2 Kongebok 8:11

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Elisa stirret på ham med fast blikk helt til han ble forlegen, og Guds mann begynte å gråte.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 19:41 : 41 Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
  • Joh 11:35 : 35 Jesus gråt.
  • Apg 20:19 : 19 Jeg tjente Herren med all ydmykhet og med mange tårer og prøvelser, slik som det rammet meg gjennom jødenes onde planer.
  • Apg 20:31 : 31 Våk derfor, og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer.
  • Rom 9:2 : 2 For jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i hjertet.
  • Fil 3:18 : 18 For mange lever slik — om dem har jeg ofte sagt dere, og nå sier jeg det også gråtende — de er fiender av Kristi kors;
  • 1 Mos 45:2 : 2 Han gråt høyt, så egypterne hørte det, og det ble hørt i faraos hus.
  • 2 Kong 2:17 : 17 Likevel presset de ham så han ble brydd, og han sa: Send dem da. De sendte femti mann, som lette i tre dager uten å finne ham.
  • Sal 119:136 : 136 Bekker av vann renner ned fra mine øyne fordi de ikke holder din lov.
  • Jer 4:19 : 19 Å, mine innvoller, mine innvoller! Jeg vrir meg i smerte. Hjertet mitt bruser i meg, mitt hjerte! Jeg kan ikke tie. For min sjel har hørt lyden av horn, krigsalarm.
  • Jer 9:1 : 1 Å, om jeg hadde i ørkenen et herberge for veifarende, så kunne jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem! For alle er de ekteskapsbrytere, en forsamling av troløse.
  • Jer 9:18 : 18 For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.
  • Jer 13:17 : 17 Men hvis dere ikke vil høre, skal jeg gråte i lønndom; min sjel gråter over deres stolthet. Mitt øye skal gråte bittert og renne over, for Herrens flokk er tatt til fange.
  • Jer 14:17 : 17 Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    12Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet hva du vil gjøre mot Israels barn: Festningene deres vil du sette i brann, de unge mennene deres vil du drepe med sverd, småbarna deres vil du knuse, og de gravide kvinnene deres vil du skjære opp.

    13Hasael sa: Hva er vel din tjener, en hund, at han skulle gjøre en så stor ting? Elisa svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.

    14Så gikk han fra Elisa og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du skal bli frisk.

    15Dagen etter tok han sengeteppet, dyppet det i vann, brettet det over ansiktet hans, og han døde. Og Hasael ble konge i hans sted.

  • 75%

    7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble meldt til ham: Guds mann er kommet hit.

    8Da sa kongen til Hasael: Ta en gave med deg i hånden, gå for å møte Guds mann og spør Herren gjennom ham: Kommer jeg til å bli frisk av denne sykdommen?

    9Hasael gikk for å møte ham. Han tok med seg en gave, alt det beste fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han kom og sto framfor ham og sa: Din sønn Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg til deg for å spørre: Kommer jeg til å bli frisk av denne sykdommen?

    10Elisa sa til ham: Gå og si til ham: Du skal bli frisk. Men Herren har vist meg at han helt sikkert kommer til å dø.

  • 72%

    30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine der han gikk på muren. Folket så at han hadde sekkestrie på kroppen innenunder.

    31Han sa: Må Gud gjøre så mot meg og enda mer, om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!

    32Elisa satt hjemme i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann i forveien. Før sendebudet kom fram, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når sendebudet kommer, så steng døren og hold ham igjen ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres fottrinn etter ham?

    33Mens han ennå talte med dem, se, kom sendebudet ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hva skulle jeg vel vente på Herren for lenger?

  • 71%

    14Elisa ble syk av den sykdommen han skulle dø av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ansiktet hans og sa: «Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!»

    15Elisa sa til ham: Ta en bue og noen piler. Han tok en bue og piler.

  • 8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.

  • 20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også ramme denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?

  • 69%

    2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.

    3Han sa: Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.

  • 41Han skyndte seg og tok bindet bort fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.

  • 38Så gikk profeten og stilte seg på veien for kongen, og han gjorde seg ukjennelig med et bind over øynene.

  • 22Han sa: Så lenge barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg sa til meg selv: Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet får leve.

  • 68%

    12Elisja så det og ropte: Min far, min far! Israels vogner og ryttere! Så så han ham ikke mer. Han grep klærne sine og rev dem i to stykker.

    13Deretter plukket han opp Elias kappe som var falt ned fra ham. Han vendte tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.

  • 15Herren sa til ham: 'Gå tilbake den veien du kom, til ørkenen ved Damaskus! Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.'

  • 11Men Na'aman ble vred og dro bort. Han sa: Se, jeg hadde sagt til meg selv: Han kommer nok ut, stiller seg fram og påkaller Herrens, sin Guds, navn, fører hånden sin over det syke stedet og tar bort spedalskheten.

  • 67%

    2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren:

    3Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia brast i stor gråt.

  • 19Da ble Guds mann harm på ham og sa: Du burde ha slått fem eller seks ganger; da skulle du ha slått Aram til det var gjort ende på det. Men nå skal du slå Aram bare tre ganger.

  • 67%

    27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok sekkestrie på kroppen, fastet, la seg i sekkestrie og gikk stillferdig omkring.

    28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:

  • 18For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.

  • 16Ansiktet mitt er rødt av gråt, og over øyelokkene mine hviler dødsskygge.

  • 21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg slå dem i hjel, far? Skal jeg slå dem i hjel?

  • 18Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå, jeg ber, dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.

  • 16Menneskesønn, se, jeg tar fra deg din øyensten med et slag. Du skal ikke sørge, ikke gråte, og tårer skal ikke renne.

  • 14Da sa Elisja: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står til tjeneste for: Om det ikke var for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken bry meg om deg eller se på deg.»

  • 27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være! Hun er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke gjort det kjent.»

  • 21Han ropte til Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens ord og ikke holdt det budet som Herren din Gud ga deg,

  • 3Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hasael, kongen i Aram, og i hendene til Ben-Hadad, Hasaels sønn, hele tiden.

  • 11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?

  • 13Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»

  • 20Han bar ham og brakte ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.

  • 12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og binde sekkestrie om seg.

  • 35En av profetsønnene sa ved Herrens ord til sin neste: «Slå meg, vær så snill!» Men mannen ville ikke slå ham.

  • 35Jesus gråt.

  • 4Kongen var nettopp i samtale med Gehasi, tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store gjerningene som Elisa har gjort.

  • 43Israels konge dro hjem til sitt hus, mismodig og sint, og han kom til Samaria.

  • 1Kongen skalv, og han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg! Absalom, min sønn, min sønn!»