as sheep that have no shepherd, and Jehovah saith, There are no masters to these, they turn back each to his house in peace.'
And he said, I saw all Israel scattered upon the mountains, as sheep that have no shepherd: and Jehovah said, These have no master; let them return every man to his house in peace.
And he said, I saw all Israel scattered upon the mountains, as sheep that have no shepherd: and Jehovah said, These have no master; let them return every man to his house in peace.
Then he said, I saw all Israel wandering on the mountains like sheep without a keeper; and the Lord said, These have no master: let them go back, every man to his house in peace.
He said, "I saw all Israel scattered on the mountains, as sheep that have no shepherd. Yahweh said, 'These have no master. Let them return every man to his house in peace.'"
Micaiah replied,“I saw all Israel scattered on the mountains like sheep that have no shepherd. Then the LORD said,‘They have no master. They should go home in peace.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!
5Uten hyrde ble de spredt og ble til mat for alle markens ville dyr; de ble spredt.
6Min hjord streifer over alle fjell og på hver høy haug. Over hele landet er min hjord spredt, og det er ingen som spør etter dem og ingen som leter.
7Derfor, hyrder, hør Herrens ord!
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi min hjord ble til bytte og ble til mat for alle markens ville dyr, fordi det ikke var noen hyrde, og fordi mine hyrder ikke søkte etter min hjord, men hyrdene gjette seg selv og ikke gjette min hjord,
9derfor, hyrder, hør Herrens ord.
10Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer over hyrdene. Jeg vil kreve min hjord tilbake av deres hånd og jeg gjør slutt på deres gjeting av hjorden. Hyrdene skal ikke lenger gjete seg selv. Jeg vil fri min hjord ut av deres munn, så den ikke blir mat for dem.
17Da sa Israels konge til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?
18Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og ved hans venstre.
10Hør Herrens ord, dere folk! Forkynn det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle ham og vokte ham som en gjeter sin hjord.
6Mitt folk er bortkomne sauer. Hyrdene deres har ført dem vill; fra fjell til høyde har de drevet dem. De har glemt sin hvileplass.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til teltene dine, Israel! Nå må du se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
28Mika sa: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arvelodd i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så dro hele Israel til sine telt.
2For husgudene taler tomhet, og spåmennene ser løgn; de forteller falske drømmer og gir tom trøst. Derfor driver de omkring som sauer; de blir mishandlet, for de har ingen hyrde.
15Da sa Herren til meg: Ta deg igjen utstyret til en tåpelig hyrde.
16For se, jeg reiser opp en hyrde i landet som ikke vil ta seg av dem som går til grunne, ikke lete etter den bortkomne, ikke lege den som er brukket og ikke forsørge den friske. Kjøttet av de fete skal han spise, og han skal rive av hovene deres.
27Da sa Mika: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
1Ve de hyrdene som ødelegger og sprer min beitemarks hjord, sier Herren.
2Derfor, så sier Herren, Israels Gud, om hyrdene som vokter mitt folk: Dere har spredt min flokk, drevet dem bort og ikke tatt vare på dem. Se, jeg vil kreve dere til regnskap for det onde dere har gjort, sier Herren.
4Jeg vil sette hyrder over dem som skal gjete dem. De skal ikke lenger frykte eller bli skremt, og ingen skal savnes, sier Herren.
14Det blir som en jaget gasell og som en saueflokk uten noen som samler; hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
1Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, profeter mot Israels hyrder! Profeter og si til dem, til hyrdene: Så sier Herren Gud: Ve dere, Israels hyrder, som gjeter dere selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal gjete?
15Men Herren tok meg fra å følge flokken, og Herren sa til meg: Gå og profeter til mitt folk Israel.
12Som en hyrde tar seg av flokken sin når han er blant sauene sine som er spredt, slik vil jeg ta meg av min hjord og berge dem fra alle steder de ble spredt på en dag med skyer og tett mørke.
31Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.
32Da vognstyrkens høvedsmenn så at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme dere; jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.
18Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine mektige ligger i ro. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
35Flukten er borte for gjeterne, og ingen redning for de mektige i flokken.
36Hør gjeternes skrik og de mektiges hyl i flokken! For Herren ødelegger deres beitemark.
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, israelittene. Vend hver mann hjem igjen, for dette er kommet fra meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake slik Herren hadde sagt.
36Da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde.
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
26For Herren så at Israels nød var svært bitter; det var verken bunden eller fri, og det var ingen som hjalp Israel.
7Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
12Jeg vil, ja, jeg vil samle dere alle, Jakob. Jeg vil sanke Israels rest. Jeg vil føre dem sammen som sauer i innhegning, som en flokk midt på sin beitemark; det skal bli larm av mennesker.
7Sverd, våkn opp mot min hyrde og mot mannen som er min nærmeste, sier Herren over hærskarene. Slå hyrden, så blir flokken spredt, og jeg vil vende min hånd mot de små.
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
4Så sier Herren, min Gud: Vokt den flokken som er bestemt for slakt.
23Jeg vil reise opp én hyrde over dem, min tjener David. Han skal gjete dem, han skal gjete dem og være deres hyrde.
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for det som har hendt, er kommet fra meg. Da lød de Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
19Jeg fører Israel tilbake til hans beite; han skal beite på Karmel og Basan, og i Efraims fjell og i Gilead skal hans sjel bli mettet.
15Jeg vil selv gjete min hjord, og jeg vil la dem legge seg til ro, sier Herren Gud.
7Da kom en Guds mann til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær komme med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims menn.
18Går jeg ut på marken, se, der ligger de som er drept av sverdet; kommer jeg inn i byen, se, der er de som pines av sult. For både profet og prest streifer omkring i landet uten å forstå noe.
12Så sier Herren, Allhærs Gud: I dette stedet som er øde, uten mennesker og dyr, og i alle dets byer, skal det igjen være beite der gjetere lar småfeet hvile.