2 Samuelsbok 20:9

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Joab sa til Amasa: Står det bra til, bror? Og Joab grep Amasa i skjegget med høyre hånd for å kysse ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 55:21 : 21 Han rakte hendene ut mot dem han var i fred med; han brøt sin pakt.
  • Ordsp 26:24-26 : 24 Hateren skjuler seg med sine lepper, men i sitt indre legger han opp svik. 25 Når han snakker smigrende, så stol ikke på ham; for sju styggedommer bor i hjertet hans. 26 Hat kan skjule seg i bedrag, men ondskapen blir avslørt i forsamlingen.
  • Mika 7:2 : 2 Den fromme er borte fra landet, og den rettskafne finnes ikke blant menneskene. Alle ligger i bakhold etter blod; hver og en jakter på sin bror med nett.
  • Matt 26:48-49 : 48 Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, er det. Grip ham! 49 Han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham inderlig.
  • Luk 22:47-48 : 47 Mens han ennå talte, kom en folkemengde; og han som ble kalt Judas, en av de tolv, gikk foran dem og kom bort til Jesus for å kysse ham. 48 Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    10Men Amasa var ikke på vakt mot sverdet som var i Joabs hånd. Han stakk ham i buken, så innvollene veltet ut på bakken; han slo ikke til igjen, og Amasa døde. Joab og hans bror Abisjai satte etter Sjeba, sønn av Bikri.

    11En av Joabs unge menn stod over ham og ropte: Den som er for Joab, og den som er for David, følg Joab!

    12Amasa vred seg i blod midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset, dro han Amasa bort fra veien ut på marken og kastet et klede over ham; for hver den som kom fram til ham, stanset.

    13Da han var ryddet bort fra veien, gikk alle videre etter Joab for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.

  • 8Da de var ved den store steinen ved Gibeon, kom Amasa dem i møte. Joab var spent med sin drakt, og om beltet han bar, hang et sverd festet ved hoftene i sliren; da han gikk fram, gled det ut og falt.

  • 80%

    12Kong David sendte da bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til de eldste i Juda: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen hjem til hans hus? For ordet fra hele Israel er alt kommet til kongen, til hans hus.

    13Dere er mine brødre, mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen tilbake?»

  • 74%

    32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»

    33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så kalte han på Absalom, og han kom til kongen og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden foran kongen. Da kysset kongen Absalom.

  • 5Og når noen kom nær for å kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.

  • 73%

    5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Han drepte dem og lot krigsblod flyte i fredstid; han satte krigsblod på beltet han bar om livet og på sandalene på føttene.

    6Gjør derfor etter din visdom; la ikke hans grå hår gå i fred ned i dødsriket.

  • 72%

    4Kongen sa til Amasa: Kall sammen for meg Judas menn innen tre dager, og møt opp her.

    5Amasa gikk for å samle Juda, men han ble forsinket utover den tiden som var fastsatt.

  • 72%

    24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.

    25Absalom satte Amasa over hæren i Joabs sted. Amasa var sønn av en mann som het Jeter, israelitten, som gikk inn til Abigajil, datter av Nahasj, søster til Seruja, Joabs mor.

  • 71%

    31Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»

    32«Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt på to menn som var mer rettferdige og bedre enn han og drepte dem med sverd, uten at min far David visste det: Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.»

  • 30Joab og broren hans Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.

  • 70%

    14Da sa Joab: «Jeg vil ikke vente slik med deg.» Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå levde, der han hang i terebinten.

    15Ti unge menn, som bar Joabs våpen, omringet Absalom; de slo ham og drepte ham.

  • 11Joab sa til mannen som meldte det: «Se, du så det. Hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da ville det vært min sak å gi deg ti sekel sølv og et belte.»

  • 70%

    26Joab gikk bort fra David, sendte bud etter Abner og lot ham bringe tilbake fra Brønnen ved Sira; men David visste ingenting om det.

    27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side midt i porten for å tale med ham i stillhet. Der slo han ham i buken, så han døde, for Asaels blods skyld, broren hans.

  • 17Han kom nærmere til henne, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Jeg er det. Hun sa til ham: Hør din tjenestekvinnes ord! Han svarte: Jeg hører.

  • 70%

    21Abner sa til ham: «Bøy av til høyre eller venstre, grip en av de unge mennene og ta deg hans utstyr.» Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham.

    22Abner sa igjen til Asael: «Bøy av fra meg! Hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?»

  • 70%

    4Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, skar av dem klærne midt på, helt til baken, og sendte dem bort.

    5Da dette ble meldt til David, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært fornedret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.

  • 20Joab svarte: Bort det, bort det! Det ligger meg fjernt å sluke eller ødelegge.

  • 23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og brakte Absalom til Jerusalem.

  • 24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Abner kom til deg! Hvorfor sendte du ham av sted, så han slapp unna?

  • 35så sprang jeg etter den, slo den og reddet lammet ut av gapet på den. Og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget og slo den og drepte den.

  • 1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.

  • 5Da de kom og fortalte dette til David om mennene, sendte han noen for å møte dem, for mennene var dypt krenket. Kongen sa: «Bli værende i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.»

  • 17Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner helt til borgen der David var.

  • 5Kongen dekket ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»

  • 15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Og Joab vendte tilbake til Jerusalem.

  • 41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, og David gråt mest.

  • 19Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan avvike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Din tjener Joab, det var han som befalte meg; det er han som har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»

  • 21Joas, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj som hører til Juda.

  • 28Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!

  • 9Da sa han: Still deg over meg og drep meg, for dødsangsten har grepet meg, selv om livet ennå er i meg.

  • 11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.

  • 21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»

  • 11Resten av folket lot han være under Abisjai, broren hans, og de stilte seg opp mot ammonittene.

  • 8Hos deg er også Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren: ‘Jeg vil ikke drepe deg med sverd.’

  • 57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.

  • 9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»

  • 1Kongen skalv, og han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg! Absalom, min sønn, min sønn!»