2 Samuelsbok 11:26
Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin mann.
Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin mann.
Da Urias kone fikk høre at hennes mann Uria var død, sørget hun over sin mann.
Da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, holdt hun sørgehøytid over sin mann.
Da Urias hustru hørte at hennes mann Uria var død, sørget hun over sin ektemann.
Da Uria's kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin ektemann.
Da Uria sin kone hørte at Uria hennes mann var død, sørget hun over sin mann.
Og da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, sørget hun for mannen sin.
Da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, sørget hun over sin herre.
Da Uria's kone hørte at mannen hennes var død, holdt hun sorg over sin ektemann.
Da Uria sin kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.
Da Uriahs kone fikk høre at hennes mann var død, sørget hun dypt over ham.
Da Uria sin kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.
Da Uria's hustru hørte at Uria var død, sørget hun over sin ektemann.
When Uriah’s wife heard that her husband was dead, she mourned for him.
Da Uria's hustru hørte at hennes mann, Uria, var død, holdt hun klage over sin ektemann.
Der Urias Hustru hørte, at Uria, hendes Mand, var død, da sørgede hun over sin Herre.
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she mourned for her husband.
Da Uria's kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.
When the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she mourned for her husband.
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she mourned for her husband.
Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin ektemann.
Da Uria sin kone hørte at hennes ektemann Uria var død, sørget hun over sin herre;
Da Uria, hennes mann, var død, sørget Uria's kone over mannen sin.
Da Urias kone hørte at mannen hennes var død, sørget hun over ham.
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she made lamentation for her husband.
And whan Vrias wife herde that Vrias was deed, she mourned for hir husbande.
And when the wife of Vriah heard that her husband Vriah was dead, she mourned for her husband.
And when the wyfe of Urias heard that her husband was dead, she mourned for him.
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she mourned for her husband.
When the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she made lamentation for her husband.
And the wife of Uriah heareth that Uriah her husband `is' dead, and lamenteth for her lord;
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she made lamentation for her husband.
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she made lamentation for her husband.
And when the wife of Uriah had news that her husband was dead, she gave herself up to weeping for him.
When the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she made lamentation for her husband.
When Uriah’s wife heard that her husband Uriah was dead, she mourned for him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til huset sitt. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
1Våren, på den tiden da konger pleier å dra ut i krig, sendte David Joab, sine tjenere sammen med ham, og hele Israel. De herjet blant ammonittene og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.
2Ved kveldstid sto David opp fra sengen og gikk omkring på taket av kongens hus. Fra taket fikk han se en kvinne som badet; kvinnen var meget vakker.
3David sendte bud og spurte om kvinnen. De sa: Er det ikke Batseba, datter av Eliam, Uria hettittens kone?
4Da sendte David bud og lot henne hente. Hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter sin urenhet. Så gikk hun tilbake til huset sitt.
5Kvinnen ble med barn. Hun sendte bud og meldte til David: Jeg er med barn.
6David sendte bud til Joab: Send Uria, hettitten, til meg. Og Joab sendte Uria til David.
7Uria kom til ham, og David spurte hvordan det stod til med Joab og med folket, og hvordan det gikk i krigen.
8David sa til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene dine. Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
9Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle kongens tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.
10Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem til huset ditt?
11Uria sa til David: Paktens ark og Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir i åpent lende. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, ja så sant du selv lever, jeg vil ikke gjøre dette.
12Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Og Uria ble i Jerusalem den dagen og også den neste.
13David kalte ham til seg, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham drukken. Om kvelden gikk han ut for å legge seg sammen med sin herres tjenere, men til sitt hus gikk han ikke.
14Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: Sett Uria fremst der kampen er som hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.
16Mens Joab holdt byen under oppsikt, plasserte han Uria på det stedet hvor han visste at det stod sterke stridsmenn.
17Da mennene i byen kom ut og kjempet mot Joab, falt noen av folkets menn, av Davids tjenere. Også Uria, hettitten, døde.
18Joab sendte bud og meldte til David om alle hendelsene i krigen.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok hetitten Urias kone for å bli din kone.
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.
14Likevel, fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal også sønnen som er født deg, dø.
15Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
16David ba til Gud for barnet; han fastet og gikk inn og tilbrakte natten liggende på jorden.
24Da skjøt bueskytterne på dine tjenere fra muren, og noen av kongens menn falt. Også din tjener Uria, hettitten, er død.
25Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.
21Hvem var det som felte Abimelek, Jerubbesjets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein ned på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor rykket dere så nær muren? – da skal du si: Også din tjener Uria, hettitten, er død.
22Budbæreren gikk, kom og fortalte David alt det som Joab hadde sendt ham med.
16Hennes mann gikk med henne, gråtende mens han fulgte etter henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han vendte tilbake.
23Men nå er han død. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg få ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han vender ikke tilbake til meg.
24David trøstet Batseba, sin kone. Han gikk inn til henne og lå med henne, og hun fødte en sønn. Hun gav ham navnet Salomo. Herren elsket ham.
1Kongen skalv, og han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg! Absalom, min sønn, min sønn!»
23De hentet Uria ut fra Egypt og førte ham til kong Jojakim. Han slo ham i hjel med sverd og kastet liket hans på gravplassen for det vanlige folket.
19Svigerdatteren hans, Pinehas’ kone, var gravid og nær ved å føde. Da hun hørte meldingen om at Guds paktkiste var tatt, og at svigerfaren og mannen hennes var døde, sank hun sammen og fødte; fødselsveene kom over henne.
20Da hun var i ferd med å dø, sa kvinnene som stod omkring henne: Ikke vær redd, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og la det ikke på hjertet.
39Uria, hetitten. I alt trettisju.
18Den sjuende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå levde, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan skal vi da kunne si til ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt.
19Da David så at tjenerne hans hvisket seg imellom, forsto han at barnet var dødt. David sa til tjenerne sine: Er barnet dødt? De sa: Han er død.
12Landet skal sørge, slekt for slekt hver for seg: Davids hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, Natans hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg.
41Uria hittitten; Zabad, Ahlajs sønn;
5Kongen spurte henne: «Hva feiler deg?» Hun svarte: «Akk, jeg er en enke; mannen min er død.»
31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og hold klage foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
4Da brast David og folket som var med ham ut i gråt, til de ikke lenger hadde krefter til å gråte.
2Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Kle deg nå i sorg, ta på sørgeklær, salve deg ikke med olje, og vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»
39Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som førte min sak i retten mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra ondskap. Herren lot Nabals ondskap komme over hans eget hode. Så sendte David bud og talte med Abigail for å ta henne til kone.
15Det skjedde da David var i krig med Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne; han slo ned alle de mannlige i Edom.
12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
10De avdekket hennes nakenhet; hennes sønner og døtre tok de, og henne drepte de med sverd. Hun ble et navn til skrekk blant kvinnene, og straffedommer ble fullbyrdet over henne.
16De la hånd på henne, og hun gikk veien til Hesteporten ved kongens hus. Der ble hun drept.