2 Samuelsbok 1:23
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet; i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørnene, sterkere enn løvene.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet; i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørnene, sterkere enn løvene.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og heller ikke i døden ble de skilt. De var raskere enn ørner, de var sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og i døden ble de ikke skilt. Raskere enn ørner var de, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, de elskede og fagre i livet, ble heller ikke i døden skilt. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elskede og kjære i livet, de ble aldri adskilt i døden. De var raskere enn ørner og sterkere enn løver.
Saul og Jonathan, elskelige og behagelige i livet, og i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonathan var kjære og elskverdige i sine liv, og i sin død ble de ikke skilt; de var raskere enn ørner, de var sterkere enn løver.
Saul og Jonathan var elskelige og behagelige i livet, og de ble ikke atskilt i døden; de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elsket og kjær i livet, ble heller ikke skilt i døden. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan var elskede og vakre i livet, og i døden var de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonathan var beundringsverdige i livet, og i døden ble de ikke delt; de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan var elskede og vakre i livet, og i døden var de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og i døden var de ikke skilt. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul and Jonathan, beloved and lovely, in life and in death they were not divided. They were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, døde de var heller ikke atskilt. De var raskere enn ørner og sterkere enn løver.
Saul og Jonathan vare de Elskelige og Liflige i deres Liv, de bleve og ikke adskilte i deres Død; de vare lettere end Ørne, de vare stærkere end Løver.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, and in their death they were not divided: they were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul og Jonatan var elskelige og behagelige i sine liv, og i sin død ble de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, and in their death they were not divided: they were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, and in their death they were not divided: they were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul og Jonatan var elskverdige og behagelige i livet, i døden ble de ikke adskilt: De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan var elsket og behagelige i livet, og i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørner, mektigere enn løver!
Saul og Jonatan, elskede og kjære i livet, ble ikke skilt i døden. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan var elsket og aktede; i livet og i døden var de ikke adskilt; de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul and Ionathas louely and pleasaut in their lyfe, and in their deeth were not parted asunder: lighter then Aegles, and stronger then lyons.
Saul and Ionathan were louely and pleasant in their liues, and in their deaths they were not deuided: they were swifter then egles, they were stronger then lions.
Saul and Ionathan were louely and pleasaunt in their lyues, and in their deathes they were not deuided: They were swyfter then Egles, and stronger then Lions.
Saul and Jonathan [were] lovely and pleasant in their lives, and in their death they were not divided: they were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, In their death they were not divided: They were swifter than eagles, They were stronger than lions.
Saul and Jonathan! They are loved and pleasant in their lives, And in their death they have not been parted. Than eagles they have been lighter, Than lions they have been mightier!
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, And in their death they were not divided: They were swifter than eagles, They were stronger than lions.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, And in their death they were not divided: They were swifter than eagles, They were stronger than lions.
Saul and Jonathan were loved and pleasing; in their lives and in their death they were not parted; they went more quickly than eagles, they were stronger than lions.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives. In their death, they were not divided. They were swifter than eagles. They were stronger than lions.
Saul and Jonathan were greatly loved during their lives, and not even in their deaths were they separated. They were swifter than eagles, stronger than lions.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Israels døtre, gråt over Saul – han som kledde dere i skarlagen med prakt, som prydet klærne deres med gull.
25Hvordan er heltene falt midt i striden! Jonatan ligger drept på dine høyder.
26Jeg sørger over deg, min bror Jonatan; du var meg meget kjær. Din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.
27Hvordan er heltene falt, og krigens våpen gått til grunne!
21Fjellene på Gilboa! Må det ikke falle dugg eller regn over dere, og heller ikke være fruktbare marker. For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold, som ikke mer blir salvet med olje.
22Fra de falnes blod, fra krigernes fett vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
22Slik gikk det til at på kampens dag fantes det verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slikt.
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
1Filisterne kjempet mot Israel. Israels menn flyktet for filisterne, og mange ble drept på Gilboafjellet.
2Filisterne kom i hælene på Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
1Da David var ferdig med å tale med Saul, ble Jonatans liv knyttet til Davids liv, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
2Filisterne trengte hardt på etter Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
4Da sa David: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra slaget; mange blant folket har også falt og dødd. Også Saul og sønnen hans, Jonatan, er døde.
5David sa til den unge mannen som meldte dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
6Den unge mannen som fortalte dette, sa: Jeg kom tilfeldigvis opp på Gilboafjellet, og der var Saul; han støttet seg på spydet sitt, og vognene og rytterne var i ferd med å innhente ham.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren gav dem dødsstøtet etter ham.
43Saul sa til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort! Jonatan fortalte det og sa: Jeg smakte litt honning med spissen av staven som jeg har i hånden. Se, her er jeg; jeg skal dø.
44Da sa Saul: Gud gjøre så og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
45Men folket sa til Saul: Skulle Jonatan dø, han som har gitt denne store frelsen i Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Så folket frikjøpte Jonatan, og han døde ikke.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet også nå å være hos dem og gikk over til Israel, til dem som var med Saul og Jonatan.
12sto alle de tapre mennene opp, tok liket av Saul og likene av sønnene hans og brakte dem til Jabesj. De begravde knoklene deres under eika i Jabesj og fastet i sju dager.
39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Selv om det gjelder Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
40Så sa han til hele Israel: Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
41Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et rett svar! Da ble Jonatan og Saul truffet av loddet, og folket ble frikjent.
12David gikk og tok knoklene av Saul og hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.
13Han førte derfra Sauls og hans sønn Jonatans knokler, og de samlet knoklene av dem som var blitt hengt.
17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell og se hvem som har gått fra oss! De telte, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
16Saul og hans sønn Jonatan og folket som var hos dem, holdt til i Geba i Benjamin, mens filisterne lå i leir ved Mikmas.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet og døde.
6Slik døde Saul og de tre sønnene hans, og hele huset hans døde samtidig.
7Da alle mennene i Israel som var i dalen, så at de hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Filisterne kom og bosatte seg der.
8Neste dag kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende på Gilboa.
5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet sitt og døde sammen med ham.
6Den dagen døde Saul, de tre sønnene hans, våpenbæreren hans og alle mennene hans sammen.
7Da israelittene på den andre siden av dalen og på den andre siden av Jordan så at Israels menn hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom filisterne og bosatte seg i dem.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne, og de fant Saul og de tre sønnene hans liggende på Gilboafjellet.
19Din pryd, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er heltene falt!
3Jonatan og David sluttet en pakt, for han elsket ham som sitt eget liv.
2Han hadde en sønn som het Saul, en ung og vakker mann. Ingen blant israelittene var vakrere enn han; fra skuldrene og opp var han høyere enn hele folket.
16Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen og styrket ham i tilliten til Gud.
11Da fikk innbyggerne i Jabesj i Gilead høre om det filisterne hadde gjort mot Saul.
12Alle de tapre mennene brøt opp og gikk hele natten. De tok ned Sauls kropp og kroppene til sønnene hans fra muren i Bet-Sjean, kom til Jabesj og brente dem der.
6Saul lyttet til Jonatan og sverget: «Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes.»
7Da ropte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
1Krigen mellom Sauls hus og Davids hus var langvarig. David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.
10Selv den tapreste, han som har et hjerte som en løves, vil miste motet helt. For hele Israel vet at din far er en helt, og at de som er med ham, er tapre menn.
41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, og David gråt mest.
4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far. Han sa til ham: «La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David, for han har ikke forbrutt seg mot deg, og det han har gjort, har vært meget godt for deg.»