2 Mosebok 1:22

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da befalte farao hele folket sitt: Alle guttebarn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men alle jentebarn skal dere la leve.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 7:19 : 19 Han handlet svikefullt mot vårt folk og mishandlet våre fedre, så de måtte sette ut barna sine for at de ikke skulle bli i live.
  • Åp 16:4-6 : 4 Den tredje engelen helte skålen sin i elvene og kildene, og de ble til blod. 5 Og jeg hørte engelen over vannene si: Rettferdig er du, Herre, du som er og som var, og som skal komme, for du har dømt dette. 6 For de har utøst blodet til de hellige og profetene, og du har gitt dem blod å drikke; de fortjener det.
  • 1 Mos 41:1 : 1 Da to fulle år var gått, drømte farao: Se, han sto ved Nilen.
  • 2 Mos 1:16 : 16 Han sa: Når dere hjelper hebreerkvinnene ved fødselen og ser etter på fødestolen, hvis det er en gutt, skal dere ta livet av ham; er det en jente, skal hun få leve.
  • 2 Mos 7:19-21 : 19 Herren sa til Moses: Si til Aron: 'Ta staven din og rekke ut hånden din over vannet i Egypt, over elvene deres, kanalene deres, sumpene deres og over alle deres vannsamlinger, så skal de bli til blod.' Det skal være blod i hele Egypt, også i trefatene og steinkarene. 20 Moses og Aron gjorde slik Herren hadde befalt. Aron løftet staven og slo på vannet i Nilen mens farao og tjenerne hans så på. Da ble alt vannet i Nilen forvandlet til blod. 21 Fisken i Nilen døde, og elven stinket, og egypterne kunne ikke drikke vann fra Nilen. Det var blod i hele Egypt.
  • Sal 105:25 : 25 Han vendte deres hjerter til hat mot hans folk, til å handle svikefullt mot hans tjenere.
  • Ordsp 1:16 : 16 For føttene deres løper til det onde, de skynder seg å utøse blod.
  • Ordsp 4:16 : 16 For de får ikke sove hvis de ikke har gjort ondt; søvnen blir tatt fra dem før de får noen til å snuble.
  • Ordsp 27:4 : 4 Vrede er grusom, harme en flom; men hvem kan stå seg mot sjalusi?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    15Kongen av Egypt sa til hebreernes jordmødre, den ene het Sjifra og den andre Pua.

    16Han sa: Når dere hjelper hebreerkvinnene ved fødselen og ser etter på fødestolen, hvis det er en gutt, skal dere ta livet av ham; er det en jente, skal hun få leve.

    17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde sagt til dem; de lot guttene leve.

    18Da kalte farao jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?

    19Jordmødrene svarte farao: Hebreerkvinnene er ikke som de egyptiske; de er sterke og føder før jordmoren kommer til dem.

    20Gud gjorde vel mot jordmødrene. Folket ble tallrikt og ble svært sterkt.

    21Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.

  • 78%

    19Han handlet svikefullt mot vårt folk og mishandlet våre fedre, så de måtte sette ut barna sine for at de ikke skulle bli i live.

    20På den tiden ble Moses født, og han var vakker i Guds øyne. Han ble oppfostret i tre måneder i sin fars hus,

    21men da han var satt ut, tok faraos datter ham opp og oppdro ham som sin egen sønn.

  • 77%

    2Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at det var en vakker gutt, holdt hun ham skjult i tre måneder.

    3Da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kurv av papyrus, smurte den med bek og harpiks, la barnet i den og satte den blant sivet ved bredden av Nilen.

    4Søsteren hans stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.

    5Faraos datter kom ned for å bade i Nilen, mens tjenestejentene hennes gikk langs elvebredden. Hun fikk øye på kurven mellom sivet, sendte tjenestekvinnen sin, og hun hentet den.

    6Hun åpnet den og så barnet, og se, gutten gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: «Dette er et av hebreernes barn.»

    7Da sa søsteren hans til faraos datter: «Skal jeg gå og hente en hebraisk amme som kan die barnet for deg?»

    8«Gå,» sa faraos datter. Den unge kvinnen gikk og hentet barnets mor.

    9Faraos datter sa til henne: «Ta med deg dette barnet og amm det for meg, så skal jeg gi deg lønnen din.» Kvinnen tok barnet og ammet det.

    10Gutten vokste til, og hun førte ham til faraos datter, og han ble hennes sønn. Hun ga ham navnet Moses og sa: «For jeg har dratt ham opp av vannet.»

  • 15Da farao gjorde seg hard og ikke ville la oss gå, slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt, både blant mennesker og blant buskap. Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner mors liv, det som er hankjønn, men alle førstefødte blant sønnene mine løser jeg.

  • 6Samme dag ga Farao ordre til tilsynsmennene over folket og til deres formenn og sa:

  • 5Da skal alle førstefødte i Egypt dø, fra faraos førstefødte som sitter på tronen, til slavekvinnens førstefødte som er bak håndkvernen, og alle førstefødte blant buskapen.

  • 72%

    22Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.

    23Jeg har sagt til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham fare. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.

  • 23I tro ble Moses, da han var født, holdt skjult i tre måneder av foreldrene sine, fordi de så at barnet var vakkert; og de var ikke redde for kongens påbud.

  • 29Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt, fra Faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen i fengselet, og alle førstefødte blant buskapen.

  • 15Da farao fikk høre om dette, forsøkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet for farao og slo seg ned i landet Midjan; han satte seg ved en brønn.

  • 21De sa til dem: Må Herren se dere og dømme! For dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.

  • 20Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inn i husene.

  • 5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»

  • 15Han sa til dem: Har dere latt alle kvinnene leve?

  • 15Da kom Israels barns formenn og ropte til Farao: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?

  • 24Farao kalte Moses og sa: Gå, tjen Herren. Bare småfeet og storfeet deres skal bli igjen; også barna deres kan gå med dere.

  • 4Egypterne var da i ferd med å begrave alle førstefødte som Herren hadde slått blant dem. Også over deres guder hadde Herren holdt dom.