2 Samuelsbok 17:2
Jeg vil overfalle ham mens han er trett og motløs, og jeg vil skremme ham. Da vil alt folket som er med ham, flykte, og jeg vil slå i hjel kongen alene.
Jeg vil overfalle ham mens han er trett og motløs, og jeg vil skremme ham. Da vil alt folket som er med ham, flykte, og jeg vil slå i hjel kongen alene.
Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs og skremme ham, så alt folket som er med ham, flykter; jeg skal bare slå kongen.
Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs, skremme ham så alt folket som er med ham flykter, og jeg vil slå kongen i hjel – ham alene.
Jeg vil komme over ham mens han er trett og motløs, og jage skrekk i ham. Alt folket som er med ham, skal flykte, og jeg vil bare slå kongen.
Jeg skal komme over ham mens han er sliten og har svake hender, og jeg skal skremme ham. Da vil hele folket som er med ham flykte, og jeg vil angripe kongen alene.
Jeg vil komme over ham mens han er trett og svake i hendene, og jeg vil skremme ham. All folket som er med ham vil flykte, og jeg vil slå kongen alene.
Og jeg vil komme over ham mens han er trett og utmattet, og gjøre ham redd; da skal folket som er med ham flykte, og jeg vil bare slå kongen.
Jeg vil overraske ham mens han er sliten og svak, og skremme ham; da vil folket som er med ham flykte, og jeg vil slå kongen alene.
Jeg vil komme over ham mens han er trøtt og motløs og skremme ham, slik at folket som er med ham, flykter. Så vil jeg slå kongen alene.
Jeg vil komme over ham mens han er sliten og har svake hender, og jeg vil skremme ham. Alle folkene som er med ham, vil flykte, og jeg vil slå ned bare kongen.
Og jeg vil angripe ham mens han er utslitt og svak, og jeg skal gjøre ham skremt; alle som er med ham vil flykte, og jeg skal bare slå ned kongen.
Jeg vil komme over ham mens han er sliten og har svake hender, og jeg vil skremme ham. Alle folkene som er med ham, vil flykte, og jeg vil slå ned bare kongen.
Jeg vil overraske ham mens han er sliten og motløs, og skremme ham slik at hele folket som er med ham flykter. Så skal jeg bare slå kongen alene.
I will attack him while he is weary and weak-handed, and I will frighten him. All the people with him will flee, and I will strike down only the king.
Jeg vil komme over ham mens han er trett og har svake hender, og jeg vil skremme ham så folket som er med ham vil flykte. Jeg vil slå kongen alene.'
Og jeg vil overfalde ham den Stund, han er træt og afmægtig, og forfærde ham; og alt Folket, som er hos ham, skal flye, og jeg vil slaae Kongen alene.
And I will come upon him while he is weary and weak handed, and will make him afraid: and all the people that are with him shall flee; and I will smite the king only:
Jeg vil komme over ham mens han er trett og svak, og gjøre ham redd; da vil alle som er med ham flykte, og jeg vil slå bare kongen.
And I will come upon him while he is weary and weak-handed, and will make him afraid; and all the people who are with him will flee, and I will strike the king only:
And I will come upon him while he is weary and weak handed, and will make him afraid: and all the people that are with him shall flee; and I will smite the king only:
Jeg vil komme over ham når han er trøtt og svak, og skremme ham; og alle de som er med ham, vil flykte. Jeg skal bare slå kongen.
Da kan jeg overraske ham mens han er trett og svak, skremme ham slik at alle folket som er med ham flykter, og jeg kan slå kongen alene.
Jeg vil komme over ham mens han er sliten og kraftløs, og gjøre ham redd; og alle som er med ham skal flykte, og jeg vil kun slå kongen.
Jeg vil nå ham når han er trøtt og svak, og få ham til å frykte. Alle som er med ham vil flykte, og jeg vil bare angripe kongen.
and I will come upon him while he is weary and weak-handed, {H3027} and will make him afraid; and all the people that are with him shall flee; and I will smite the king only;
and fall vpo him whan he is feble and weery: When I vexe him the, so that all the people which is by him, flieth, I wil smite the kynge onely,
And I will come vpon him: for he is wearie, and weake handed: so I will feare him, and all the people that are with him, shall flee, and I will smite the King onely,
And I wil come vpo him whyle he is weery and weake handed, and will feare him: And all the people that are with him, shall flee, and so will I smite the king only,
And I will come upon him while he [is] weary and weak handed, and will make him afraid: and all the people that [are] with him shall flee; and I will smite the king only:
and I will come on him while he is weary and weak-handed, and will make him afraid; and all the people who are with him shall flee; and I will strike the king only;
and come upon him, and he weary and feeble-handed, and I have caused him to tremble, and all the people have fled who `are' with him, and I have smitten the king by himself,
and I will come upon him while he is weary and weak-handed, and will make him afraid; and all the people that are with him shall flee; and I will smite the king only;
and I will come upon him while he is weary and weak-handed, and will make him afraid; and all the people that are with him shall flee; and I will smite the king only;
And I will come up with him when he is tired and feeble, and make him full of fear: and all the people with him will go in flight; and I will make an attack on the king only:
I will come on him while he is weary and exhausted, and will make him afraid. All the people who are with him shall flee. I will strike the king only;
When I catch up with him he will be exhausted and worn out. I will rout him, and the entire army that is with him will flee. I will kill only the king
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Akitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og forfølge David i natt.
8Du kjenner din far og hans menn: De er tapre, og de er forbitret i sinn, som en binne som er berøvet ungene sine ute på marken. Din far er en krigsmann; han vil ikke overnatte sammen med folket.
9Se, nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen faller i første sammenstøt, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
10Selv den tapreste, han som har et hjerte som en løves, vil miste motet helt. For hele Israel vet at din far er en helt, og at de som er med ham, er tapre menn.
12Da kommer vi over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som duggen faller på bakken. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham, en eneste.
13Og om han trekker seg inn i en by, skal hele Israel dra tau til den byen; så drar vi den ned til bekken, til det ikke finnes der en eneste stein.
14Absalom og hele Israel sa: Husjaj arkitten sitt råd er bedre enn Akitofels råd. For Herren hadde bestemt å gjøre det gode rådet fra Akitofel til intet, for at Herren skulle føre ulykken over Absalom.
15Husjaj sa til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik har Akitofel rådet Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.
16Send straks og si til David: Du må ikke overnatte i steppene i ørkenen! Gå også, gå straks over, ellers kan kongen og hele folket som er med ham bli tilintetgjort.
3Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg. Når mannen du søker, er ryddet av veien, blir det fred for hele folket.
14Kongen og alt folket som var med ham, kom fram utslitte, og der tok han seg igjen.
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
31David fikk melding: «Akitofel er blant dem som har sluttet seg til Absaloms sammensvergelse.» Da sa David: «Herre, gjør Akitofels råd til dårskap!»
34«Men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener! Jeg har før vært din fars tjener, men nå er jeg din tjener,’ da kan du gjøre Akitofels råd til intet for meg.»
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.
12Mens han bar fram offerene, sendte Absalom bud etter Akitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra hans by, Giloh. Sammensvergelsen ble sterkere, og folket omkring Absalom ble stadig flere.
13En budbringer kom til David og sa: «Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom.»
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte! For vi slipper ikke unna for Absalom. Skynd dere å dra, ellers skynder han seg og innhenter oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.»
21Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Stå opp og gå raskt over vannet! For slik har Akitofel rådet mot dere.
19«Og for det andre: Hvem skulle jeg tjene? Sannelig, hans sønn! Som jeg tjente din far før, slik vil jeg være for deg.»
20Absalom sa til Ahitofel: «Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?»
21Ahitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars medhustruer, dem han lot bli igjen for å passe huset. Da vil hele Israel høre at du er blitt avskyet av din far, og hendene til alle som er med deg, skal bli styrket.»
8Da sa Abisjaj til David: I dag har Gud gitt din fiende i din hånd. La meg nå spidde ham med spydet i jorden én eneste gang; jeg skal ikke behøve å gjøre det to ganger.
6Da Husjaj kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Akitofel rådet. Skal vi gjøre etter hans ord? Hvis ikke, så tal du!
10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.
13«Ellers ville jeg ha handlet mot mitt eget liv; for ingenting blir skjult for kongen, og du ville selv ha holdt deg utenfor.»
1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
20«Så nå, konge, kom ned etter alt ditt hjertes ønske. Vi skal overgi ham i kongens hånd.»
1Han sto opp og gikk, og Jonatan kom inn i byen.
17Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner helt til borgen der David var.
10Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
23Se og finn ut alle skjulestedene hvor han skjuler seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger. Da vil jeg gå med dere. Og dersom han er i landet, skal jeg lete etter ham i hele Juda.»
37Så kom Husjai, Davids venn, til byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.
15Ti unge menn, som bar Joabs våpen, omringet Absalom; de slo ham og drepte ham.
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne flokken.»
30Mens de var på veien, kom ryktet til David: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; ikke én av dem er blitt igjen.
45Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd og spyd og kastepil, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, Israels hærers Gud, som du har hånet.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
48Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg David, skyndte David seg, løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
28Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!
41Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
18hvordan han møtte deg på veien og angrep alle som var blitt hengende etter deg bak, mens du var trett og utslitt. Han fryktet ikke Gud.
3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda! Hvordan skal vi da gå til Kegila mot filistrenes slaglinjer?»
6David tok til orde og sa til hetitten Ahimelek og til Abisjaj, sønn av Seruja og bror til Joab: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjaj svarte: Jeg går ned med deg.
15«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»
23Bli hos meg; vær ikke redd! For den som står meg etter livet, står deg etter livet. For hos meg er du trygg.
19Ahimaas, sønn av Sadok, sa: «La meg få løpe og bringe kongen det glade budskapet om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd.»
2David sendte ut troppene: en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og bror til Joab, og en tredjedel under Ittaj gittitten. Kongen sa til folket: «Jeg vil også selv dra ut med dere.»
3Seieren den dagen ble til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.