1 Mosebok 27:33
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som jaktet vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham; ja, velsignet skal han være.
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som jaktet vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham; ja, velsignet skal han være.
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som fanget vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham. Ja, velsignet skal han være.
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var da han som fanget vilt og bar det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – ja, velsignet skal han være.
Da skalv Isak med en overmåte stor skjelving og sa: Hvem var det da som jaktet vilt og brakte det til meg? Og jeg spiste av alt sammen før du kom, og jeg velsignet ham. Ja, han skal være velsignet!
Da begynte Isak å skjelve voldsomt og sa: 'Hvem var det da som fanget jaktsbyttet og brakte det til meg? Jeg spiste av alt før du kom og velsignet ham, og han skal være velsignet.'
Isak ble svært opprørt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.
Og Isak skalv sterkt og sa: Hvem? Hvor er han som har tatt viltkjøtt og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og jeg har velsignet ham? Ja, og han skal bli velsignet.
Isak ble grepet av en stor fiendtlighet og sa: Hvem var det da som fanget vilt og brakte det til meg? Jeg spiste alt før du kom, og jeg har velsignet ham - og han skal være velsignet!
Da ble Isak grepet av voldsom skjelving og sa: 'Hvem var det da som fanget vilt og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham, og han skal forbli velsignet.'
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg? Jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham; ja, og han skal være velsignet.
Isak skalv voldsomt og sa: "Hvem er det som har tatt hjortekjøttet og brakt det til meg, slik at jeg har spist av alt før du kom, og som jeg har velsignet? Ja, han skal bli velsignet."
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg? Jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham; ja, og han skal være velsignet.
Da ble Isak grepet av en stor og voldsom skjelving og sa: «Hvem var da han som fanget lovbytte og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham – ja, han skal være velsignet.»
Isaac trembled violently and said, 'Who was it then that hunted game and brought it to me? I ate it just before you came in, and I blessed him—and indeed he will be blessed!'
Da skjalv Isak voldsomt og sa: 'Hvem var det da som skjøt vilt og brakte det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – og velsignet skal han forbli!'
Da forfærdedes Isak med en stor Forfærdelse overmaade og sagde: Hvo (og) hvor er den, som fangede det Vildt og frembar til mig? og jeg aad af alt, før du kom, og jeg haver velsignet ham; han skal ogsaa være velsignet.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who? where is he that hath taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? yea, and he shall be blessed.
Og Isak skalv veldig og sa: Hvem? Hvor er han som har fanget vilt, og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, og han skal være velsignet.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who? where is he who has taken venison, and brought it to me, and I have eaten of all before you came, and have blessed him? yes, and he shall be blessed.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who? where is he that hath taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? yea, and he shall be blessed.
Isak skjelvet kraftig og sa: «Hvem er da han som har tatt vilt og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.»
Da ble Isaak meget skrekkslagen og sa: 'Hvem var det da som brakte fangst til meg? Jeg spiste det alt før du kom, og jeg har velsignet ham – ja, han skal forbli velsignet.'
Isak ble sterkt grepet av frykt og sa: Hvem da er det som har fanget vilt og brakt meg det? Jeg har spist alt før du kom, og jeg har velsignet ham. Ja, han skal være velsignet.
I stor frykt sa Isak, Hvem er da han som har fanget kjøtt og satt det foran meg, og jeg har spist alt før du kom, og gitt ham velsignelsen? Det er gjort.
And Isaac was greatly astoyned out of mesure and sayde: Where is he then that hath huted venyson and broughte it me and I haue eaten of all before thou camest and haue blessed him ad he shall be blessed styll.
Then was Isaac exceadingly amased aboue measure, and saide: Who? Where is then the hunter that brought me, and I haue eaten of all afore thou camest, and haue blessed him? And he shall be blessed still.
Then Izhak was stricken with a marueilous great feare, and sayde, Who and where is hee that hunted venison, and brought it mee, and I haue eate of all before thou camest? And I haue blessed him, therefore he shalbe blessed.
And Isahac was greatly astonied out of measure, and sayde: which is he and where is he then that hath hunted venison and brought it me, and I haue eaten of al before thou camest? and haue blessed hym, yea & he shalbe blessed.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who? where [is] he that hath taken venison, and brought [it] me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? yea, [and] he shall be blessed.
Isaac trembled violently, and said, "Who, then, is he who has taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before you came, and have blessed him? Yes, he will be blessed."
and Isaac trembleth a very great trembling, and saith, `Who, now, `is' he who hath provided provision, and bringeth in to me, and I eat of all before thou comest in, and I bless him? -- yea, blessed is he.'
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who then is he that hath taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? Yea, `and' he shall be blessed.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who then is he that hath taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? yea, [and] he shall be blessed.
And in great fear Isaac said, Who then is he who got meat and put it before me, and I took it all before you came, and gave him a blessing, and his it will be?
Isaac trembled violently, and said, "Who, then, is he who has taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before you came, and have blessed him? Yes, he will be blessed."
Isaac began to shake violently and asked,“Then who else hunted game and brought it to me? I ate all of it just before you arrived, and I blessed him. He will indeed be blessed!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Folk skal tjene deg, og folkeslag skal bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
30Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt var gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
31Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til sin far. Han sa til faren: Reis deg, far, og spis av din sønns vilt, så du kan velsigne meg.
32Hans far Isak sa til ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
18Han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?
19Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.
20Isak sa til sin sønn: Hvordan fant du det så fort, min sønn? Han svarte: Herren, din Gud, lot det komme meg i møte.
21Da sa Isak til Jakob: Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
22Jakob gikk bort til sin far Isak, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.
23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til hans bror Esau. Så velsignet han ham.
24Han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Det er jeg.
25Da sa han: Bring det hit til meg, så jeg kan spise av min sønns vilt, så jeg kan velsigne deg. Han bar det fram til ham, og han spiste; han kom også med vin til ham, og han drakk.
26Deretter sa hans far Isak til ham: Kom hit og kyss meg, min sønn.
27Han gikk fram og kysset ham. Da kjente han duften av klærne hans, og han velsignet ham og sa: Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.
34Da Esau hørte farens ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til faren: Velsign også meg, far!
35Men han sa: Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.
36Da sa han: Heter han ikke med rette Jakob! Nå har han fortrengt meg to ganger: Min førstefødselsrett tok han, og nå har han tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse igjen til meg?
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle brødrene hans har jeg gitt ham til tjenere; med korn og ny vin har jeg utrustet ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?
38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.
39Da svarte faren hans Isak og sa til ham: Se, borte fra jordens fruktbarhet skal din bolig være, og uten himmelens dugg ovenfra.
4Lag for meg en velsmakende rett, slik jeg liker, og kom med den til meg så jeg kan spise, så jeg kan velsigne deg før jeg dør.
5Rebekka hørte mens Isak talte til Esau, sønnen sin. Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og komme med det.
6Da sa Rebekka til Jakob, sønnen sin: Se, jeg har hørt faren din tale til Esau, din bror, og si:
7Bring meg vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise, og jeg vil velsigne deg i Herrens nærvær før jeg dør.
10Du skal bære den inn til faren din, så han kan spise, for at han skal velsigne deg før han dør.
1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var blitt så svake at han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Ja, her er jeg.
12Kanskje faren min kommer til å kjenne på meg, og da synes jeg i hans øyne som en bedrager. Da fører jeg en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen som faren hans hadde velsignet ham med, og Esau sa i sitt hjerte: Dagene for min fars sorg nærmer seg; da vil jeg drepe Jakob, broren min.
11Ta nå imot gaven min som er blitt brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt. Jakob ba så inntrengende at Esau tok imot.