2 Mosebok 4:24
Underveis, på et overnattingssted, møtte Herren ham og ville drepe ham.
Underveis, på et overnattingssted, møtte Herren ham og ville drepe ham.
Underveis, på et herberge, møtte Herren ham og ville ta livet av ham.
Mens han var underveis, på et herberge, kom Herren imot ham og ville ta livet hans.
Og det skjedde på veien, ved herberget, at HERREN kom mot ham og søkte å drepe ham.
På veien, ved overnattingstedet, møtte Herren ham og forsøkte å drepe ham.
Og det skjedde underveis på herberget at Herren møtte ham, og søkte å drepe ham.
Og det skjedde underveis i herberget at Herren møtte ham og ønsket å drepe ham.
På veien til Egypt, på et herberge, kom Herren imot Moses og ville drepe ham.
Mens han var underveis på et herberge, møtte Herren ham og ville ta livet av ham.
Men underveis, ved herberget, møtte Herren ham og søkte å drepe ham.
Det skjedde imidlertid på veien til en herberge at Herren møtte Moses og forsøkte å drepe ham.
Men underveis, ved herberget, møtte Herren ham og søkte å drepe ham.
Mens de var på veien og tok inn for natten, møtte Herren Moses og ville ta livet av ham.
At a lodging place on the way, the LORD met Moses and sought to kill him.
Men på veien, på herberget, møtte Herren ham og prøvde å drepe ham.
Og det skede paa Veien, i Herberget, at Herren kom imod ham og vilde slaget ham ihjel.
And it came to pass by the way in the inn, that the LORD met him, and sought to kill him.
Men mens Moses var underveis på vertshuset, møtte Herren ham og forsøkte å ta livet av ham.
And it came to pass by the way in the inn, that the LORD met him, and sought to kill him.
And it came to pass by the way in the inn, that the LORD met him, and sought to kill him.
Det skjedde på veien ved et herberge at Jahve møtte ham og ville drepe ham.
På veien, ved et herberge, møtte Herren ham og ville ta livet av ham.
Da skjedde det under reisen, på stedet hvor de hadde slått leir, at Herren møtte ham og ville drepe ham.
Nå på reisen, ved nattens hvilested, kom Herren i hans vei og vilde drepte ham.
And it came to pass on the way at the lodging-place, that Jehovah met him, and sought to kill him.
And it chaunced by the waye in the ynne, that the Lorde mett him and wolde haue kylled him.
And as he was by the waye in the Inne, the LORDE met him, and wolde haue slayne him.
And as he was by the waye in the ynne, the Lord met him, and would haue killed him.
And it came to passe by the way in the Inne that the Lorde met hym, and woulde haue kylled hym.
¶ And it came to pass by the way in the inn, that the LORD met him, and sought to kill him.
It happened on the way at a lodging place, that Yahweh met him and wanted to kill him.
And it cometh to pass in the way, in a lodging place, that Jehovah meeteth him, and seeketh to put him to death;
And it came to pass on the way at the lodging-place, that Jehovah met him, and sought to kill him.
And it came to pass on the way at the lodging-place, that Jehovah met him, and sought to kill him.
Now on the journey, at the night's resting-place, the Lord came in his way and would have put him to death.
It happened on the way at a lodging place, that Yahweh met Moses and wanted to kill him.
Now on the way, at a place where they stopped for the night, the LORD met Moses and sought to kill him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da tok Sippora en flintstein, skar av forhuden til sønnen sin og rørte ved føttene hans med den. Hun sa: Du er en blodbrudgom for meg.
26Da lot han ham være. Den gangen sa hun: Blodbrudgom – på grunn av omskjærelsen.
27Herren sa til Aron: Gå Moses i møte i ørkenen. Han gikk og møtte ham ved Guds fjell og kysset ham.
18Så gikk Moses tilbake til Jetro, svigerfaren sin, og sa til ham at han ville dra og vende tilbake til sine brødre i Egypt for å se om de fortsatt var i live. Jetro sa til Moses at han skulle gå i fred.
19Herren sa til Moses i Midjan: Dra tilbake til Egypt, for alle mennene som sto deg etter livet, er døde.
20Da tok Moses sin kone og sine sønner, satte dem på eselet og dro tilbake til Egypt. Moses tok Guds stav i hånden.
23Jeg har sagt til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham fare. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.
28Vil du drepe meg slik du i går drepte egypteren?
16Herren sa til Moses:
17Angrip midjanittene og slå dem.
14Han svarte: «Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa: «Så er saken blitt kjent.»
15Da farao fikk høre om dette, forsøkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet for farao og slo seg ned i landet Midjan; han satte seg ved en brønn.
13Herren talte til Moses og sa:
3De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få dra en tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.
20Da de kom ut fra Farao, støtte de på Moses og Aron, som sto der for å møte dem.
21De sa til dem: Må Herren se dere og dømme! For dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
12Han så seg om både hit og dit, og da han ikke oppdaget noen, slo han egypteren i hjel og skjulte ham i sanden.
18hvordan han møtte deg på veien og angrep alle som var blitt hengende etter deg bak, mens du var trett og utslitt. Han fryktet ikke Gud.
8Han fulgte etter Israelsmannen inn i teltet og gjennomboret dem begge, Israelsmannen og kvinnen, gjennom hennes underliv. Da stanset pesten blant israelittene.
9De som døde i pesten, var tjuefire tusen.
8Moses fortalte svigerfaren alt det Herren hadde gjort mot Farao og Egypt for Israels skyld, all den møye som hadde rammet dem på veien, og at Herren hadde berget dem.
12Se, min far, se fliken av kappen din i min hånd! Ved at jeg skar av fliken av kappen din og ikke drepte deg, skal du nå vite og se at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du ligger på lur etter livet mitt for å ta det.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ild- og skystøtten og brakte forvirring i egypternes leir.
4Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå gjennom Egypt.
12Når egypterne ser deg, vil de si: Dette er hans kone. Da kommer de til å drepe meg, men deg vil de la leve.
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er ikke lenge før de steiner meg.
6«Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i klammeri ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens liv, han som han drepte, og så utrydder vi også arvingen.’ Slik vil de slokke den siste gløden jeg har igjen, så min mann ikke får navn eller etterkommere på jorden.»
16Han sa: Når dere hjelper hebreerkvinnene ved fødselen og ser etter på fødestolen, hvis det er en gutt, skal dere ta livet av ham; er det en jente, skal hun få leve.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om det var én mann.
24Hvis du låner penger til mitt folk, til den fattige hos deg, skal du ikke opptre som en kreditor mot ham. Dere skal ikke ta renter av ham.
20Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
24Han så en som ble behandlet urett, kom til hjelp og skaffet den undertrykte rett ved å slå egypteren i hjel.
4Egypterne var da i ferd med å begrave alle førstefødte som Herren hadde slått blant dem. Også over deres guder hadde Herren holdt dom.
17Nå skal dere drepe alle guttebarn. Og hver kvinne som har hatt samleie med en mann, skal dere drepe.
21Moses gikk med på å bli hos mannen. Han ga Moses datteren sin, Sippora, til kone.
1Moses var gjeter for småfeet til Jetro, svigerfaren sin, presten i Midjan. Han førte flokken til den andre siden av ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.
29Moses sa til Hobab, sønn av midjanitten Re'uel, Moses' svigerfar: Vi drar til det stedet Herren har sagt: Det vil jeg gi dere. Kom med oss, så vil vi gjøre vel mot deg, for Herren har talt godt om Israel.
10Sønnen til en israelittisk kvinne, som hadde en egyptisk far, gikk ut blant israelittene. I leiren kom sønnen til den israelittiske kvinnen i slagsmål med en israelittisk mann.
12Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk.
15Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg heller med det samme, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg slipper å se min ulykke.»