1 Samuelsbok 18:4
Jonatan tok av seg kappen som han hadde på, og ga den til David, også drakten sin, ja, sverdet, buen og beltet.
Jonatan tok av seg kappen som han hadde på, og ga den til David, også drakten sin, ja, sverdet, buen og beltet.
Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, også klærne sine, ja, til og med sverdet, buen og beltet.
Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, også klærne sine, ja, både sverdet, buen og beltet.
Jonatan tok av seg kappen han hadde pa og ga den til David, og dessuten sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med rustningen sin, sverdet, buen og beltet.
Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
Og Jonathan tok av seg kappen sin, og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med klærne, sverdet, buen og beltet sitt.
Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, sammen med sin tunika, sverd, bue og belte.
Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med klærne, sverdet, buen og beltet sitt.
Jonathan klot seg av den kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sverdet, buen og spennbeltet.
Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med klærne, sverdet, buen og beltet sitt.
Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg, og ga den til David, sammen med sitt utstyr, sitt sverd, bue og belte.
Jonathan took off the robe he was wearing and gave it to David, along with his armor, his sword, his bow, and his belt.
Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
Og Jonathan afførte sig Kappen, som han havde over sig, og gav David den, og tilmed sine Klæder indtil sit Sværd og sin Bue og sit Bælte.
And Jonathan stripped himself of the robe that was upon him, and gave it to David, and his garments, even to his sword, and to his bow, and to his girdle.
Jonathan tok av seg kappen sin og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
And Jonathan stripped himself of the robe that was on him and gave it to David, along with his garments, even to his sword, and to his bow, and to his belt.
And Jonathan stripped himself of the robe that was upon him, and gave it to David, and his garments, even to his sword, and to his bow, and to his girdle.
Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg, og ga den til David, sammen med sine klær, samt sitt sverd, sin bue og sitt belte.
Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, og også sin krigskledning, sitt sverd, sin bue og beltet sitt.
Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, og også sine klær, til og med sitt sverd, sin bue og belte.
Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på og ga den til David, sammen med hele sin rustning, også sverdet, buen og beltet.
And Ionathas put of his owne cote that he had vpon him, and gaue it vnto Dauid: yee and his cloke, his swerde, his bowe, and his girdell.
And Ionathan put off the robe that was vpon him, & gaue it Dauid, & his garments, euen to his sword, and to his bow, and to his girdle.
And Ionathan put of the robe that was vpon him, and gaue it to Dauid, and thereto his garmentes, euen to his sword, and to his bowe, and to his gyrdel.
And Jonathan stripped himself of the robe that [was] upon him, and gave it to David, and his garments, even to his sword, and to his bow, and to his girdle.
Jonathan stripped himself of the robe that was on him, and gave it to David, and his clothing, even to his sword, and to his bow, and to his sash.
and Jonathan strippeth himself of the upper robe which `is' upon him, and giveth it to David, and his long robe, even unto his sword, and unto his bow, and unto his girdle.
And Jonathan stripped himself of the robe that was upon him, and gave it to David, and his apparel, even to his sword, and to his bow, and to his girdle.
And Jonathan stripped himself of the robe that was upon him, and gave it to David, and his apparel, even to his sword, and to his bow, and to his girdle.
And Jonathan took off the robe he had on and gave it to David, with all his military dress, even to his sword and his bow and the band round his body.
Jonathan stripped himself of the robe that was on him, and gave it to David, and his clothing, even to his sword, and to his bow, and to his sash.
Jonathan took off the robe he was wearing and gave it to David, along with the rest of his gear, including his sword, his bow, and even his belt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da David var ferdig med å tale med Saul, ble Jonatans liv knyttet til Davids liv, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
2Samme dag tok Saul ham til seg og lot ham ikke få vende tilbake til sin fars hus.
3Jonatan og David sluttet en pakt, for han elsket ham som sitt eget liv.
39Gutten visste ikke noe om dette; bare Jonatan og David kjente til saken.
40Jonatan ga våpnene sine til gutten som var med ham og sa til ham: «Gå, ta dem med inn til byen.»
41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, og David gråt mest.
42Jonatan sa til David: «Gå i fred! For vi to har sverget i Herrens navn: Herren skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»
4Jonatan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»
11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker; det gjorde også alle mennene som var med ham.
12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
18Så sluttet de begge en pakt for Herrens ansikt. David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.
4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
5Da sa Davids menn til ham: Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det som synes godt for deg. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
38Saul kledde David i sine egne krigsdrakter, satte en bronsehjelm på hodet hans og kledde ham i en brynje.
39David spente sverdet utenpå draktene og prøvde å gå, for han hadde aldri prøvd det før. Så sa David til Saul: «Jeg kan ikke gå med dette, for jeg er ikke vant til det.» Og David tok det av seg.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost der borte på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
2Jonatan fortalte David: «Saul, min far, søker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig; hold deg i skjul og gjem deg.»
3«Jeg går ut og stiller meg ved siden av min far ute på marken der du er. Jeg vil tale din sak med min far; ser jeg noe, skal jeg fortelle deg det.»
4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far. Han sa til ham: «La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David, for han har ikke forbrutt seg mot deg, og det han har gjort, har vært meget godt for deg.»
5«Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å utgyte uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?»
6Saul lyttet til Jonatan og sverget: «Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes.»
7Da ropte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårne! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få.
7Våpenbæreren hans svarte: Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gå i vei! Se, jeg er med deg, som ditt hjerte vil.
8Da sa Jonatan: Se, vi går over til mennene og viser oss for dem.
12Mennene på forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren gav dem dødsstøtet etter ham.
10Da sa David til Jonatan: «Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?»
11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de to ut på marken.
16Slik sluttet Jonatan pakt med Davids hus. Må Herren kreve oppgjør av Davids fiender.
17Og Jonatan fikk David til å sverge enda en gang, av kjærlighet til ham; for han elsket ham som sitt eget liv.
33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Da forsto Jonatan at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.
34Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne. Den andre dagen av nymånen spiste han ikke mat, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi faren hans hadde vanæret ham.
35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det avtalte møtestedet med David, og en liten gutt var med ham.
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
22Fra de falnes blod, fra krigernes fett vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
22Slik gikk det til at på kampens dag fantes det verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slikt.
9David sa til Ahimelek: Finnes det ikke her hos deg et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg med meg, for kongens sak hastet.
13Da sa David til mennene sine: Spenn sverdet på hver mann! De spente sverdet på, også David spente sverdet på. Omkring fire hundre mann fulgte etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble meget glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
5David dro ut og hadde framgang i alt Saul sendte ham til. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt likt av hele folket og også av Sauls tjenere.
27David var kledd i en kappe av fint lin, det var også alle levittene som bar arken, sangerne og Kenanja, lederen for sangen blant sangerne. David bar også en efod av lin.
28Jonatan svarte Saul: «David ba inntrengende om å få reise fra meg til Betlehem.»
13«Men dersom min far vil gjøre deg ondt, må Herren gjøre slik med Jonatan og mer til, om jeg ikke lar deg få vite det og sender deg av sted, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han var med min far.»
25Hvordan er heltene falt midt i striden! Jonatan ligger drept på dine høyder.
3Ahia, sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinhas, sønn av Eli, Herrens prest i Sjilo, bar efoden. Folket visste ikke at Jonatan hadde gått.
14David danset av all kraft for Herrens ansikt; han var kledd i en linne-efod.
12David gikk og tok knoklene av Saul og hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.
42Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn! Da ble Jonatan truffet.