2 Samuelsbok 3:11

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Isj-Bosjet våget ikke lenger å svare Abner et ord, fordi han var redd for ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa: Hvem eier landet? Slutt pakt med meg, så skal min hånd være med deg og føre hele Israel over til deg.

    13Han svarte: Det er godt; jeg vil slutte pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt uten at du først kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.

  • 75%

    8Abner ble svært sint over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel anklager du meg i dag for denne kvinnens skyld!

    9Må Gud gjøre så mot Abner og enda mer, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget til ham,

    10å ta kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.

  • 15Da Saul så hvor stor framgang han hadde, ble han redd for ham.

  • 72%

    14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?

    15David sa til Abner: Er ikke du en mann? Hvem er som du i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For en av folket kom for å drepe kongen, din herre.

  • 71%

    37Den dagen forsto hele folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.

    38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?

  • 12Saul ble redd for David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.

  • 55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, spurte han Abner, hærføreren: «Hvem er denne gutten sønn av, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.»

  • 17Abner hadde også talt med Israels eldste og sagt: Allerede i går og i forigårs ville dere ha David til konge over dere.

  • 71%

    19Abner talte også i benjaminittenes hørsel. Deretter gikk han til David i Hebron og la fram alt som var godt i Israels og i hele Benjamins hus’ øyne.

    20Abner kom til David i Hebron sammen med tjue menn. David holdt et gjestebud for Abner og for mennene som var med ham.

    21Abner sa til David: La meg bryte opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner gå, og han gikk i fred.

    22Se, Davids tjenere og Joab kom hjem fra et streiftog med stort bytte. Abner var ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde sendt ham av sted, og han hadde gått i fred.

    23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen; han har sendt ham av sted, og han gikk i fred.

    24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Abner kom til deg! Hvorfor sendte du ham av sted, så han slapp unna?

    25Du kjenner Abner, Ners sønn: Han kom for å lure deg, for å få vite hvor du går ut og hvor du kommer inn, og for å få vite alt du gjør.

    26Joab gikk bort fra David, sendte bud etter Abner og lot ham bringe tilbake fra Brønnen ved Sira; men David visste ingenting om det.

  • 70%

    21Abner sa til ham: «Bøy av til høyre eller venstre, grip en av de unge mennene og ta deg hans utstyr.» Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham.

    22Abner sa igjen til Asael: «Bøy av fra meg! Hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?»

  • 11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de forferdet og svært redde.

  • 28Senere fikk David høre det og sa: Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren til evig tid for Abners blod, Ners sønn.

  • 6Mens krigen pågikk mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling i Sauls hus.

  • 30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for sverdet til Herrens engel.

  • 57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.

  • 1Da Sauls sønn fikk høre at Abner var død i Hebron, mistet han motet, og hele Israel ble forferdet.

  • 69%

    30Joab og broren hans Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.

    31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og hold klage foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.

  • 14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden og gjøre ende på Herrens salvede?

  • 9David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?

  • 69%

    33Kongen sang en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø slik en dåre dør?

    34Hendene dine var ikke bundet, føttene dine ble ikke lagt i kobberlenker. Som en faller for ugjerningsmenn, falt du. Og hele folket fortsatte å gråte over ham.

  • 10Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, han som du slo i Eladalen, det ligger her, svøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det for deg, så ta det; for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det. Gi det til meg.

  • 1Han sto opp og gikk, og Jonatan kom inn i byen.

  • 46Ingen kunne svare ham et ord. Fra den dagen våget heller ingen lenger å spørre ham om noe.

  • 21Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: «Dere skal ikke svare ham.»

  • 12Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang i dansen: «Saul slo sine tusen, og David sine ti tusen»?

  • 3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda! Hvordan skal vi da gå til Kegila mot filistrenes slaglinjer?»

  • 36Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Svar ham ikke!»

  • 12Den dagen ble David redd for Gud og sa: «Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?»

  • 5Da Saul så filisternes leir, ble han svært redd, og hjertet hans skalv sterkt.

  • 17Han sa til ham: «Vær ikke redd! Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann. Også min far Saul vet dette.»

  • 29Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.

  • 11Abraham sa: «Jeg tenkte: Det finnes sannelig ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.»

  • 30Så vendte han seg fra ham til en annen og spurte det samme, og folket svarte ham som første gang.

  • 8Abner, sønn av Ner, hærføreren hos Saul, tok Isj-Bosjet, Sauls sønn, og førte ham til Mahanaim.

  • 14Ahimelek svarte kongen: Hvem blant alle dine tjenere er som David? Han er trofast, kongens svigersønn, adlyder dine befalinger og er høyt aktet i ditt hus.