2 Samuelsbok 2:22
Abner sa igjen til Asael: «Bøy av fra meg! Hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?»
Abner sa igjen til Asael: «Bøy av fra meg! Hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?»
Abner sa igjen til Asael: Snu deg bort fra å forfølge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?
Abner sa igjen til Asael: «Vik fra meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?»
Abner sa igjen til Asael: Hold opp med å forfølge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?
Abner sa igjen til Asael: "Vik av fra å følge meg! Hvorfor skulle jeg drepe deg? Hvordan kunne jeg da se din bror Joab i ansiktet?"
Abner sa igjen til Asael: «Vik unna fra å følge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan kunne jeg da se din bror Joab i øynene?»
Og Abner sa igjen til Asahel: Vik fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne holde ansiktet opp mot Joab, din bror?
Abner sa igjen til Asael: Slutt å forfølge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se broren din Joab i øynene?
Igjen sa Abner til Asael: Slutt å forfølge meg! Hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan kan jeg da vise meg for din bror Joab?
Abner sa igjen til Asael: Stopp å følge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?
Abner sa igjen til Asahel: «Vennligst vakt deg fra å følge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg og legge deg i bakken, og hvordan skulle jeg da kunne møte ansiktet til Joab, din bror?»
Abner sa igjen til Asael: Stopp å følge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?
Abner sa igjen til Asael: «Vik av og slutt å jage meg! Hvorfor skal jeg slå deg ned til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne møte din bror Joab?»
Again Abner said to Asahel, 'Turn aside from following me. Why should I strike you down? How could I then show my face to your brother Joab?'
Abner gjentok: 'Vik av fra å forfølge meg. Hvorfor må jeg slå deg til jorden? Hvordan kunne jeg da møte din bror Joab?'
Da blev Abner ydermere ved og sagde til Asael: Vig du bag fra mig; hvorfor skulde jeg slaae dig til Jorden? og hvorledes skulde jeg opløfte mit Ansigt for din Broder Joab?
And Abner said again to Asahel, Turn thee aside from following me: wherefore should I smite thee to the ground? how then should I hold up my face to Joab thy brother?
Abner sa igjen til Asael: Ta av fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg ned? Hvordan kunne jeg da se din bror Joab i øynene?
And Abner said again to Asahel, Turn aside from following me: why should I strike you to the ground? How could I face Joab your brother?
And Abner said again to Asahel, Turn thee aside from following me: wherefore should I smite thee to the ground? how then should I hold up my face to Joab thy brother?
Abner sa igjen til Asael: Drei vekk fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg ned? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?
Og Abner sa igjen til Asael: 'Vend deg av fra meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da se din bror Joab i øynene?'
Abner sa igjen til Asael: Vik bort fra å følge meg, hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan skal jeg da se din bror Joab i ansiktet?
Så sa Abner igjen til Asael: Vike til siden, slutt å forfølge meg: hvorfor skal jeg drepe deg og møte din bror Joabs vrede?
Then sayde Abner agayne to Asahel: Get the awaye fro me, why wilt thou that I smyte the to the grounde? and how darre I lifte vp my face before yi brother Ioab?
And Abner saide to Asahel, Depart from me: wherefore shoulde I smite thee to the grounde? Howe then shoulde I be able to holde vp my face to Ioab thy brother?
And Abner sayd agayne to Asahel, Depart fro me: Wherfore should I smite thee to the grounde, and not be able to holde vp my face to Ioab thy brother?
And Abner said again to Asahel, Turn thee aside from following me: wherefore should I smite thee to the ground? how then should I hold up my face to Joab thy brother?
Abner said again to Asahel, Turn you aside from following me: why should I strike you to the ground? how then should I hold up my face to Joab your brother?
And Abner addeth again, saying unto Asahel, `Turn thee aside from after me, why do I smite thee to the earth? and how do I lift up my face unto Joab thy brother?'
And Abner said again to Asahel, Turn thee aside from following me: wherefore should I smite thee to the ground? how then should I hold up my face to Joab thy brother?
And Abner said again to Asahel, Turn thee aside from following me: wherefore should I smite thee to the ground? how then should I hold up my face to Joab thy brother?
Then again Abner said to Asahel, Go to one side, do not keep on coming after me: why will you make me put an end to you? for then I will be shamed before your brother Joab.
Abner said again to Asahel, "Turn aside from following me. Why should I strike you to the ground? How then should I hold up my face to Joab your brother?"
So Abner spoke again to Asahel,“Turn aside from following me! I do not want to strike you to the ground. How then could I show my face in the presence of Joab your brother?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Den dagen ble kampen svært hard, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
18Der var Serujas tre sønner: Joab, Abisjai og Asael. Asael var lett på foten, som en av gasellene ute på marken.
19Asael satte etter Abner; han bøyde ikke av verken til høyre eller venstre, men holdt seg etter Abner.
20Abner vendte seg og sa: «Er det du, Asael?» Han svarte: «Det er jeg.»
21Abner sa til ham: «Bøy av til høyre eller venstre, grip en av de unge mennene og ta deg hans utstyr.» Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham.
23Men han ville ikke bøye av. Da stakk Abner ham i buken med bakenden av spydet, så spydet gikk rett igjennom og kom ut bak. Han falt der og døde på stedet. Alle som kom til stedet der Asael falt og døde, stanset.
24Joab og Abisjai forfulgte Abner. Solen var gått ned da de kom til Amma-høyden, som ligger foran Giah på veien mot ødemarken ved Gibeon.
30Joab og broren hans Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.
31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og hold klage foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
26Joab gikk bort fra David, sendte bud etter Abner og lot ham bringe tilbake fra Brønnen ved Sira; men David visste ingenting om det.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side midt i porten for å tale med ham i stillhet. Der slo han ham i buken, så han døde, for Asaels blods skyld, broren hans.
28Senere fikk David høre det og sa: Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren til evig tid for Abners blod, Ners sønn.
29Abner og hans menn dro gjennom Jordandalen hele den natten. De krysset Jordan, gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanaim.
30Joab vendte tilbake etter jakten på Abner. Han samlet hele folket, og det viste seg at av Davids tjenere manglet nitten mann, foruten Asael.
31Men Davids tjenere hadde felt tre hundre og seksti menn av Benjamin og av Abners menn; de var døde.
32De bar Asael bort og begravde ham i hans fars grav i Betlehem. Joab og hans menn gikk hele natten, og det lysnet for dem i Hebron.
21Abner sa til David: La meg bryte opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner gå, og han gikk i fred.
22Se, Davids tjenere og Joab kom hjem fra et streiftog med stort bytte. Abner var ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde sendt ham av sted, og han hadde gått i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen; han har sendt ham av sted, og han gikk i fred.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Abner kom til deg! Hvorfor sendte du ham av sted, så han slapp unna?
8Da sa Abisjaj til David: I dag har Gud gitt din fiende i din hånd. La meg nå spidde ham med spydet i jorden én eneste gang; jeg skal ikke behøve å gjøre det to ganger.
31Joab sto da opp, kom inn til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenere dine satt jordstykket mitt i brann?»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
8Abner ble svært sint over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel anklager du meg i dag for denne kvinnens skyld!
9Må Gud gjøre så mot Abner og enda mer, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget til ham,
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: Kom ut!» Han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake og meldte til kongen: «Slik talte Joab, og slik svarte han meg.»
31Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»
32«Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt på to menn som var mer rettferdige og bedre enn han og drepte dem med sverd, uten at min far David visste det: Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.»
14Abner sa til Joab: «La de unge mennene reise seg og kjempe for våre øyne.» Joab svarte: «La dem reise seg.»
26Abner ropte til Joab og sa: «Skal sverdet sluke for alltid? Vet du ikke at dette til slutt blir bittert? Hvor lenge vil du vente før du sier til folket at de skal vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»
27Joab svarte: «Så sant Gud lever: Hadde ikke du talt, ville folket alt i morges ha trukket seg tilbake, hver fra å forfølge sin bror.»
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Han drepte dem og lot krigsblod flyte i fredstid; han satte krigsblod på beltet han bar om livet og på sandalene på føttene.
11Joab sa til mannen som meldte det: «Se, du så det. Hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da ville det vært min sak å gi deg ti sekel sølv og et belte.»
12Men mannen sa til Joab: «Om du så veide tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke rekke hånden ut mot kongens sønn. For vi hørte hvordan kongen befalte deg, Abisjai og Ittaj: ‘Skån den unge Absalom!’»
13«Ellers ville jeg ha handlet mot mitt eget liv; for ingenting blir skjult for kongen, og du ville selv ha holdt deg utenfor.»
14Da sa Joab: «Jeg vil ikke vente slik med deg.» Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå levde, der han hang i terebinten.
16Søstrene deres var Seruja og Abigajil. Serujas sønner var Abisjai, Joab og Asael, tre.
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
9Joab sa til Amasa: Står det bra til, bror? Og Joab grep Amasa i skjegget med høyre hånd for å kysse ham.
10Men Amasa var ikke på vakt mot sverdet som var i Joabs hånd. Han stakk ham i buken, så innvollene veltet ut på bakken; han slo ikke til igjen, og Amasa døde. Joab og hans bror Abisjai satte etter Sjeba, sønn av Bikri.
11En av Joabs unge menn stod over ham og ropte: Den som er for Joab, og den som er for David, følg Joab!
12Abner, Ners sønn, og Isj-Bosjets menn dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
11Isj-Bosjet våget ikke lenger å svare Abner et ord, fordi han var redd for ham.
12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa: Hvem eier landet? Slutt pakt med meg, så skal min hånd være med deg og føre hele Israel over til deg.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og brakte Absalom til Jerusalem.
30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.
6David tok til orde og sa til hetitten Ahimelek og til Abisjaj, sønn av Seruja og bror til Joab: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjaj svarte: Jeg går ned med deg.
8Abner, sønn av Ner, hærføreren hos Saul, tok Isj-Bosjet, Sauls sønn, og førte ham til Mahanaim.