Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet hva du vil gjøre mot Israels barn: Festningene deres vil du sette i brann, de unge mennene deres vil du drepe med sverd, småbarna deres vil du knuse, og de gravide kvinnene deres vil du skjære opp.
Hasael sa: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: Du vil sette festningene deres i brann, drepe de unge mennene deres med sverd, knuse barna deres og rive opp de gravide kvinnene.
Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: Du vil sette deres befestede byer i brann, du vil drepe deres unge menn med sverd, knuse deres små barn og skjære opp de gravide kvinnene.
Hasael sa: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet det onde du vil gjøre mot Israels barn. Du vil sette fyr på deres festninger, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres barn og sprette opp deres gravide kvinner.
Hasael spurte: "Hvorfor gråter min herre?" Elisja svarte: "Fordi jeg vet hva ondt du vil gjøre mot Israels folk. Du vil sette ild på deres befestede byer, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres spedbarn og skjære opp kvinner med barn."
Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet det onde du vil gjøre mot Israels barn: deres festninger vil du sette i brann, de unge menn vil du drepe med sverd, deres småbarn vil du knuse og de gravide kvinner vil du skjære opp.
Og Hazael sa: Hvorfor gråter min herre? Og han svarte: Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: du vil sette fyr på deres sterke festninger, drepe deres unge menn med sverd, ramme deres barn, og drepe gravide kvinner.
Hasael spurte: Hvorfor gråter min herre? Elisa svarte: Fordi jeg vet det onde du kommer til å gjøre mot Israels folk: Du vil sette ild på festningene deres, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres spedbarn og skjære opp de gravide kvinnene.
Da sa Hazael: «Hvorfor gråter min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet det ondet du kommer til å gjøre mot Israels barn. Deres festninger vil du sette i brann, deres unge menn vil du drepe med sverdet, du vil knuse deres små barn og skjære opp deres gravide kvinner.»
Hazael spurte: «Hvorfor gråter du, min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet hvilket ondt du vil utøve mot Israels barn – du vil antente deres festninger, drepe deres unge menn med sverdet, ødelegge deres barn og rive opp deres gravide kvinner.»
Da sa Hazael: «Hvorfor gråter min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet det ondet du kommer til å gjøre mot Israels barn. Deres festninger vil du sette i brann, deres unge menn vil du drepe med sverdet, du vil knuse deres små barn og skjære opp deres gravide kvinner.»
Haza'el spurte: 'Hvorfor gråter min herre?' Han svarte: 'Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot israelittene. Du vil sette deres festninger i brann, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres småbarn og skjære opp deres gravide kvinner.'
Hazael asked, "Why is my lord weeping?" Elisha answered, "Because I know the harm you will do to the people of Israel. You will set their fortresses on fire, you will kill their young men with the sword, you will dash their little ones to pieces, and you will rip open their pregnant women."
Hasael spurte: 'Hvorfor gråter min herre?' Han svarte: 'Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: deres festninger skal du sette i brann, deres unge menn skal du drepe med sverdet, deres små barn skal du knuse, og deres gravide kvinner skal du skjære opp.'
Da sagde Hasael: Hvi græder min Herre? og han sage: Fordi jeg veed det Onde, som du skal gjøre Israels Børn: Du skal sætte Ild paa deres faste Stæder og slaae deres udvalgte (Mandkjøn) ihjel med Sværd, og knuse deres spæde Børn og sønderhugge deres frugtsommelige (Qvinder).
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strong holds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash their children, and rip up their women with child.
Hazael sa: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet det onde du vil gjøre mot Israels barn. Du vil sette deres festninger i brann, drepe deres unge menn med sverdet, knuse deres barn og sprette opp de gravide kvinnene.
And Hazael said, "Why does my lord weep?" And he answered, "Because I know the evil that you will do to the children of Israel: their strongholds you will set on fire, and their young men you will slay with the sword, and will dash their children, and rip up their women with child."
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strong holds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash their children, and rip up their women with child.
Hasael spurte: «Hvorfor gråter min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet hvor stor skade du vil gjøre mot Israels barn: deres festninger vil du sette i brann, deres unge menn vil du drepe med sverdet, du vil knuse deres småbarn og rive opp kvinner med barn.»
Hazael spurte: 'Hvorfor gråter min herre?' Han svarte: 'Fordi jeg vet hvilke onde ting du vil gjøre mot Israels barn. Deres befestede steder vil du sette fyr på, deres unge menn vil du drepe med sverd, deres spedbarn vil du knuse og deres gravide kvinner vil du rive opp.'
Hazael sa: «Hvorfor gråter min herre?» Elisha svarte: «Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: Du vil sette deres festninger i brann, drepe deres unge menn med sverdet, slå deres små barn i stykker, og skjære opp deres gravide kvinner.»
Hazael spurte: Hvorfor gråter min herre? Elisha svarte: Fordi jeg ser det onde du vil gjøre mot Israels barn: du vil sette ild på deres festninger, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres små barn og skjære opp kvinner som er med barn.
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strongholds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash in pieces their little ones, and rip up their women with child.
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strong holds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash their children, and rip up their women with child.
The sayde Hasael: Wherfore wepeth my lorde? He sayde: I knowe what euell thou shalt do vnto the children of Israel. Thou shalt burne their stronge cities with fyre, and slaye their yonge men with the swerde, and kyll their yonge children, and ryppe vp their wemen with childe.
And Hazael sayde, Why weepeth my lord? And he answered, Because I knowe the euill that thou shalt do vnto the children of Israel: for their strong cities shalt thou set on fire, and their yong men shalt thou slay with the sworde, and shalt dash their infantes against the stones, and rent in pieces their women with child.
And Hazael sayde: Why weepeth my lorde? He aunswered: For I knowe the euyl thinges that thou shalt do vnto the children of Israel: for their strong cities shalt thou set on fire, and their young men shalt thou slay with the sword, and shalt dashe out the braynes of their sucking children, and al to teare their women with childe.
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strong holds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash their children, and rip up their women with child.
Hazael said, Why weeps my lord? He answered, Because I know the evil that you will do to the children of Israel: their strongholds will you set on fire, and their young men will you kill with the sword, and will dash in pieces their little ones, and rip up their women with child.
And Hazael saith, `Wherefore is my lord weeping?' and he saith, `Because I have known the evil that thou dost to the sons of Israel -- their fenced places thou dost send into fire, and their young men with sword thou dost slay, and their sucklings thou dost dash to pieces, and their pregnant women thou dost rip up.'
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strongholds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash in pieces their little ones, and rip up their women with child.
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strongholds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash in pieces their little ones, and rip up their women with child.
And Hazael said, Why is my lord weeping? Then he said in answer, Because I see the evil which you will do to the children of Israel: burning down their strong towns, putting their young men to death with the sword, smashing their little ones against the stones, and cutting open the women who are with child.
Hazael said, "Why do you weep, my lord?" He answered, "Because I know the evil that you will do to the children of Israel. You will set their strongholds on fire, and you will kill their young men with the sword, and will dash in pieces their little ones, and rip up their women with child."
Hazael asked,“Why are you crying, my master?” He replied,“Because I know the trouble you will cause the Israelites. You will set fire to their fortresses, kill their young men with the sword, smash their children to bits, and rip open their pregnant women.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Hasael sa: Hva er vel din tjener, en hund, at han skulle gjøre en så stor ting? Elisa svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.
14Så gikk han fra Elisa og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du skal bli frisk.
15Dagen etter tok han sengeteppet, dyppet det i vann, brettet det over ansiktet hans, og han døde. Og Hasael ble konge i hans sted.
8Da sa kongen til Hasael: Ta en gave med deg i hånden, gå for å møte Guds mann og spør Herren gjennom ham: Kommer jeg til å bli frisk av denne sykdommen?
9Hasael gikk for å møte ham. Han tok med seg en gave, alt det beste fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han kom og sto framfor ham og sa: Din sønn Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg til deg for å spørre: Kommer jeg til å bli frisk av denne sykdommen?
10Elisa sa til ham: Gå og si til ham: Du skal bli frisk. Men Herren har vist meg at han helt sikkert kommer til å dø.
11Elisa stirret på ham med fast blikk helt til han ble forlegen, og Guds mann begynte å gråte.
3Så sier Herren: For tre misgjerninger i Damaskus, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi de tresket Gilead med treskesleder av jern.
4Jeg sender ild mot Hasaels hus, den skal fortære Ben-Hadads palasser.
5Jeg bryter portbommen i Damaskus, utrydder innbyggeren fra Bik’at-Aven og den som holder septer i Bet-Eden. Arameerne skal gå i eksil til Kir, sier Herren.
15Herren sa til ham: 'Gå tilbake den veien du kom, til ørkenen ved Damaskus! Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.'
17'Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisja drepe.'
4For før gutten kan rope «far» og «mor», skal rikdommen i Damaskus og byttet fra Samaria føres bort for Assyrias konge.
5Herren talte igjen til meg og sa:
3Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hasael, kongen i Aram, og i hendene til Ben-Hadad, Hasaels sønn, hele tiden.
22Hasael, kongen i Aram, undertrykte Israel hele Joahases tid.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg slå dem i hjel, far? Skal jeg slå dem i hjel?
32I de dagene begynte Herren å gjøre Israel mindre. Hasael slo dem over hele Israels område.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød, overgi dem i sverdets vold! Må kvinnene deres bli barnløse og enker; må mennene deres bli slått i hjel, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
17Penger fra skyldoffer og fra syndoffer ble ikke brakt inn i Herrens hus; de tilfalt prestene.
14Derfor skal det bli larm i ditt folk, og alle dine festninger blir ødelagt, som da Sjalman ødela Bet-Arbel på krigens dag; mor ble knust sammen med barna.
16Småbarna deres blir knust for øynene på dem, husene deres blir plyndret, og kvinnene deres blir voldtatt.
7Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stort ondt mot dere selv, så både mann og kvinne, barn og diebarn blir utryddet fra Juda, slik at det ikke blir noen rest igjen for dere?
7Du skal slå ned din herre Ahabs hus. Jeg vil hevne blodet av mine tjenere, profetene, og blodet av alle Herrens tjenere, på Jesabel.
8Hele Ahabs hus skal gå til grunne. Jeg vil utrydde fra Ahab enhver av mannkjønn, både den bundne og den frie, i Israel.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine der han gikk på muren. Folket så at han hadde sekkestrie på kroppen innenunder.
31Han sa: Må Gud gjøre så mot meg og enda mer, om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
18Med sine buer knuser de unge menn; de viser ingen barmhjertighet mot barn i mors liv, og øynene skåner ikke guttebarn.
21'Se, jeg lar ulykke komme over deg; jeg vil feie bort etterkommerne dine og utrydde hos Akab hver mannlig person i Israel, både frie og bundne.'
20Se, Herre, og legg merke til hvem du har handlet slik mot! Skal kvinner spise sin egen frukt, de små de har fostret? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?
27Jeg setter ild på Damaskus’ mur, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.
13Så sier Herren: For tre misgjerninger hos Ammons sønner, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi de rev opp de gravide i Gilead for å utvide sitt grenseland.
14se, så vil Herren slå ditt folk med en stor plage, både dine sønner og dine koner og all din eiendom.
5Den dagen vil jeg bryte Israels bue i Jisre'els dal.
8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, og derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg ute på marken og sagt: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og drar inn i byen.
8Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel når du øser din harme ut over Jerusalem?»
24Hvis du låner penger til mitt folk, til den fattige hos deg, skal du ikke opptre som en kreditor mot ham. Dere skal ikke ta renter av ham.
19Da ble Guds mann harm på ham og sa: Du burde ha slått fem eller seks ganger; da skulle du ha slått Aram til det var gjort ende på det. Men nå skal du slå Aram bare tre ganger.
11Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.
5Herren, hans Gud, gav ham i hendene på Arams konge. De slo ham og tok en stor mengde fanger fra ham og førte dem til Damaskus. Han ble også gitt i hendene på Israels konge, som påførte ham et stort nederlag.
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
8Dine datterbyer på fastlandet skal han drepe med sverd. Han setter opp en beleiringsmur mot deg, kaster opp en voll mot deg og reiser skjoldtak mot deg.
17Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.
8Israels menn tok to hundre tusen av sine brødre til fange – kvinner, sønner og døtre – og de plyndret også mye bytte fra dem og brakte byttet til Samaria.
1Elisa talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og sa: Reis og dra bort, du og din husstand, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt fram en hungersnød; den kommer også over landet i sju år.
28Han dro med Joram, sønn av Ahab, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Arameerne såret Joram.
5Til de andre sa han, så jeg hørte det: «Gå gjennom byen etter ham og slå! Øynene deres skal ikke skåne, og dere skal ikke vise medlidenhet.»
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også ramme denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?