2 Mosebok 1:22
Da befalte farao hele folket sitt: Alle guttebarn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men alle jentebarn skal dere la leve.
Da befalte farao hele folket sitt: Alle guttebarn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men alle jentebarn skal dere la leve.
Da gav Farao hele folket sitt denne orden: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
Da gav farao denne ordren til hele folket sitt: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men hver datter skal dere la leve.
Da befalte farao hele sitt folk og sa: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men hver datter skal dere la leve.
Da befalte farao til hele sitt folk: «Kast alle guttebarn som blir født i Nilen, men la alle jentebarn leve!»
Da befalte farao hele sitt folk og sa: Hver sønn som blir født skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
Og Farao befalte hele sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
Farao befalte hele sitt folk: Hver gutt som blir født skal kastes i elven, men døtrene kan få leve.
Da befalte farao sitt folk: Hver nyfødt sønn skal dere kaste i elven, men la hver datter leve.
Da ga farao ordre til hele sitt folk: Hver gutt som blir født, skal dere kaste i elven, men hver jente skal få leve.
Farao befalte alt sitt folk: 'Hver gutt som blir født, skal kastes i elven, men hver jente skal la leve.'
Da ga farao ordre til hele sitt folk: Hver gutt som blir født, skal dere kaste i elven, men hver jente skal få leve.
Da bød farao hele sitt folk: «Hver sønn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men hver datter skal dere la leve.»
Then Pharaoh commanded all his people, "Every boy that is born you must throw into the Nile, but let every girl live.
Da befalte farao hele sitt folk og sa: 'Alle guttebarn som fødes, skal dere kaste i Nilen, men alle jentebarn skal dere la leve.'
Saa bød Pharao alt sit Folk og sagde: Hver den Søn, som fødes, kaster den i Floden, og lader alle Døttre leve.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
Da befalte farao hele sitt folk: Alle gutter som blir født, skal dere kaste i elven, men alle jenter skal få leve.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born you shall cast into the river, and every daughter you shall save alive.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
Farao befalte hele sitt folk og sa: «Alle guttebarn som blir født, skal dere kaste i elven, men alle pikebarn skal dere la leve.»
Da ga farao hele sitt folk denne befaling: 'Enhver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men alle døtrene skal dere la leve.'
Farao ga hele folket denne befaling: Hver sønn som fødes skal kastes i elven, men hver datter skal få leve.
Og Farao ga ordre til hele sitt folk: Hver sønn som blir født, skal kastes i elven, men hver datter kan leve videre.
Than Pharao charged all his pepple sayng All the menchildern that are borne, cast in to the ryuer and save the maydchildern a lyue.
Then Pharao commauded all his people and sayde: All the sonnes that are borne, cast in to the water, but let all the doughters lyue.
Then Pharaoh charged all his people, saying, Euery man childe that is borne, cast yee into the riuer, but reserue euery maide childe aliue.
And Pharao charged all his people, saying: All the men chyldren that are borne, cast into the ryuer, and saue the mayde chyldren alyue.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
Pharaoh charged all his people, saying, "You shall cast every son who is born into the river, and every daughter you shall save alive."
and Pharaoh layeth a charge on all his people, saying, `Every son who is born -- into the River ye do cast him, and every daughter ye do keep alive.'
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
And Pharaoh gave orders to all his people, saying, Every son who comes to birth is to be put into the river, but every daughter may go on living.
Pharaoh commanded all his people, saying, "You shall cast every son who is born into the river, and every daughter you shall save alive."
Then Pharaoh commanded all his people,“All sons that are born you must throw into the river, but all daughters you may let live.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongen av Egypt sa til hebreernes jordmødre, den ene het Sjifra og den andre Pua.
16Han sa: Når dere hjelper hebreerkvinnene ved fødselen og ser etter på fødestolen, hvis det er en gutt, skal dere ta livet av ham; er det en jente, skal hun få leve.
17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde sagt til dem; de lot guttene leve.
18Da kalte farao jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?
19Jordmødrene svarte farao: Hebreerkvinnene er ikke som de egyptiske; de er sterke og føder før jordmoren kommer til dem.
20Gud gjorde vel mot jordmødrene. Folket ble tallrikt og ble svært sterkt.
21Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
19Han handlet svikefullt mot vårt folk og mishandlet våre fedre, så de måtte sette ut barna sine for at de ikke skulle bli i live.
20På den tiden ble Moses født, og han var vakker i Guds øyne. Han ble oppfostret i tre måneder i sin fars hus,
21men da han var satt ut, tok faraos datter ham opp og oppdro ham som sin egen sønn.
2Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at det var en vakker gutt, holdt hun ham skjult i tre måneder.
3Da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kurv av papyrus, smurte den med bek og harpiks, la barnet i den og satte den blant sivet ved bredden av Nilen.
4Søsteren hans stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
5Faraos datter kom ned for å bade i Nilen, mens tjenestejentene hennes gikk langs elvebredden. Hun fikk øye på kurven mellom sivet, sendte tjenestekvinnen sin, og hun hentet den.
6Hun åpnet den og så barnet, og se, gutten gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: «Dette er et av hebreernes barn.»
7Da sa søsteren hans til faraos datter: «Skal jeg gå og hente en hebraisk amme som kan die barnet for deg?»
8«Gå,» sa faraos datter. Den unge kvinnen gikk og hentet barnets mor.
9Faraos datter sa til henne: «Ta med deg dette barnet og amm det for meg, så skal jeg gi deg lønnen din.» Kvinnen tok barnet og ammet det.
10Gutten vokste til, og hun førte ham til faraos datter, og han ble hennes sønn. Hun ga ham navnet Moses og sa: «For jeg har dratt ham opp av vannet.»
15Da farao gjorde seg hard og ikke ville la oss gå, slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt, både blant mennesker og blant buskap. Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner mors liv, det som er hankjønn, men alle førstefødte blant sønnene mine løser jeg.
6Samme dag ga Farao ordre til tilsynsmennene over folket og til deres formenn og sa:
5Da skal alle førstefødte i Egypt dø, fra faraos førstefødte som sitter på tronen, til slavekvinnens førstefødte som er bak håndkvernen, og alle førstefødte blant buskapen.
22Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
23Jeg har sagt til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham fare. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.
23I tro ble Moses, da han var født, holdt skjult i tre måneder av foreldrene sine, fordi de så at barnet var vakkert; og de var ikke redde for kongens påbud.
29Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt, fra Faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen i fengselet, og alle førstefødte blant buskapen.
15Da farao fikk høre om dette, forsøkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet for farao og slo seg ned i landet Midjan; han satte seg ved en brønn.
21De sa til dem: Må Herren se dere og dømme! For dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
20Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inn i husene.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»
15Han sa til dem: Har dere latt alle kvinnene leve?
15Da kom Israels barns formenn og ropte til Farao: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
24Farao kalte Moses og sa: Gå, tjen Herren. Bare småfeet og storfeet deres skal bli igjen; også barna deres kan gå med dere.
4Egypterne var da i ferd med å begrave alle førstefødte som Herren hadde slått blant dem. Også over deres guder hadde Herren holdt dom.