2 Mosebok 2:6
Hun åpnet den og så barnet, og se, gutten gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: «Dette er et av hebreernes barn.»
Hun åpnet den og så barnet, og se, gutten gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: «Dette er et av hebreernes barn.»
Hun åpnet den og så barnet, og se, spedbarnet gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: «Dette er et av hebreernes barn.»
Hun åpnet den og så barnet; se, det var en gutt som gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: «Dette er et av hebrernes barn.»
Og da hun åpnet den, så hun barnet, og se, gutten gråt. Og hun fikk medynk med ham og sa: Dette er et av hebreernes barn.
Hun åpnet den og så barnet. Der lå gutten og gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: 'Dette er et av hebreernes barn.'
Da hun åpnet den, så hun barnet, og se, gutten gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: Dette er et av de hebraiske barna.
Og da hun åpnet den, så hun barnet; og se, barnet gråt. Hun hadde medfølelse med ham og sa: "Dette er en av de hebreiske barna."
Da hun åpnet den, så hun barnet, og gutten gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: Dette er en av de hebraiske guttene.
Hun åpnet kurven og så barnet. Guttungen gråt, og hun fikk medlidenhet med ham og sa: «Det er en av hebreernes barn.»
Da hun åpnet kurven, så hun barnet, og se, den lille gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: Dette er et av hebreernes barn.
Da tjenestepiken åpnet den, fant hun barnet, og se – barnet gråt. Hun fikk medlidenhet med det og sa: «Dette er et av hebreernes barn.»
Da hun åpnet kurven, så hun barnet, og se, den lille gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: Dette er et av hebreernes barn.
Da hun åpnet den, så hun barnet, og se, det var en liten gutt som gråt. Hun fikk medynk med ham og sa: "Dette er en av hebreernes barn."
She opened it and saw the child—behold, the baby was crying. She felt compassion for him and said, 'This is one of the Hebrew children.'
Da hun åpnet den, så hun barnet; og se, gutten gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: 'Dette må være et av de hebraiske barn.'
Og der hun oplod den, da saae hun Drengen, og see, Drengen græd; da ynkedes hun over ham og sagde: Denne er en af de Ebræers Drenge.
And when she had opened it, she saw the child: and, behold, the babe wept. And she had compassion on him, and said, This is one of the Hebrews' children.
Da hun åpnet den, så hun barnet, og det lille barnet gråt. Hun fikk medynk med ham og sa: Dette er en av hebreernes barn.
And when she opened it, she saw the child, and behold, the baby wept. She had compassion on him and said, This is one of the Hebrews' children.
And when she had opened it, she saw the child: and, behold, the babe wept. And she had compassion on him, and said, This is one of the Hebrews' children.
Hun åpnet den, og så barnet, og se, den lille gutten gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: "Dette er et av hebreernes barn."
Hun åpnet den og så barnet; det var en liten gutt som gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: «Dette er en av hebreernes barn.»
Da hun åpnet den, så hun barnet. Og se, gutten gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: Dette er et av hebreernes barn.
Da hun åpnet den, så hun barnet, og han gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: Dette er et av hebreernes barn.
And she opened it, and saw the child: and, behold, the babe wept. And she had compassion on him, and said, This is one of the Hebrews' children.
And when she had opened it, she saw the child: and, behold, the babe wept. And she had compassion on him, and said, This is one of the Hebrews' children.
And whe she had opened it she sawe the childe. and behold, the babe wepte. And she had copassio on it ad sayde: it is one of the Ebrues childern
And whan she opened it, she sawe ye childe: and beholde the babe wepte. Then had she pytie vpon it, and sayde: It is one of the Hebrues children.
Then she opened it, and sawe it was a childe: and beholde, the babe wept: so she had compassion on it, and sayde, This is one of the Ebrewes children.
And when she had opened it, she sawe it was a chylde: and beholde, the babe wept. And she had compassion on it, and sayde: it is one of the Hebrues chyldren.
And when she had opened [it], she saw the child: and, behold, the babe wept. And she had compassion on him, and said, This [is one] of the Hebrews' children.
She opened it, and saw the child, and, behold, the baby cried. She had compassion on him, and said, "This is one of the Hebrews' children."
and openeth, and seeth him -- the lad, and lo, a child weeping! and she hath pity on him, and saith, `This is `one' of the Hebrews' children.'
And she opened it, and saw the child: and, behold, the babe wept. And she had compassion on him, and said, This is one of the Hebrews' children.
And she opened it, and saw the child: and, behold, the babe wept. And she had compassion on him, and said, This is one of the Hebrews' children.
And opening it, she saw the child, and he was crying. And she had pity on him, and said, This is one of the Hebrews' children.
She opened it, and saw the child, and behold, the baby cried. She had compassion on him, and said, "This is one of the Hebrews' children."
opened it, and saw the child– a boy, crying!– and she felt compassion for him and said,“This is one of the Hebrews’ children.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at det var en vakker gutt, holdt hun ham skjult i tre måneder.
3Da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kurv av papyrus, smurte den med bek og harpiks, la barnet i den og satte den blant sivet ved bredden av Nilen.
4Søsteren hans stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
5Faraos datter kom ned for å bade i Nilen, mens tjenestejentene hennes gikk langs elvebredden. Hun fikk øye på kurven mellom sivet, sendte tjenestekvinnen sin, og hun hentet den.
7Da sa søsteren hans til faraos datter: «Skal jeg gå og hente en hebraisk amme som kan die barnet for deg?»
8«Gå,» sa faraos datter. Den unge kvinnen gikk og hentet barnets mor.
9Faraos datter sa til henne: «Ta med deg dette barnet og amm det for meg, så skal jeg gi deg lønnen din.» Kvinnen tok barnet og ammet det.
10Gutten vokste til, og hun førte ham til faraos datter, og han ble hennes sønn. Hun ga ham navnet Moses og sa: «For jeg har dratt ham opp av vannet.»
11Senere, da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine brødre og så hvordan de måtte slite. Da fikk han se en egypter som slo en hebraisk mann, en av hans egne.
20På den tiden ble Moses født, og han var vakker i Guds øyne. Han ble oppfostret i tre måneder i sin fars hus,
21men da han var satt ut, tok faraos datter ham opp og oppdro ham som sin egen sønn.
22Da befalte farao hele folket sitt: Alle guttebarn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men alle jentebarn skal dere la leve.
15Kongen av Egypt sa til hebreernes jordmødre, den ene het Sjifra og den andre Pua.
16Han sa: Når dere hjelper hebreerkvinnene ved fødselen og ser etter på fødestolen, hvis det er en gutt, skal dere ta livet av ham; er det en jente, skal hun få leve.
17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde sagt til dem; de lot guttene leve.
18Da kalte farao jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?
19Jordmødrene svarte farao: Hebreerkvinnene er ikke som de egyptiske; de er sterke og føder før jordmoren kommer til dem.
9Nå har ropet fra israelittene kommet opp til meg, og jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.
19De svarte: «En egyptisk mann berget oss fra gjeterne. Han trakk også vann for oss og vannet flokken.»
23En lang tid etter døde kongen av Egypt. Israelittene stønnet under slavearbeidet og ropte om hjelp, og deres klagerop steg opp til Gud på grunn av arbeidet.
2Han gråt høyt, så egypterne hørte det, og det ble hørt i faraos hus.
20Da sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov. Hun la ham i fanget sitt, og sin døde sønn la hun i mitt fang.
10Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
27Da svarte kongen: Gi henne det levende barnet, og drep det ikke. Hun er hans mor.
19Da åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk bort, fylte vannsekken og ga gutten å drikke.
16Så gikk hun og satte seg like ovenfor, et stykke borte, så langt som et bueskudd. For hun sa: «Jeg orker ikke se gutten dø.» Hun satte seg like ovenfor, løftet stemmen og gråt.
23I tro ble Moses, da han var født, holdt skjult i tre måneder av foreldrene sine, fordi de så at barnet var vakkert; og de var ikke redde for kongens påbud.