1 Mosebok 21:20
Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble en bueskytter.
Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble en bueskytter.
Gud var med gutten. Han vokste opp, bodde i ørkenen og ble bueskytter.
Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble en bueskytter.
Og Gud var med gutten, og han vokste opp og bodde i ørkenen og ble bueskytter.
Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble bueskytter.
Gud var med gutten, og han vokste opp, bodde i ødemarken og ble en bueskytter.
Og Gud var med gutten; og han vokste opp og bodde i ørkenen, og ble en bueskytter.
Gud var med gutten; han vokste opp, bodde i ørkenen, og ble en bueskytter.
Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble bueskytter.
Og Gud var med gutten; og han vokste opp, bodde i ørkenen, og ble en bueskytter.
Gud var med gutten; han vokste opp, bosatte seg i ørkenen og ble en bueskytter.
Og Gud var med gutten; og han vokste opp, bodde i ørkenen, og ble en bueskytter.
Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble en bueskytter.
God was with the boy as he grew up. He lived in the wilderness and became an archer.
Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble en dyktig bueskytter.
Og Gud var med Drengen, og han voxede op, og boede i Ørken og blev en Skytte med Bue.
And God was with the lad; and he grew, and dwelt in the wilderness, and became an archer.
Og Gud var med gutten; og han vokste, og bodde i ørkenen og ble en bueskytter.
And God was with the lad, and he grew and lived in the wilderness and became an archer.
And God was with the lad; and he grew, and dwelt in the wilderness, and became an archer.
Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble, etter hvert som han vokste opp, en bueskytter.
Gud var med gutten, og han vokste opp og bodde i ørkenen og ble en bueskytter.
Og Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble, etter hvert som han vokste opp, en bueskytter.
Og Gud var med gutten, og han ble høy og sterk, og han ble bueskytter, og levde i ødemarken.
And God was with the lad, and he grew; and he dwelt in the wilderness, and became, as he grew up, an archer.
And God was with the lad; and he grew, and dwelt in the wilderness, and became an archer.
And God was wyth the lad and he grewe and dweld in the wildernesse and became an archer.
And God was with the childe, which grew vp, and dwelt in ye wildernes, and became a connynge archer,
So God was with the childe, and he grewe and dwelt in the wildernesse, and was an archer.
And God was with the lad, and he grewe, and dwelt in the wyldernesse, and became a principall archer.
And God was with the lad; and he grew, and dwelt in the wilderness, and became an archer.
God was with the boy, and he grew. He lived in the wilderness, and became, as he grew up, an archer.
and God is with the youth, and he groweth, and dwelleth in the wilderness, and is an archer;
And God was with the lad, and he grew. And he dwelt in the wilderness, and became, as he grew up, an archer.
And God was with the lad, and he grew; and he dwelt in the wilderness, and became, as he grew up, an archer.
And God was with the boy, and he became tall and strong, and he became a bowman, living in the waste land.
God was with the boy, and he grew. He lived in the wilderness, and became, as he grew up, an archer.
God was with the boy as he grew. He lived in the wilderness and became an archer.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Han bodde i ørkenen Paran, og moren tok en kone til ham fra Egypt.
14Neste morgen sto Abraham tidlig opp, tok brød og en vannsekk, ga det til Hagar og la det på skulderen hennes. Han ga henne også gutten og sendte henne av sted. Hun gikk og drev omkring i ørkenen ved Beersjeba.
15Da vannet i sekken tok slutt, la hun gutten under en av buskene.
16Så gikk hun og satte seg like ovenfor, et stykke borte, så langt som et bueskudd. For hun sa: «Jeg orker ikke se gutten dø.» Hun satte seg like ovenfor, løftet stemmen og gråt.
17Da hørte Gud guttens røst. Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens røst der han er.»
18«Reis deg, løft opp gutten og ta ham i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.»
19Da åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk bort, fylte vannsekken og ga gutten å drikke.
27Guttene vokste opp. Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til på marken. Jakob var en rolig mann som bodde i teltene.
35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det avtalte møtestedet med David, og en liten gutt var med ham.
36Han sa til gutten sin: «Løp og finn pilene som jeg skyter.» Gutten løp, og han skjøt en pil så den gikk forbi ham.
37Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: «Er ikke pilen bortenfor deg?»
23Bueskyttere angrep ham, skjøt på ham og hatet ham.
24Men buen hans forble fast, armene hans ble smidige ved Jakobs Mektige, fra hyrden, Israels stein.
20«Jeg vil da skyte tre piler til siden, som om jeg skjøt mot et mål.»
21«Så sender jeg gutten: ‘Gå og finn pilene!’ Og hvis jeg sier til gutten: ‘Se, pilene er på denne siden av deg; ta dem og kom!’, da er det fred for deg, og det er ikke noe i veien, så sant Herren lever.»
22«Men hvis jeg sier til den unge: ‘Se, pilene er bortenfor deg’, så gå, for Herren har sendt deg av sted.»
18Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.
8Gutten vokste og ble avvent. Den dagen Isak ble avvent, holdt Abraham et stort gjestebud.
3Må Gud, Den Allmektige, velsigne deg, gjøre deg fruktbar og gjøre deg tallrik, så du blir til en forsamling av folk.
5Abraham var hundre år gammel da sønnen hans Isak ble født.
2Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, til den tiden Gud hadde fastsatt.
12Han skal være som et villesel av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham. Og han skal slå seg ned øst for alle sine brødre.
10Han fant ham i ørkenlandet, i den øde, hylende villmarken; han vernet ham, gav ham innsikt, han voktet ham som sitt øyes eple.
22Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gersjom, for han sa: «Jeg har vært en innflytter i et fremmed land.»
7Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sjur.
13Mannen ble rik, og han ble rikere og rikere, til han var meget rik.