2 Mosebok 2:22
Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gersjom, for han sa: «Jeg har vært en innflytter i et fremmed land.»
Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gersjom, for han sa: «Jeg har vært en innflytter i et fremmed land.»
Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gersjom, for han sa: «Jeg har vært en fremmed i et fremmed land.»
Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gersjom, for han sa: «Jeg har vært en innflytter i et fremmed land.»
Og hun fødte en sønn, og han kalte ham Gersjom, for han sa: Jeg har vært en fremmed i et fremmed land.
Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gersjom (for han sa: 'Jeg er blitt en innflytter i et fremmed land.')
Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gershom, for han sa: Jeg har blitt en fremmed i et land som ikke er mitt.
Og hun fødte ham en sønn, og han gav ham navnet Gershom; for han sa: "Jeg har vært en fremmed i et fremmed land."
Hun fødte en sønn, og Moses kalte ham Gersom, for han sa: Jeg har vært en fremmed i et fremmed land.
Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gershom, for han sa: «Jeg er en innflytter i et fremmed land.»
Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gershom, for han sa: Jeg har vært en fremmed i et fremmed land.
Zipporah fødte Moses en sønn, som han kalte Gershom, for han sa: «Jeg har vært fremmed i et fremmed land.»
Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gershom, for han sa: Jeg har vært en fremmed i et fremmed land.
Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gershom; for han sa: "Jeg har vært en fremmed i et fremmed land."
She gave birth to a son, and Moses named him Gershom, saying, 'I have become a foreigner in a foreign land.'
Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gershom, for han sa: 'Jeg er en fremmed i et fremmed land.'
Og hun fødte en Søn, og han kaldte hans Navn Gersom; thi han sagde: Jeg haver været en Udlænding i et fremmed Land.
And she bare him a son, and he called his name Gershom: for he said, I have been a stranger in a strange land.
Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gersjom, for han sa: Jeg har vært en fremmed i et fremmed land.
And she bore a son, and he named him Gershom, for he said, I have been a stranger in a strange land.
And she bare him a son, and he called his name Gershom: for he said, I have been a stranger in a strange land.
Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gershom,"Gershom" ligner det hebraiske ordet for "en fremmed der", for han sa: "Jeg har vært en fremmed i et fremmed land."
Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gershom, for han sa: «Jeg har vært innflytter i et fremmed land.»
Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gershom; for han sa: Jeg har vært en fremmed i et fremmed land.
Hun fødte en sønn, og han ga ham navnet Gersjom, for han sa: Jeg er blitt en fremmed i et fremmed land.
which bare a sonne, ad he called him Gerson: for he sayde. I haue bene a straunger in a straunge lande.
which bare him a sonne, and he called him Gerson, for he sayde: I am become a straunger in a straunge lande.
And she bare a sonne, whose name he called Gershom: for he said, I haue bene a stranger in a strange lande.
Which bare him a sonne, and he called his name Gershom: For he saide, I haue ben a straunger in a straunge land.
And she bare [him] a son, and he called his name Gershom: for he said, I have been a stranger in a strange land.
She bore a son, and he named him Gershom,{"Gershom" sounds like the Hebrew for "an alien there."} for he said, "I have lived as a foreigner in a foreign land."
and she beareth a son, and he calleth his name Gershom, for he said, `A sojourner I have been in a strange land.'
And she bare a son, and he called his name Gershom; for he said, I have been a sojourner in a foreign land.
And she bare a son, and he called his name Gershom; for he said, I have been a sojourner in a foreign land.
And she gave birth to a son, to whom he gave the name Gershom: for he said, I have been living in a strange land.
She bore a son, and he named him Gershom, for he said, "I have lived as a foreigner in a foreign land."
When she bore a son, Moses named him Gershom, for he said,“I have become a resident foreigner in a foreign land.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jetro, presten i Midjan, Moses’ svigerfar, fikk høre alt det Gud hadde gjort for Moses og for Israel, hans folk, at Herren hadde ført Israel ut av Egypt.
2Da tok Jetro, Moses’ svigerfar, med seg Sippora, Moses’ kone, etter at han hadde sendt henne hjem,
3og de to sønnene hennes. Den ene het Gersjom, for han sa: «Jeg har vært innflytter i et fremmed land.»
4Den andre het Elieser, for: «Min fars Gud var min hjelp, og han berget meg fra Faraos sverd.»
5Jetro, Moses’ svigerfar, kom sammen med Moses’ sønner og hans kone til Moses, til ørkenen hvor han hadde slått leir, ved Guds fjell.
6Han sa til Moses: «Jeg, Jetro, svigerfaren din, kommer til deg, og med meg er din kone og de to sønnene hennes.»
19De svarte: «En egyptisk mann berget oss fra gjeterne. Han trakk også vann for oss og vannet flokken.»
20Han sa til døtrene sine: «Hvor er han da? Hvorfor lot dere mannen bli igjen der? Kall ham hit, så han kan få spise.»
21Moses gikk med på å bli hos mannen. Han ga Moses datteren sin, Sippora, til kone.
29På det ordet flyktet Moses og ble fremmed i landet Midjan, der han fikk to sønner.
9Faraos datter sa til henne: «Ta med deg dette barnet og amm det for meg, så skal jeg gi deg lønnen din.» Kvinnen tok barnet og ammet det.
10Gutten vokste til, og hun førte ham til faraos datter, og han ble hennes sønn. Hun ga ham navnet Moses og sa: «For jeg har dratt ham opp av vannet.»
11Senere, da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine brødre og så hvordan de måtte slite. Da fikk han se en egypter som slo en hebraisk mann, en av hans egne.
15Sønnene til Moses: Gersjom og Elieser.
23En lang tid etter døde kongen av Egypt. Israelittene stønnet under slavearbeidet og ropte om hjelp, og deres klagerop steg opp til Gud på grunn av arbeidet.
2Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at det var en vakker gutt, holdt hun ham skjult i tre måneder.
20På den tiden ble Moses født, og han var vakker i Guds øyne. Han ble oppfostret i tre måneder i sin fars hus,
21men da han var satt ut, tok faraos datter ham opp og oppdro ham som sin egen sønn.
21Han bodde i ørkenen Paran, og moren tok en kone til ham fra Egypt.
15Da farao fikk høre om dette, forsøkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet for farao og slo seg ned i landet Midjan; han satte seg ved en brønn.
16Presten i Midjan hadde sju døtre. De kom for å dra vann og fylte trauene for å vanne farens flokk.
4Jeg gjorde også min pakt med dem: å gi dem Kanaan, landet der de bodde som innflyttere.
24Underveis, på et overnattingssted, møtte Herren ham og ville drepe ham.
25Da tok Sippora en flintstein, skar av forhuden til sønnen sin og rørte ved føttene hans med den. Hun sa: Du er en blodbrudgom for meg.
26Da lot han ham være. Den gangen sa hun: Blodbrudgom – på grunn av omskjærelsen.
8Moses fortalte svigerfaren alt det Herren hadde gjort mot Farao og Egypt for Israels skyld, all den møye som hadde rammet dem på veien, og at Herren hadde berget dem.
1Jakob bodde i landet der hans far hadde bodd som innflytter, i landet Kanaan.
1Moses var gjeter for småfeet til Jetro, svigerfaren sin, presten i Midjan. Han førte flokken til den andre siden av ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.
19Derfor skal dere elske innflytteren, for dere var selv innflyttere i Egypt.
6Gud talte slik: Hans etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres. De skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år.
51Den førstefødte kalte Josef Manasse: «for Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.»
52Den andre kalte han Efraim: «for Gud har gjort meg fruktbar i det landet der jeg var plaget.»
20Da tok Moses sin kone og sine sønner, satte dem på eselet og dro tilbake til Egypt. Moses tok Guds stav i hånden.
8Da Jakob kom til Egypt, ropte fedrene deres til HERREN. Da sendte HERREN Moses og Aron, og de førte fedrene deres ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
6Hun åpnet den og så barnet, og se, gutten gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: «Dette er et av hebreernes barn.»
10Sønnen til en israelittisk kvinne, som hadde en egyptisk far, gikk ut blant israelittene. I leiren kom sønnen til den israelittiske kvinnen i slagsmål med en israelittisk mann.
2Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få noen arv i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.