1 Krønikebok 19:5
Da de kom og fortalte dette til David om mennene, sendte han noen for å møte dem, for mennene var dypt krenket. Kongen sa: «Bli værende i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.»
Da de kom og fortalte dette til David om mennene, sendte han noen for å møte dem, for mennene var dypt krenket. Kongen sa: «Bli værende i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.»
Noen gikk og fortalte David hvordan mennene var blitt behandlet. Han sendte folk for å møte dem, for mennene skammet seg stort. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere vende tilbake.
Folk gikk av sted og fortalte David om mennene. Han sendte dem i møte, for mennene var svært vanæret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.
Noen gikk og fortalte David hvordan mennene var blitt behandlet. Han sendte bud for å møte dem, for mennene var dypt vanærete. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
Da de dro og fortalte David om mennene, sendte han bud til dem, fordi de følte seg svært skamfulle. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så dere kan komme tilbake.'
Noen dro og fortalte David hvordan mennene hadde blitt behandlet. Og han sendte bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og så kan dere vende tilbake.
Da gikk noen og fortalte David hvordan mennene ble behandlet. Han sendte for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres vokser ut, og så kom tilbake.
Da David fikk høre om dette, sendte han noen for å møte dem, for mennene var alvorlig ydmyket. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget vokser ut igjen, og så kan dere komme tilbake.
Da David fikk høre om disse mennene, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: "Bli værende i Jeriko til skjeggene deres er grodd ut igjen, så kan dere komme tilbake."
Noen drog og fortalte David om hvordan mennene var blitt behandlet. Da sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
Så gikk noen og rapporterte til David hvordan mennene var blitt behandlet. David sendte budbringere for å møte dem, for de var dypt skamfulle. Kongen sa: «Bli i Jeriko til dere har fått skjegg, og kom deretter tilbake.»
Noen drog og fortalte David om hvordan mennene var blitt behandlet. Da sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
Da de dro og fortalte David om mennene, sendte han bud for å møte dem, for de var svært skamfulle. Kongen sa: "Bli i Jeriko til skjegget deres har grodd ut igjen, så kan dere komme tilbake."
When this was reported to David, he sent messengers to meet them, because the men had been greatly humiliated. The king said, 'Stay in Jericho until your beards grow back, and then return.'
Da de dro av sted, ble David fortalt hva som hadde hendt mennene, og han sendte noen for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.'
Og (Nogle) gik og gave David tilkjende om de Mænd; da sendte han dem (Bud) imøde, thi Mændene vare saare forhaanede; og Kongen lod sige: Bliver i Jericho, indtil eders Skjæg voxer, og kommer (da) tilbage.
Then there went certain, and told David how the men were served. And he sent to meet them: for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
Noen kom og fortalte David hvordan mennene var blitt behandlet. Han sendte bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: «Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og så kom tilbake.»
Then certain people went and told David how the men were treated. And he sent to meet them, for the men were greatly ashamed. And the king said, Stay at Jericho until your beards have grown, and then return.
Then there went certain, and told David how the men were served. And he sent to meet them: for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
Noen gikk og fortalte David hvordan mennene var blitt behandlet. Han sendte bud for å møte dem, for mennene var svært flau. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
Da noen rapporterte dette til David om mennene, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.'
Da det ble fortalt David hvordan mennene var blitt behandlet, sendte han bud for å møte dem; for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut igjen, og så kan dere vende tilbake.
Da noen menn kom og rapporterte til David om hva som var gjort med dem, sendte han bud for å møte dem; for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli værende i Jeriko til håret deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
And they wente their waye, & sent men to tell Dauid. Neuertheles he sent to mete them (for ye men were put to greate shame) and the kynge sayde: Abyde at Iericho, tyll youre beerdes be growne, and then come agayne.
And there went certaine and tolde Dauid concerning the men: and he sent to meete them (for the men were exceedingly ashamed) and the King saide, Tarie at Iericho, vntill your beardes be growen: then returne.
And there went certayne and told Dauid how the men were serued: And the king sent to meete them (for the men were exceedingly ashamed) and the king sayde: Tary at Iericho vntill your beardes be growen, and then returne.
Then there went [certain], and told David how the men were served. And he sent to meet them: for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and [then] return.
Then there went certain persons, and told David how the men were served. He sent to meet them; for the men were greatly ashamed. The king said, Stay at Jericho until your beards be grown, and then return.
And `some' go, and declare to David concerning the men, and he sendeth to meet them -- for the men have been greatly ashamed -- and the king saith, `Dwell in Jericho till that your beard is grown, then ye have returned.'
Then there went certain persons, and told David how the men were served. And he sent to meet them; for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
Then there went certain persons, and told David how the men were served. And he sent to meet them; for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
Then certain men went and gave David word of what had been done to them. And he sent out with the purpose of meeting them; for the men were greatly shamed. And the king said, Keep where you are at Jericho till your hair is long again, and then come back.
Then there went certain persons, and told David how the men were served. He sent to meet them; for the men were greatly ashamed. The king said, "Stay at Jericho until your beards have grown, and then return."
People came and told David what had happened to the men, so he sent messengers to meet them, for the men were thoroughly humiliated. The king said,“Stay in Jericho until your beards grow again; then you may come back.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik som hans far viste godhet mot meg. Derfor sendte David sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
3Men ammonittenes ledere sa til sin herre Hanun: Tror du at David vil ære din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke snarere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?
4Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, skar av dem klærne midt på, helt til baken, og sendte dem bort.
5Da dette ble meldt til David, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært fornedret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.
6Da ammonittene så at de hadde vakt avsky hos David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, dessuten kongen i Maaka med tusen mann og menn fra Tob, tolv tusen mann.
7Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre mennene.
2Da sa David: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, for faren hans viste godhet mot meg.» Så sendte David sendebud for å trøste ham i sorgen over faren hans. Davids tjenere kom til ammonittenes land, til Hanun, for å trøste ham.
3Men lederne blant ammonittene sa til Hanun: «Tror du at David vil ære din far i dine øyne fordi han har sendt noen for å trøste deg? Er det ikke for å undersøke, undergrave og spionere i landet at hans tjenere er kommet til deg?»
4Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem skjegget, skar av dem klærne midt på helt opp til baken og sendte dem bort.
12Da snudde Davids unge menn tilbake, kom hjem og fortalte ham alt dette.
13Da sa David til mennene sine: Spenn sverdet på hver mann! De spente sverdet på, også David spente sverdet på. Omkring fire hundre mann fulgte etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.
6Da ammonittene så at de hadde gjort seg avskyelige overfor David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie stridsvogner og ryttere fra Aram-Naharajim, Aram-Maaka og fra Soba.
24Kongen sa til Sjimi: «Du skal ikke dø.» Og kongen sverget det til ham.
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke trimmet skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
5Kongen dekket ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»
5Da kom det menn fra Sikem, fra Sjilo og fra Samaria, åtti i alt, med skjegget barbert, klærne revet i stykker og med risp i kroppen. De hadde offer og røkelse i hendene for å bære fram i Herrens hus.
21Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til folket og hilste dem.
17Likevel presset de ham så han ble brydd, og han sa: Send dem da. De sendte femti mann, som lette i tre dager uten å finne ham.
15Da vant han hjertet til alle Judas menn som én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
16Kongen vendte tilbake og kom til Jordan, og Juda kom til Gilgal for å gå kongen i møte og føre ham over Jordan.
17Sjimi, sønn av Gera, en benjaminit fra Bahurim, skyndte seg og dro ned sammen med Judas menn for å møte kong David.
8Da David fikk høre det, sendte han Joab og hele hæren av veldige krigere.
4David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
7Jeg har hørt at du har saueklippere. Nå var dine gjetere sammen med oss; vi krenket dem ikke, og de manglet ikke noe hele den tiden de var i Karmel.
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi da, jeg ber, det som du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og så ventet de.
9Joab sa til Amasa: Står det bra til, bror? Og Joab grep Amasa i skjegget med høyre hånd for å kysse ham.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner leve. Han tok småfe og storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
4Men filisterfyrstene ble rasende på ham og sa: «Send mannen tilbake! Han må gå tilbake til stedet der du satte ham. Han må ikke dra med oss i krigen, ellers blir han en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?»
17Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner helt til borgen der David var.
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt min herre kongen velger.»
43Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du sint for dette? Har vi spist hos kongen? Eller er det gitt oss noen gave?»
19Da tjenerne til Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med David og ble hans tjenere. Og arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
15De mennene som var nevnt ved navn, sto fram, tok seg av fangene og kledde alle som var nakne med klær fra byttet. De kledde dem, skodde dem, gav dem mat og drikke og salvet dem. Alle som var svake, førte de på esler. De brakte dem til Jeriko, Palmestaden, til deres brødre; deretter vendte de tilbake til Samaria.
11Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor er dere nå tause og gjør ingenting for å føre kongen tilbake?»
12Kong David sendte da bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til de eldste i Juda: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen hjem til hans hus? For ordet fra hele Israel er alt kommet til kongen, til hans hus.
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
20Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham og sa: Hvor ærerik har Israels konge vært i dag, som har blottet seg for øynene på tjenestepikene hos sine tjenere, slik en av de løse karene pleier å blotte seg!
3Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene som han hadde latt bli igjen for å holde vakt over huset, og satte dem i forvaring. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
4Kongen sa til Amasa: Kall sammen for meg Judas menn innen tre dager, og møt opp her.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.
5Da kong David kom til Bahurim, se, derfra kom det ut en mann fra slekten til Sauls hus; han het Sjimi, sønn av Gera. Han kom stadig fram mens han forbannet.
7«Vend derfor nå tilbake og gå i fred; gjør ikke noe som vekker mishag i filisterfyrstenes øyne.»
2David kom til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble forferdet da han gikk David i møte og sa: Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?
4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
13For hvor skulle jeg gå med min skam? Og du ville bli som en av de skjendigste i Israel. Men tal med kongen; han vil ikke nekte å gi meg til deg.
19Han instruerte budbæreren og sa: Når du er ferdig med å fortelle kongen alle sakene om krigen,