2 Samuelsbok 3:37

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Den dagen forsto hele folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 36Hele folket la merke til det, og det behaget dem. Alt det kongen gjorde, var godt i hele folkets øyne.

  • 38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?

  • 78%

    17Abner hadde også talt med Israels eldste og sagt: Allerede i går og i forigårs ville dere ha David til konge over dere.

    18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.

    19Abner talte også i benjaminittenes hørsel. Deretter gikk han til David i Hebron og la fram alt som var godt i Israels og i hele Benjamins hus’ øyne.

    20Abner kom til David i Hebron sammen med tjue menn. David holdt et gjestebud for Abner og for mennene som var med ham.

    21Abner sa til David: La meg bryte opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner gå, og han gikk i fred.

    22Se, Davids tjenere og Joab kom hjem fra et streiftog med stort bytte. Abner var ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde sendt ham av sted, og han hadde gått i fred.

    23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen; han har sendt ham av sted, og han gikk i fred.

    24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Abner kom til deg! Hvorfor sendte du ham av sted, så han slapp unna?

    25Du kjenner Abner, Ners sønn: Han kom for å lure deg, for å få vite hvor du går ut og hvor du kommer inn, og for å få vite alt du gjør.

    26Joab gikk bort fra David, sendte bud etter Abner og lot ham bringe tilbake fra Brønnen ved Sira; men David visste ingenting om det.

    27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side midt i porten for å tale med ham i stillhet. Der slo han ham i buken, så han døde, for Asaels blods skyld, broren hans.

    28Senere fikk David høre det og sa: Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren til evig tid for Abners blod, Ners sønn.

  • 77%

    30Joab og broren hans Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.

    31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og hold klage foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.

    32De begravde Abner i Hebron. Kongen løftet sin røst og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.

    33Kongen sang en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø slik en dåre dør?

    34Hendene dine var ikke bundet, føttene dine ble ikke lagt i kobberlenker. Som en faller for ugjerningsmenn, falt du. Og hele folket fortsatte å gråte over ham.

  • 74%

    8Abner ble svært sint over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel anklager du meg i dag for denne kvinnens skyld!

    9Må Gud gjøre så mot Abner og enda mer, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget til ham,

    10å ta kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.

    11Isj-Bosjet våget ikke lenger å svare Abner et ord, fordi han var redd for ham.

    12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa: Hvem eier landet? Slutt pakt med meg, så skal min hånd være med deg og føre hele Israel over til deg.

  • 32«Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt på to menn som var mer rettferdige og bedre enn han og drepte dem med sverd, uten at min far David visste det: Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.»

  • 17Den dagen ble kampen svært hard, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.

  • 22Da tok Abisjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»

  • 73%

    1Kongen skalv, og han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg! Absalom, min sønn, min sønn!»

    2Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»

  • 72%

    14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?

    15David sa til Abner: Er ikke du en mann? Hvem er som du i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For en av folket kom for å drepe kongen, din herre.

  • 6Mens krigen pågikk mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling i Sauls hus.

  • 1Da Sauls sønn fikk høre at Abner var død i Hebron, mistet han motet, og hele Israel ble forferdet.

  • 9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.

  • 57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.

  • 8Abner, sønn av Ner, hærføreren hos Saul, tok Isj-Bosjet, Sauls sønn, og førte ham til Mahanaim.

  • 31Men Davids tjenere hadde felt tre hundre og seksti menn av Benjamin og av Abners menn; de var døde.

  • 6Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har berget livet ditt og livet til dine sønner og døtre, dine koner og dine medhustruer.

  • 70%

    25Benjaminittene samlet seg om Abner, dannet én tropp og tok opp stilling på toppen av en høyde.

    26Abner ropte til Joab og sa: «Skal sverdet sluke for alltid? Vet du ikke at dette til slutt blir bittert? Hvor lenge vil du vente før du sier til folket at de skal vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»

  • 29Abner og hans menn dro gjennom Jordandalen hele den natten. De krysset Jordan, gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanaim.

  • 39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Selv om det gjelder Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.

  • 22Da sa David til Abiatar: Jeg visste den dagen, da Doeg, edomitten, var der, at han helt sikkert ville melde fra til Saul. Det er min skyld at alle i din fars hus har mistet livet.

  • 12Abner, Ners sønn, og Isj-Bosjets menn dro ut fra Mahanaim til Gibeon.

  • 5Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.

  • 55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, spurte han Abner, hærføreren: «Hvem er denne gutten sønn av, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.»

  • 9Men David sa til Abisjaj: Gjør ham ikke noe! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?

  • 1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.

  • 20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg for at du skal si dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.

  • 13Men Saul sa: «Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.»