2 Samuelsbok 1:21
Fjellene på Gilboa! Må det ikke falle dugg eller regn over dere, og heller ikke være fruktbare marker. For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold, som ikke mer blir salvet med olje.
Fjellene på Gilboa! Må det ikke falle dugg eller regn over dere, og heller ikke være fruktbare marker. For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold, som ikke mer blir salvet med olje.
Dere, Gilboas fjell, la det ikke komme dugg eller regn over dere, heller ikke marker som gir offergrøde; for der ble de mektiges skjold skammelig kastet bort, Sauls skjold, som om det ikke var salvet med olje.
Gilboafjellene! Ingen dugg og intet regn komme over dere, heller ikke markene som gir grøde! For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold – ikke lenger salvet med olje.
Dere Gilboa-fjell, la det ikke falle dugg eller regn på dere, og ingen marker med førstegrøde! For der ble de mektiges skjold kastet bort med forakt, Sauls skjold, som om han ikke var salvet med olje.
Fjellene i Gilboa, la det ikke være dugg eller regn over dere, eller åker med offergaver! For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold, uten olje.
Dere Gilboas fjell, la det ikke komme dugg eller regn på dere, heller ikke offermarker, for der ble de mektiges skjold vanæret, Sauls skjold, som om han ikke var salvet med olje.
Dere fjell i Gilboa, la det ikke være dugg eller regn over dere, ikke over offermarkene; for den sterke sitt skjold er avskyelig kastet bort, Sauls skjold, som om han ikke hadde vært salvet med olje.
Fjellene på Gilboa, må dere aldri få teknisk dugg eller regn eller marker som gir ofre til Herren! For der ble de mektiges skjold kastet bort, Sauls skjold, som om han ikke var salvet med olje.
Dere Gilboas fjell, la det ikke være dugg eller regn på dere, heller ikke fruktbare marker, for der ble de mektiges skjold vanæret, Sauls skjold ble ikke salvet med olje.
Dere Gilboafjellene, la det ikke være dugg eller regn på dere, ingen marker avkasting; for der ble heltenes skjold forkastet, Sauls skjold, ikke salvet med olje.
O fjellene på Gilboa, la verken dugg eller regn falle over dere, ei heller over stedene for offer, for der er den mektiges skjold vanæret kastet bort – Sauls skjold, som om han aldri hadde blitt salvet med olje.
Dere Gilboafjellene, la det ikke være dugg eller regn på dere, ingen marker avkasting; for der ble heltenes skjold forkastet, Sauls skjold, ikke salvet med olje.
Dere, Gilboas fjell, la det ikke falle dugg eller regn på dere, marker av offergaver, for der ble de mektiges skjold forkastet, Sauls skjold, uten olje.
O mountains of Gilboa, may you have no dew or rain, nor fields of offerings! For there the shield of the mighty was defiled—the shield of Saul, no longer anointed with oil.
Høyder i Gilboa, la det ikke regne eller dugge på dere, la det ikke være åkrer som bærer offergaver! For der ble de veldiges skjold vraket, Sauls skjold, som ikke lenger blir salvet med olje.
I Bjerge udi Gilboa, der skal ikke Dug, ei heller Regn (komme) paa eder, eller (være) Agre, (af hvilke) Opløftelsesoffere (komme); thi der er de Vældiges Skjold bortkastet, Sauls Skjold, (som havde han) ikke (været) salvet med Olie.
Ye mountains of Gilboa, let there be no dew, neither let there be rain, upon you, nor fields of offerings: for there the shield of the mighty is vilely cast away, the shield of Saul, as though he had not been anointed with oil.
Gilboas fjell, la det ikke være dugg eller regn på dere, ei heller åkrer med offergaver; for der ble de mektiges skjold kastet bort, Sauls skjold, som om han ikke var salvet med olje.
You mountains of Gilboa, let there be no dew, neither let there be rain upon you, nor fields of offerings: for there the shield of the mighty is disdainfully cast away, the shield of Saul, as though he had not been anointed with oil.
Ye mountains of Gilboa, let there be no dew, neither let there be rain, upon you, nor fields of offerings: for there the shield of the mighty is vilely cast away, the shield of Saul, as though he had not been anointed with oil.
Dere Gilboas fjell, måtte det ikke falle dugg eller regn på dere, heller ikke markenes avlinger: For der ble de mektiges skjold foraktet, Sauls skjold, ikke salvet med olje.
Fjellene i Gilboa, ingen dugg eller regn på dere, ei heller marker med offergaver, for der har de mektiges skjold blitt forkastet, Sauls skjold, uten at det ble salvet med olje.
Dere Gilboa-fjell, la det ikke falle dugg eller regn over dere, ikke rike marker! Der ble de mektiges skjold forkastet, Sauls skjold, uten olje.
Å, Gilboafjellene, la det ikke være dugg eller regn over dere, dere dødens marker: for der ble de mektiges våpen vanæret, Sauls våpen, som om han ikke var salvet av Herren.
Ye mountaynes of Gelboa, nether dew ner rayne come vpo you, nether lode be wherof commeth Heueofferynges: for there is ye shylde of the Worthies smytten downe, the shylde of Saul, as though he had not bene anoynted with oyle.
Ye mountaines of Gilboa, vpon you be neither dewe nor raine, nor be there fieldes of offrings: for there the shielde of the mightie is cast downe, the shielde of Saul, as though he had not bene anointed with oyle.
Ye mountaynes of Gilboa, vpon you be neither deawe nor raine, nor fieldes of offeringes: For there the shield of the mightie is cast downe, the shielde of Saul, as though he had not ben annoynted with oyle.
Ye mountains of Gilboa, [let there be] no dew, neither [let there be] rain, upon you, nor fields of offerings: for there the shield of the mighty is vilely cast away, the shield of Saul, [as though he had] not [been] anointed with oil.
You mountains of Gilboa, Let there be no dew nor rain on you, neither fields of offerings: For there the shield of the mighty was vilely cast away, The shield of Saul, not anointed with oil.
Mountains of Gilboa! No dew nor rain be on you, And fields of heave-offerings! For there hath become loathsome The shield of the mighty, The shield of Saul -- without the anointed with oil.
Ye mountains of Gilboa, Let there be no dew nor rain upon you, neither fields of offerings: For there the shield of the mighty was vilely cast away, The shield of Saul, not anointed with oil.
Ye mountains of Gilboa, Let there be no dew nor rain upon you, neither fields of offerings: For there the shield of the mighty was vilely cast away, The shield of Saul, not anointed with oil.
O mountains of Gilboa, let there be no dew or rain on you, you fields of death: for there the arms of the strong have been shamed, the arms of Saul, as if he had not been marked with the holy oil.
You mountains of Gilboa, let there be no dew nor rain on you, neither fields of offerings; For there the shield of the mighty was vilely cast away, The shield of Saul was not anointed with oil.
O mountains of Gilboa, may there be no dew or rain on you, nor fields of grain offerings! For it was there that the shield of warriors was defiled; the shield of Saul lies neglected without oil.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Fra de falnes blod, fra krigernes fett vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
23Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet; i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørnene, sterkere enn løvene.
24Israels døtre, gråt over Saul – han som kledde dere i skarlagen med prakt, som prydet klærne deres med gull.
25Hvordan er heltene falt midt i striden! Jonatan ligger drept på dine høyder.
19Din pryd, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er heltene falt!
20Fortell det ikke i Gat, forkynn det ikke i Asjkelons gater, for at ikke filisternes døtre skal glede seg, for at ikke de uomskårnes døtre skal juble.
1Filisterne kjempet mot Israel. Israels menn flyktet for filisterne, og mange ble drept på Gilboafjellet.
2Filisterne kom i hælene på Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
7Da alle mennene i Israel som var i dalen, så at de hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Filisterne kom og bosatte seg der.
8Neste dag kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende på Gilboa.
9De strippet ham og tok hodet og våpnene hans. Så sendte de bud over hele filisterlandet for å kunngjøre det i templene for sine gudebilder og blant folket.
1Filisterne kjempet mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne, og mange falt drepte på Gilboa.
7Da israelittene på den andre siden av dalen og på den andre siden av Jordan så at Israels menn hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom filisterne og bosatte seg i dem.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne, og de fant Saul og de tre sønnene hans liggende på Gilboafjellet.
9De hogg hodet av ham, tok av ham rustningen og sendte bud rundt i filisternes land for å kunngjøre det i templene for avgudene deres og blant folket.
16Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
27Hvordan er heltene falt, og krigens våpen gått til grunne!
20La ikke mitt blod falle til jorden, borte fra Herrens ansikt! For Israels konge har dratt ut for å lete etter én eneste loppe, som når en jager en rapphøne i fjellene.
22Slik gikk det til at på kampens dag fantes det verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slikt.
4Filisterne samlet seg, kom og slo leir i Sjunem. Saul samlet hele Israel, og de slo leir ved Gilboa.
11Herren fri meg fra å rekke ut hånden mot Herrens salvede. Ta nå spydet ved hodegjerdet hans og vannkrukken, så går vi.
12tenkte jeg: Nå kommer filisterne ned mot meg i Gilgal, og jeg har ikke søkt Herrens velvilje. Da tvang jeg meg og ofret brennofferet.
6Den unge mannen som fortalte dette, sa: Jeg kom tilfeldigvis opp på Gilboafjellet, og der var Saul; han støttet seg på spydet sitt, og vognene og rytterne var i ferd med å innhente ham.
11Da fikk innbyggerne i Jabesj i Gilead høre om det filisterne hadde gjort mot Saul.
16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere har fortjent døden, siden dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå: Hvor er kongens spyd og vannkrukken som sto ved hodegjerdet hans?
11Da alle i Jabesj i Gilead hørte om alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
12sto alle de tapre mennene opp, tok liket av Saul og likene av sønnene hans og brakte dem til Jabesj. De begravde knoklene deres under eika i Jabesj og fastet i sju dager.
12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
12David gikk og tok knoklene av Saul og hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.
31«For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller riket ditt trygt. Send nå bud og hent ham til meg, for han fortjener døden.»
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Dra sverdet ditt og stikk meg i hjel med det, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomborer meg og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
4Da sa David: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra slaget; mange blant folket har også falt og dødd. Også Saul og sønnen hans, Jonatan, er døde.
4Saul sa til våpenbæreren sin: «Dra sverdet ditt og støt meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden og gjøre ende på Herrens salvede?
4Hele Israel hørte det sagt: Saul har slått filisternes forpost, og Israel er blitt forhatt av filisterne. Da ble folket kalt sammen for å følge Saul i Gilgal.
10David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
13David gikk over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt borte; det var stor avstand mellom dem.
6Men etterpå slo samvittigheten David fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
3Filisterne sto på høyden på den ene siden, og Israel sto på høyden på den andre siden, med dalen mellom seg.
5«Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å utgyte uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?»
14Han søkte ikke Herren. Derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
16Saul og hans sønn Jonatan og folket som var hos dem, holdt til i Geba i Benjamin, mens filisterne lå i leir ved Mikmas.
25Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
4De svarte ham: Vi har ikke krav på sølv eller gull fra Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å kreve noen drept i Israel. Han sa: Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?
12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Men det ble meldt Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist seg et monument; så snudde han og dro ned til Gilgal.
9David sa til Ahimelek: Finnes det ikke her hos deg et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg med meg, for kongens sak hastet.
39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Selv om det gjelder Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
3Saul slo leir på Hakkilahøyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David oppholdt seg i ørkenen. Da han så at Saul var kommet etter ham ut i ørkenen,