1 Samuelsbok 20:16
Slik sluttet Jonatan pakt med Davids hus. Må Herren kreve oppgjør av Davids fiender.
Slik sluttet Jonatan pakt med Davids hus. Må Herren kreve oppgjør av Davids fiender.
Slik sluttet Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Må Herren kreve det av Davids fiender.
Slik sluttet Jonatan en pakt med Davids hus. Måtte HERREN kreve oppgjør av Davids fiender.
Så sluttet Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Må HERREN kreve det av Davids fienders hånd!
Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren straffe Davids fiender.'
Så opprettet Jonathan en pakt med Davids hus, og sa: «Måtte Herren kreve det fra Davids fiender.»
Så Jonatan inngikk en pakt med Davids hus og sa: La Herren sørge for dette mot Davids fiender.
Så inngikk Jonathan en pakt med Davids hus, idet Herren krevde det ut av Davids fienders hånd.
Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Måtte Herren kreve regnskap av Davids fiender.'.
Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Måtte Herren kreve regnskap av Davids fiender.
Slik inngikk Jonathan en pakt med Davids hus og sa: «La Herren kreve det gjennom Davids fiender.»
Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Måtte Herren kreve regnskap av Davids fiender.
Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren kreve regnskap fra Davids fiender.'
So Jonathan made a covenant with the house of David, saying, "May the LORD demand an accounting of David's enemies."
Så sluttet Jonathan en pakt med Davids hus, og sa: Måtte HERREN ta hevn over Davids fiender.
Saa gjorde Jonathan (en Pagt) med Davids Huus; dog udkrævede Herren det af Davids Fjenders Haand.
So Jonathan made a covenant with the house of David, saying, Let the LORD even require it at the hand of David's enemies.
Så gjorde Jonatan en pakt med Davids hus og sa: "Måtte Herren kreve dette av Davids fiender."
So Jonathan made a covenant with the house of David, saying, Let the LORD even require it at the hand of David's enemies.
So Jonathan made a covenant with the house of David, saying, Let the LORD even require it at the hand of David's enemies.
Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus, "Herren vil kreve det fra Davids fiender."
Så inngikk Jonathan en pakt med Davids hus, og Herren krevde det fra Davids fiender.
Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Må Herren kreve det fra Davids fiender.
La det være slik at hvis navnet Jonatan blir utryddet av Davids hus, da skal Herren kreve det av Davids hånd.
then let Dauid rote out Ionathas also with his house, and the LORDE requyre it of the hande of Dauids enemies.
So Ionathan made a bond with the house of Dauid, saying, Let the Lorde require it at the hands of Dauids enemies.
And so Ionathan made a bonde with the house of Dauid, saying: Let the lord require it at the handes of Dauids enemies.
So Jonathan made [a covenant] with the house of David, [saying], Let the LORD even require [it] at the hand of David's enemies.
So Jonathan made a covenant with the house of David, [saying], Yahweh will require it at the hand of David's enemies.
And Jonathan covenanteth with the house of David, and Jehovah hath sought `it' from the hand of the enemies of David;
So Jonathan made a covenant with the house of David, `saying', And Jehovah will require it at the hand of David's enemies.
So Jonathan made a covenant with the house of David, [saying], And Jehovah will require it at the hand of David's enemies.
And if it comes about that the name of Jonathan is cut off from the family of David, the Lord will make David responsible.
So Jonathan made a covenant with the house of David, saying, "Yahweh will require it at the hand of David's enemies."
and called David’s enemies to account.” So Jonathan made a covenant with the house of David.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8«Vis da din tjener trofast godhet, for du har ført din tjener inn i Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
9Jonatan svarte: «Langt ifra! Om jeg virkelig får vite at ulykken er bestemt av min far og kommer over deg, skulle jeg da ikke fortelle deg det?»
10Da sa David til Jonatan: «Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?»
11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de to ut på marken.
12Da sa Jonatan til David: «Ved Herren, Israels Gud: Jeg skal undersøke min far i morgen på denne tiden eller den tredje dagen. Og dersom han er velstemt mot David, skal jeg sende bud til deg og la deg få vite det.»
13«Men dersom min far vil gjøre deg ondt, må Herren gjøre slik med Jonatan og mer til, om jeg ikke lar deg få vite det og sender deg av sted, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han var med min far.»
14«Og om jeg fortsatt er i live, så vis meg Herrens trofaste kjærlighet, så jeg ikke dør.»
15«Og ta aldri din trofaste kjærlighet bort fra mitt hus til evig tid – ikke engang når Herren utrydder hver eneste av Davids fiender fra jorden.»
17Og Jonatan fikk David til å sverge enda en gang, av kjærlighet til ham; for han elsket ham som sitt eget liv.
1Da David var ferdig med å tale med Saul, ble Jonatans liv knyttet til Davids liv, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
2Samme dag tok Saul ham til seg og lot ham ikke få vende tilbake til sin fars hus.
3Jonatan og David sluttet en pakt, for han elsket ham som sitt eget liv.
4Jonatan tok av seg kappen som han hadde på, og ga den til David, også drakten sin, ja, sverdet, buen og beltet.
16Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen og styrket ham i tilliten til Gud.
17Han sa til ham: «Vær ikke redd! Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann. Også min far Saul vet dette.»
18Så sluttet de begge en pakt for Herrens ansikt. David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.
40Jonatan ga våpnene sine til gutten som var med ham og sa til ham: «Gå, ta dem med inn til byen.»
41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, og David gråt mest.
42Jonatan sa til David: «Gå i fred! For vi to har sverget i Herrens navn: Herren skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»
1David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og min synd mot din far, siden han er ute etter livet mitt?»
2Han svarte: «Nei, langt ifra! Du skal ikke dø. Se, min far gjør verken noe stort eller lite uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik!»
3Men David sverget igjen og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet velvilje i dine øyne, og han tenker: ‘La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.»
4Jonatan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»
4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far. Han sa til ham: «La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David, for han har ikke forbrutt seg mot deg, og det han har gjort, har vært meget godt for deg.»
5«Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å utgyte uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?»
6Saul lyttet til Jonatan og sverget: «Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes.»
7Da ropte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
2Jonatan fortalte David: «Saul, min far, søker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig; hold deg i skjul og gjem deg.»
44Da sa Saul: Gud gjøre så og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
45Men folket sa til Saul: Skulle Jonatan dø, han som har gitt denne store frelsen i Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Så folket frikjøpte Jonatan, og han døde ikke.
31«For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller riket ditt trygt. Send nå bud og hent ham til meg, for han fortjener døden.»
32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»
33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Da forsto Jonatan at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.
34Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne. Den andre dagen av nymånen spiste han ikke mat, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi faren hans hadde vanæret ham.
35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det avtalte møtestedet med David, og en liten gutt var med ham.
28Jonatan svarte Saul: «David ba inntrengende om å få reise fra meg til Betlehem.»
16Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
1David sa: Finnes det ennå noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
21Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
22Sverg derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av Herrens ed mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Selv om det gjelder Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
40Så sa han til hele Israel: Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.
23«Når det gjelder det vi to har talt om, se: Herren er mellom meg og deg til evig tid.»
7Han hånte Israel, men Jonatan, sønn av Sjima, Davids bror, drepte ham.
11Hvor mye mer da, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen! Nå vil jeg kreve hans blod av dere og rydde dere bort fra jorden.»