1 Samuelsbok 25:4
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
David fikk høre i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
David hørte i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
David hørte i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
Og David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sauene sine.
Da David i ørkenen hørte at Nabal klippet sauene sine,
David hørte i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ørkenen at Nabal holdt på å klippe sauene sine.
While in the wilderness, David heard that Nabal was shearing his sheep.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
Men David hørte i Ørken, at Nabal klippede sine Faar.
And David heard in the wilderness that Nabal did shear his sheep.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sauene sine.
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David heard in the wilderness that Nabal did shear his sheep.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet saueflokken sin.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ødemarken at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David heard in the wilderness that Nabal did shear his sheep.
Now whan Dauid herde in the wyldernes yt Nabal clypped his shepe,
And Dauid heard in the wildernesse, that Nabal did shere his sheepe.
And Dauid hearde in the wildernesse, that Nabal did sheare his sheepe.
And David heard in the wilderness that Nabal did shear his sheep.
David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David heareth in the wilderness that Nabal is shearing his flock,
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David had word in the waste land that Nabal was cutting the wool of his sheep.
David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
When David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
6Dere skal si slik til ham: Må du leve! Fred over deg, fred over ditt hus og fred over alt du har.
7Jeg har hørt at du har saueklippere. Nå var dine gjetere sammen med oss; vi krenket dem ikke, og de manglet ikke noe hele den tiden de var i Karmel.
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi da, jeg ber, det som du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og så ventet de.
10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? I våre dager er det mange tjenere som bryter løs fra sine herrer.
11Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har til saueklipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
12Da snudde Davids unge menn tilbake, kom hjem og fortalte ham alt dette.
13Da sa David til mennene sine: Spenn sverdet på hver mann! De spente sverdet på, også David spente sverdet på. Omkring fire hundre mann fulgte etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.
15Mennene har vært svært gode mot oss. De krenket oss ikke, og vi manglet ingenting hele tiden vi gikk omkring sammen med dem ute på marken.
2Det var en mann i Maon, og virksomheten hans var i Karmel. Mannen var svært rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Det hendte at han holdt saueklipp i Karmel.
3Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Kvinnen var klok og vakker, men mannen var hard og ond i sine gjerninger. Han var en kalebitt.
18Abigail skyndte seg og tok to hundre brød, to skinnsekker vin, fem slaktede sauer, fem seamål ristet korn, hundre rosinkaker og to hundre fikenkaker, og hun lastet det på eslene.
19Hun sa til tjenerne sine: Gå i forveien! Se, jeg kommer etter dere. Men til sin mann Nabal sa hun ikke noe.
20Mens hun red på eselet og kom ned i skjul i fjellskråningen, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.
23Da Abigail fikk se David, skyndte hun seg og steg av eselet. Hun falt på sitt ansikt for David og bøyde seg til jorden.
24Så kastet hun seg ned ved føttene hans og sa: Skylden er min, herre. La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
25Min herre, ta deg ikke nær av denne onde mannen Nabal. For slik som navnet hans er, slik er han: Nabal heter han, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.
26Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har holdt deg tilbake fra å pådra deg blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Må nå dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal.
31skal dette ikke bli deg til anstøt eller samvittighetsnag for min herre: at du utøste uskyldig blod og tok saken i egne hender. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg!
33Velsignet være din klokskap, og velsignet være du, som i dag har holdt meg tilbake fra å pådra meg blodskyld og fra å ta saken i egne hender.
34Men så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har hindret meg i å gjøre deg ondt: Hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, da ville det ikke ha vært igjen hos Nabal så mye som én av mannkjønn ved morgengry.
35David tok imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå i fred hjem til huset ditt. Se, jeg har hørt på deg og vist deg velvilje.
36Abigail kom til Nabal. Se, han holdt et gjestebud hjemme, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, og han var svært beruset. Hun fortalte ham ikke noe, verken lite eller stort, før det lysnet.
37Om morgenen, da vinen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham dette. Da sank hjertet hans i brystet, og han ble som stein.
38Omtrent ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som førte min sak i retten mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra ondskap. Herren lot Nabals ondskap komme over hans eget hode. Så sendte David bud og talte med Abigail for å ta henne til kone.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: David har sendt oss til deg for å ta deg til ham som hans kone.
41Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Se, her er din tjenestekvinne, som en tjenestepike til å vaske føttene til min herres tjenere.
42Abigail skyndte seg, sto opp og satte seg på eselet. Fem av tjenestepikene hennes fulgte henne til fots. Hun fulgte etter Davids sendebud og ble hans kone.
5To av Davids koner var tatt til fange: Ahinoam fra Jisre’el og Abigail, Nabals kone, fra Karmel.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner leve. Han tok småfe og storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
15David gikk fram og tilbake fra Saul for å gjete sin fars flokker i Betlehem.
34Da sa David til Saul: «Din tjener var gjeter for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, flammet vreden hans opp mot David, og han sa: «Hvorfor er du kommet hit, og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte. Du er kommet for å se på kampen.»
1De kom og meldte til David: «Se, filisterne fører krig mot Kegila og plyndrer treskeplassene.»
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og mennene hans ved Steinbukkklippene.
4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
15Da David skjønte at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv, var David i Sifs ørken, i skogen.
19Saul sendte bud til Isai og sa: «Send David, sønnen din, hit til meg, han som er hos småfeet.»
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
2Da dro David opp dit sammen med sine to hustruer, Ahinoam fra Jisreel og Abigajil, Nabals kone, fra Karmel.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?
5Da dro David med sine menn til Kegila og kjempet mot filisterne. Han førte bort buskapen deres og gav dem et stort nederlag. Slik berget David innbyggerne i Kegila.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sin familie. David hadde med seg sine to koner: Ahinoam fra Jisre'el og Abigajil, Nabals kone, fra Karmel.