1 Mosebok 41:51
Den førstefødte kalte Josef Manasse: «for Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.»
Den førstefødte kalte Josef Manasse: «for Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.»
Josef kalte den førstefødte Manasse: For Gud, sa han, har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.
Den førstefødte kalte Josef Manasse, for: «Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.»
Og Josef kalte den førstefødte Manasse, for han sa: Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.
Josef kalte den førstefødte Manasse, for Gud har latt meg glemme all min lidelse og hele min fars hus.
Og Josef kalte den førstefødtes navn Manasse; for Gud, sa han, har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.
Og Josef kalte navnet på sin førstefødte Manasse: For Gud, sa han, har fått meg til å glemme all min møye, og hele min fars hus.
Josef kalte den førstefødte Manasse, for Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.
Josef kalte den førstefødte Manasse, "for Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus."
Og Josef kalte den førstefødte Manasse: For Gud har latt meg glemme alt mitt strev og hele min fars hus.
Josef kalte den førstefødte Manasseh: 'Gud har fått meg til å glemme alt mitt slit og min fars hus.'
Og Josef kalte den førstefødte Manasse: For Gud har latt meg glemme alt mitt strev og hele min fars hus.
Josef kalte den førstefødte Manasse, «for Gud har latt meg glemme all min sorg og min fars hus.»
Joseph named the firstborn Manasseh, saying, 'God has made me forget all my hardship and my father’s household.'
Josef kalte den førstefødte Manasse, for Gud har latt meg glemme alt mitt strev og hele min fars hus.
Og Joseph kaldte den Førstefødtes Navn Manasse; thi Gud (sagde han) haver ladet mig glemme al min Møie og alt min Faders Huus.
And Joseph called the name of the firstborn Manasseh: For God, said he, hath made me fort all my toil, and all my father's house.
Og Josef kalte den førstefødte Manasse, for Gud, sa han, har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.
Joseph called the name of the firstborn Manasseh, For God, he said, has made me forget all my toil and all my father's house.
And Joseph called the name of the firstborn Manasseh: For God, said he, hath made me forget all my toil, and all my father's house.
Josef kalte den førstefødte Manasse: "For," sa han, "Gud har fått meg til å glemme alt mitt strev og hele min fars hus."
Josef kalte den førstefødte Manasse, "for Gud har latt meg glemme all min nød og hele min fars hus."
Og Josef kalte den førstefødte Manasse: For, sa han, Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.
Den første kalte han Manasse, for han sa: Gud har latt meg glemme all min nød og hele min fars hus.
And he called the name of the first sonne Manasse for God (sayde he) hath made me forgett all my laboure and all my fathers husholde.
And the first called he Manasses: for God (sayde he) hath caused me to forget all my laboure, and all my fathers house.
And Ioseph called the name of the first borne Manasseh: for God, said he, hath made me forget all my labour & al my fathers houshold.
And Ioseph called the name of the first sonne, Manasse: for God sayde he hath made me forget al my labour, and all my fathers housholde.
And Joseph called the name of the firstborn Manasseh: For God, [said he], hath made me forget all my toil, and all my father's house.
Joseph called the name of the firstborn Manasseh,{"Manasseh" sounds like the Hebrew for "forget."} "For," he said, "God has made me forget all my toil, and all my father's house."
and Joseph calleth the name of the first-born Manasseh: `for, God hath made me to forget all my labour, and all the house of my father;'
And Joseph called the name of the first-born Manasseh: For, `said he', God hath made me forget all my toil, and all my father's house.
And Joseph called the name of the first-born Manasseh: For, [said he], God hath made me forget all my toil, and all my father's house.
And to the first he gave the name Manasseh, for he said, God has taken away from me all memory of my hard life and of my father's house.
Joseph called the name of the firstborn Manasseh, "For," he said, "God has made me forget all my toil, and all my father's house."
Joseph named the firstborn Manasseh, saying,“Certainly God has made me forget all my trouble and all my father’s house.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
52Den andre kalte han Efraim: «for Gud har gjort meg fruktbar i det landet der jeg var plaget.»
50Før hungersårene kom, fikk Josef to sønner, som Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte ham.
20I Egypt fikk Josef sønnene Manasse og Efraim, som Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte ham.
23Josef fikk se Efraims barn til tredje ledd; også barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
23Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»
24Hun kalte ham Josef og sa: «Må Herren legge til en annen sønn for meg.»
8Det var altså ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har gjort meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til styrer over hele landet Egypt.
9Skynd dere, dra opp til min far og si til ham: «Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, drøy ikke!»
1Etter dette ble det sagt til Josef: «Se, faren din er syk.» Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
11Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke at jeg skulle få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
12Så tok Josef dem bort fra knærne hans, og han kastet seg til jorden med ansiktet mot jorden.
13Deretter tok Josef dem begge, Efraim i høyre hånd mot Israels venstre og Manasse i venstre hånd mot Israels høyre, og han førte dem fram til ham.
14Men Israel rakte ut høyre hånd og la den på Efraims hode – han var den yngste – og venstre hånd på Manasses hode; han krysset hendene, for Manasse var den førstefødte.
15Han velsignet Josef og sa: «Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret framfor, Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til og til denne dag,
16engelen som har fridd meg ut fra alt ondt, velsigne guttene! Må mitt navn og mine fedres navn, Abrahams og Isaks, være knyttet til dem. Må de bli tallrike i landet.»
17Da Josef så at faren la høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var ille; han grep farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.
18Josef sa til sin far: «Ikke slik, far! For denne er den førstefødte; legg din høyre hånd på hodet hans.»
19Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli til en mengde folk.»
20Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved dere skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
21Israel sa til Josef: «Se, jeg er i ferd med å dø; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.»
5Og nå: De to sønnene dine som ble født deg i Egypt før jeg kom til deg hit til Egypt, er mine; Efraim og Manasse skal være for meg som Ruben og Simeon.
28Josefs sønner etter slektene sine var Manasse og Efraim.
9Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
5Fra den tid han satte ham over huset og over alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse var over alt han hadde, både i huset og på marken.
23Men overmunnskjenken husket ikke Josef; han glemte ham.
17Så skal dere si til Josef: Vi ber deg, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de har gjort deg ondt. Og nå: Tilgi, vær så snill, overtredelsen til tjenerne for din fars Gud. Da de talte til ham, gråt Josef.
10og han fridde ham ut av alle hans trengsler og ga ham nåde og visdom for farao, kongen av Egypt. Han satte ham til hersker over Egypt og over hele sitt hus.
17Han sendte en mann i forveien for dem, Josef, som ble solgt som slave.
14Må Gud, Den Allmektige, gi dere barmhjertighet hos mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin gå. Og jeg—blir jeg berøvet, så blir jeg berøvet.
21Så vær nå ikke redde! Jeg vil sørge for dere og barna deres. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
2Herren var med Josef, og han ble en mann som lyktes. Han var i huset hos sin herre, egypteren.
1Loddet tilfalt stammen Manasse, for han var Josefs førstefødte. Til Makir, Manasses førstefødte, Gileads far, fordi han var en kriger, ble Gilead og Basan.
2Også for de øvrige sønnene av Manasse, etter deres familier: Abiesers sønner, Heleks sønner, Asriels sønner, Sikems sønner, Hefers sønner og Semidas sønner. Dette er Manasses, Josefs sønns, mannlige etterkommere etter sine familier.
45Farao ga Josef navnet Safenat-Panea og ga ham Asenat, datter av Potifera, presten i On, til kone. Så dro Josef ut over hele landet Egypt.
5Men nå: Vær ikke bedrøvet, og la det ikke vekke harme hos dere fordi dere solgte meg hit. For Gud sendte meg foran dere for å berge liv.
31Josef sa til brødrene sine og til sin fars hus: «Jeg vil gå opp og melde fra til farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus som var i landet Kanaan, er kommet til meg.
19Men Josef sa til dem: Vær ikke redde. Skulle jeg være i Guds sted?
1Josef maktet ikke lenger å beherske seg for alle som sto omkring ham, og han ropte: «Få alle ut fra meg!» Ingen ble da stående hos ham da Josef ga seg til kjenne for brødrene sine.
41Farao sa til Josef: «Se, jeg setter deg over hele landet Egypt.»
12Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars hus med brød, etter barnas antall.
14Deretter vendte Josef tilbake til Egypt, han og brødrene hans og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far, etter at han hadde begravd sin far.
8Hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus fulgte med. Bare barna, småfeet og storfeet lot de bli igjen i landet Gosen.