1 Kongebok 20:43

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Israels konge dro hjem til sitt hus, mismodig og sint, og han kom til Samaria.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 21:4 : 4 Akab gikk hjem, tverr og sint på grunn av det Nabot fra Jisreel hadde sagt til ham. For han hadde sagt: 'Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
  • 1 Kong 22:8 : 8 Israels konge svarte Josjafat: Det er enda én mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: Kongen må ikke si slikt!
  • Est 5:13 : 13 Men alt dette betyr ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
  • Est 6:12-13 : 12 Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman hastet hjem, i sorg og med tildekket hode. 13 Haman fortalte Zeresj, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Zeresj, hans kone, til ham: «Er Mordekai av jødisk ætt, han som du har begynt å falle for, kan du ikke makte ham; du skal sannelig falle for ham.»
  • Job 5:2 : 2 For harme dreper dåren, og misunnelse tar livet av den enfoldige.
  • Ordsp 19:3 : 3 Menneskets dårskap fordreier hans vei, og hjertet hans raser mot Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 74%

    40Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: «Slik er din dom; du har selv avsagt den.»

    41Han skyndte seg og tok bindet bort fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.

    42Han sa til ham: «Så sier Herren: Fordi du lot slippe fri den mannen som jeg hadde viet til bann, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.»

  • 72%

    36Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!

    37Kongen døde og ble brakt til Samaria, og de begravde ham der i Samaria.

  • 4Akab gikk hjem, tverr og sint på grunn av det Nabot fra Jisreel hadde sagt til ham. For han hadde sagt: 'Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.

  • 21Israels konge dro ut og slo hester og vogner, og han slo arameerne med et stort slag.

  • 17Da sa Israels konge til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?

  • 71%

    17Han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.

    18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!

  • 7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.

  • 10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»

  • 26Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongesønnen,

  • 12Så brøt han opp og dro av sted mot Samaria. På veien, ved Bet-Eked, hyrdenes samlingshus,

  • 25Derfra gikk han til Karmelfjellet, og derfra vendte han tilbake til Samaria.

  • 21Han ropte til Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens ord og ikke holdt det budet som Herren din Gud ga deg,

  • 11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?

  • 24Siden, etter dette, samlet Ben-Hadad, kongen i Aram, hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.

  • 7Kongen sa til Guds mann: Kom hjem med meg og styrk deg, så vil jeg gi deg en gave.

  • 70%

    6«Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er dine øynes lyst, skal de legge hendene på og ta med seg.»

    7Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: «Se nå og merk dere at han er ute etter ondt! Han har jo sendt bud til meg om mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.»

  • 7Da kom en Guds mann til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær komme med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims menn.

  • 12Og du, stå opp og gå hjem! I det øyeblikket føttene dine trår inn i byen, skal gutten dø.

  • 21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg slå dem i hjel, far? Skal jeg slå dem i hjel?

  • 25Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joas, kongens sønn.

  • 4Men kongens ord sto fast overfor Joab. Joab dro av sted, reiste gjennom hele Israel og kom så til Jerusalem.

  • 11Israels konge svarte: «Si: Den som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.»

  • 5Herren, hans Gud, gav ham i hendene på Arams konge. De slo ham og tok en stor mengde fanger fra ham og førte dem til Damaskus. Han ble også gitt i hendene på Israels konge, som påførte ham et stort nederlag.

  • 29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, opp til Ramot i Gilead.

  • 3Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hasael, kongen i Aram, og i hendene til Ben-Hadad, Hasaels sønn, hele tiden.

  • 13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»

  • 68%

    5Men da Ahab døde, gjorde Moabs konge opprør mot Israels konge.

    6Den dagen drog kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.

  • 68%

    37Han fant en annen mann og sa: «Slå meg, vær så snill!» Mannen slo ham og såret ham.

    38Så gikk profeten og stilte seg på veien for kongen, og han gjorde seg ukjennelig med et bind over øynene.

  • 14Så gikk han fra Elisa og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du skal bli frisk.

  • 33Men en mann skjøt med buen på måfå og traff Israels konge mellom skjøtene i brynjen. Han sa til vognføreren: Snu og kjør meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.

    34Kampen tiltok den dagen, og Israels konge sto støttet i vognen, vendt mot arameerne, til kvelden kom; ved solnedgang døde han.

  • 28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

  • 1Josjafat, kongen i Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

  • 9Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?

  • 9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: «Si til min herre kongen: Alt det du første gang sendte til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene gikk og ga ham svar.

  • 68%

    15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.

    16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel å søke svar hos? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du gikk opp i der; du skal dø.

  • 33Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra ham.

  • 2I det tredje året dro Josjafat, kongen i Juda, ned til Israels konge.

  • 9Israels konge ropte på en av hoffmennene og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn!

  • 26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:

  • 2Han sendte sendebud til Ahab, Israels konge, inn i byen.

  • 19Da ble Guds mann harm på ham og sa: Du burde ha slått fem eller seks ganger; da skulle du ha slått Aram til det var gjort ende på det. Men nå skal du slå Aram bare tre ganger.