5 Mosebok 25:18
hvordan han møtte deg på veien og angrep alle som var blitt hengende etter deg bak, mens du var trett og utslitt. Han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og angrep alle som var blitt hengende etter deg bak, mens du var trett og utslitt. Han fryktet ikke Gud.
Hvordan han møtte deg på veien og hogg ned de bakerste blant dere, alle de som var svake og hang etter, da du var trett og utmattet; og han fryktet ikke Gud.
Han møtte deg underveis og angrep alle som hang etter deg bak, mens du var trett og utmattet; han fryktet ikke Gud.
Hvordan han møtte deg på veien og slo de siste av deg, alle de svake som hang etter, da du var trett og utmattet. Og han fryktet ikke Gud.
Hvordan han angrep deg fra bakhold på veien, og angrep de svakeste som kom bak deg, da du var trett og utmattet, og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og angrep din baktropp, alle som var svake bak deg, da du var trett og utmattet, og han fryktet ikke Gud.
Hvordan han møtte deg og angrep de bakerste, alle som var svake bak deg, da du var utmattet og sliten; og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og angrep baktroppen din, alle de svake som fulgte deg da du var trøtt og utmattet; og han fryktet ikke Gud.
Hvordan han overrasket deg på veien, og angrep alle de som sakket akterut når du var trett og utslitt, uten frykt for Gud.
hvordan han møtte deg på veien og slo baktroppen din, alle som var svake bak deg, da du var sliten og trett; og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte dere på veien og slo den som var bakerst – alle de svake bak dere – da dere var utmattede og slitne, og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og slo baktroppen din, alle som var svake bak deg, da du var sliten og trett; og han fryktet ikke Gud.
Han møtte deg på veien og slo de svake, alle som hang etter deg, mens du var trett og sliten, og han fryktet ikke Gud.
how he met you on the road, attacked all who were lagging behind you when you were tired and weary, and he did not fear God.
hvordan han overfalt deg på veien og slo ned alle som var svakest bak deg, da du var sliten og trett. Han fryktet ikke Gud.
hvorledes han kom mod dig paa Veien og slog din Bagtrop, alle de Udmattede, (som droge) efter dig, der du var træt og mødig; og han frygtede ikke Gud.
How he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, even all that were feeble behind thee, when thou wast faint and weary; and he feared not God.
Hvordan han møtte deg på veien og slo alle som var bak deg, alle som var svake, da du var trøtt og sliten; og han fryktet ikke Gud.
How he met you on the way and attacked your rear, all who were feeble behind you, when you were faint and weary; and he did not fear God.
How he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, even all that were feeble behind thee, when thou wast faint and weary; and he feared not God.
hvordan han møtte dere på veien og slo de svakeste av dere i bakre rekken, da dere var slitne og trette; og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og slo alle de svake bak deg (mens du var trøtt og utmattet), og han fryktet ikke Gud.
Hvordan han møtte deg på veien og angrep alle de svakeste som hang etter, da du var trett og utmattet; han fryktet ikke Gud.
Hvordan han møtte deg på veien og angrep deg når du var trøtt og uten styrke, og slo ned alle de svake bakerst i rekken din; og han fryktet ikke Gud.
he mett the by the waye and smote the hynmost of you, all that were ouer laboured and dragged by hynde, when thou wast faynted and werye, and he feared not God.
how they buckled with the by the waye, and smote thy hynmost, euen all that were feble, which came after the whan thou wast weerye and fainte, and they feared not God.
How he met thee by ye way, & smote ye hindmost of you, all that were feeble behind thee, when thou wast fainted & weary, & he feared not God.
Howe he met thee by the way, and smote the hyndmost of you, all that were feeble and came behynde, when thou wast faynted and weerie, and he feared not God.
How he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, [even] all [that were] feeble behind thee, when thou [wast] faint and weary; and he feared not God.
how he met you by the way, and struck the hindmost of you, all who were feeble behind you, when you were faint and weary; and he didn't fear God.
that he hath met thee in the way, and smiteth in all those feeble behind thee (and thou wearied and fatigued), and is not fearing God.
how he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, all that were feeble behind thee, when thou wast faint and weary; and he feared not God.
how he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, all that were feeble behind thee, when thou wast faint and weary; and he feared not God.
How, meeting you on the way, he made an attack on you when you were tired and without strength, cutting off all the feeble ones at the end of your line; and the fear of God was not in him.
how he met you by the way, and struck the hindmost of you, all who were feeble behind you, when you were faint and weary; and he didn't fear God.
how they met you along the way and cut off all your stragglers in the rear of the march when you were exhausted and tired; they were unafraid of God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere dro ut fra Egypt,
19Når Herren din Gud gir deg ro for alle fiendene omkring deg i landet som Herren din Gud gir deg til arv for at du skal ta det i eie, da skal du utslette minnet om Amalek under himmelen. Glem det ikke!
2Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg har sett hva Amalek gjorde mot Israel, hvordan de sperret veien for ham da han dro opp fra Egypt.
3Gå nå og slå Amalek! Legg alt som tilhører ham under bann. Spar ham ikke, men drep både menn og kvinner, barn og spedbarn, okser og sauer, kameler og esler.
18Fordi du ikke lød Herrens røst og ikke fullbyrdet hans brennende vrede mot Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.
18Herren sendte deg av sted og sa: Gå og legg synderne, Amalek, under bann, og kjemp mot dem til du har gjort ende på dem.
19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
8Amalek kom og gikk til angrep på Israel ved Refidim.
13Slik slo Josva Amalek og hans folk med sverdets egg.
14Herren sa til Moses: Skriv dette ned som en påminnelse i en bok, og les det for Josva. For jeg vil fullstendig utslette minnet om Amalek under himmelen.
18så skal dere ikke være redde for dem. Husk godt hva Herren deres Gud gjorde med farao og hele Egypt:
19de store prøvelsene som øynene deres har sett, tegnene og underene, den sterke hånden og den utstrakte armen som Herren deres Gud førte dere ut med. Slik vil Herren deres Gud gjøre med alle de folkene som dere er redde for.
43For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere kommer til å falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren ikke være med dere.
20Da han så Amalek, tok han opp sitt orakel og sa: Amalek var først blant folkene, men hans ende blir undergang.
48Han handlet tappert; han slo Amalek og berget Israel fra dem som plyndret dem.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke skrekkslagne og vær ikke redde for dem.
30Herren deres Gud, som går foran dere, han skal kjempe for dere, slik han gjorde med dere i Egypt for øynene deres,
31og i ørkenen, der du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Sivsjøen for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere viet til utslettelse.
45Da kom amalekittene og kanaaneerne som bodde i fjellet, ned, slo dem og drev dem helt til Horma.
17Angrip midjanittene og slå dem.
27Min redsel vil jeg sende foran deg og bringe i forvirring alle folk du kommer til. Jeg skal gjøre at alle dine fiender vender ryggen til deg.
2Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne det som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
5og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,
2Da sa Herren til meg: Vær ikke redd for ham, for jeg har gitt ham i din hånd, sammen med hele hans folk og hans land. Du skal gjøre med ham slik du gjorde med Sihon, amorittkongen som bodde i Hesjbon.
25Ingen skal kunne stå dere imot. Herren deres Gud skal la frykt og redsel for dere komme over hele landet som dere trår på, slik han har sagt dere.
7Saul slo Amalek fra Havila helt til Sjur, som ligger øst for Egypt.
8Han tok Amalekkongen Agag levende, men hele folket la han under bann med sverdets egg.
1Når du drar ut i krig mot fiendene dine og ser hester og stridsvogner, et folk større enn deg, skal du ikke være redd for dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egypt.
7Vi tok landet deres og ga det som arv til rubenittene og gadittene og til halve Manasses stamme.
15Saul svarte: De har brakt dem fra amalekittene; folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre til Herren din Gud. Resten har vi lagt under bann.
7Så vendte de tilbake og kom til En-Misjpat – det er Kadesj – og de slo hele området til amalekittene og også amoritten som bodde i Hasason-Tamar.
19Men dere, stans ikke! Forfølg fiendene deres, hugg dem ned i baktroppen. La dem ikke komme inn i byene sine, for Herren deres Gud har gitt dem i deres hånd.
8Herren, han går selv foran deg. Han skal være med deg; han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg. Vær ikke redd og mist ikke motet.
34Herren sa til Moses: Vær ikke redd for ham! For jeg har gitt ham i din hånd, med hele hans folk og hans land. Du skal gjøre med ham slik du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.
4Ingen ammonitt eller moabitt skal komme inn i Herrens forsamling; heller ikke i det tiende slektsledd skal noen av dem komme inn i Herrens forsamling, til evig tid.
5Saul kom til amalekittenes by og la seg i bakhold i dalen.
21Han er din ros, og han er din Gud, som har gjort med deg disse store og fryktinngytende gjerningene som dine øyne har sett.
16Han gav deg manna i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.
43De slo den gjenlevende resten av Amalek, og de bodde der til denne dag.
11Når Moses løftet hånden, fikk Israel overtaket; og når han lot den synke, fikk Amalek overtaket.
25Herren skal la deg bli slått av dine fiender. Du skal dra ut mot dem på én vei, men flykte for dem på sju veier. Du skal bli til skrekk for alle rikene på jorden.
34Eller har Gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk, med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store og skremmende gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?
28«Ellers kan de i landet som du førte oss ut fra, si: ‘Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.’»
7For Herren din Gud har velsignet deg i alt det du har gjort. Han har tatt vare på din ferd gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.
3Hver gang israelittene hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folket fra Østen opp mot dem.
4Klærne dine ble ikke utslitt på deg, og foten din hovnet ikke i disse førti årene.
2Jeg vil overfalle ham mens han er trett og motløs, og jeg vil skremme ham. Da vil alt folket som er med ham, flykte, og jeg vil slå i hjel kongen alene.