Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som førte min sak i retten mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra ondskap. Herren lot Nabals ondskap komme over hans eget hode. Så sendte David bud og talte med Abigail for å ta henne til kone.
Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har ført min sak og forsvart min ære mot Nabal, og som har holdt sin tjener fra å gjøre ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake over hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til hustru.
Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har ført min sak mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde! Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» David sendte så bud og talte til Abigail for å ta henne til kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være HERREN, som har ført min sak mot den vanære jeg led av Nabals hånd, og holdt sin tjener fra det onde. HERREN har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til hustru.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren som har forsvart min sak mot Nabal. Han har hindret sin tjener fra å gjøre ondt, og Han har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.' David sendte bud og talte til Abigail for å be henne bli hans kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal, og har holdt sin tjener tilbake fra ondt. For Herren har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til seg som kone.
Og da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har tatt opp min sak fra Nabals hånd og har holdt sin tjener borte fra ondt; for Herren har gjengjeldt Nabals ondskap over hans eget hode. Og David sendte bud til Abigail for å ta henne til seg som kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal og holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hodet hans selv. Og David sendte bud for å snakke med Abigail for å ta henne til kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet er Herren som har forsvart min ære fra Nabals hån, og som har holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» Så sendte David bud for å fri til Abigail for å få henne som sin kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet er Herren, som har forsvart min sak mot Nabals hån og har holdt sin tjener fra å gjøre ondt; og Herren har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å gjøre henne til sin hustru.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har fridd meg fra Nabal og holdt sin tjener fra ondskap, for Herren har vendt Nabals ugudelighet tilbake over hans eget hode.» Deretter sendte David etter Abigail for å hente henne til kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet er Herren, som har forsvart min sak mot Nabals hån og har holdt sin tjener fra å gjøre ondt; og Herren har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å gjøre henne til sin hustru.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: 'Lovet være Herren, som har ført min sak mot Nabal og spart sin tjener fra ondt! Herren har latt det onde Nabal gjorde, komme tilbake over hodet hans.' Så sendte David bud og talte til Abigail om å ta henne til hustru.
When David heard that Nabal had died, he said, 'Blessed be the Lord, who has upheld my cause against Nabal for insulting me, and has kept me, his servant, from wrongdoing. The Lord has brought Nabal’s wickedness upon his own head.' Then David sent word to Abigail, asking her to become his wife.
Da David fikk vite at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren, som har hevnet den skam jeg led fra Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake på hans eget hode.' Så sendte David bud og fridde til Abigail for å ta henne til hustru.
Og der David hørte, at Nabal var død, da sagde han: Lovet være Herren, som udførte min Forsmædelses Sag imod Nabal og forhindrede sin Tjener fra det Onde, og Herren betalte Nabals Ondskab paa hans Hoved; og David sendte hen og lod tale med Abigail, at tage sig hende til en Hustru.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be the LORD, that hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and hath kept his servant from evil: for the LORD hath returned the wickedness of Nabal upon his own head. And David sent and communed with Abigail, to take her to him to wife.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har kjempet min sak mot Nabals spott, og holdt sin tjener fra ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» Og David sendte bud til Abigail for å be om å få henne til kone.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be the LORD, who has pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and has kept His servant from evil; for the LORD has returned the wickedness of Nabal upon his own head. And David sent and spoke with Abigail, to take her to him as a wife.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be the LORD, that hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and hath kept his servant from evil: for the LORD hath returned the wickedness of Nabal upon his own head. And David sent and communed with Abigail, to take her to him to wife.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har kjempet min bespottelses sak fra Nabals hånd, og han holdt sin tjener fra ondt. Og Nabals ondskap har Herren lagt på hans eget hode. David sendte bud og snakket med Abigail, for å ta henne som sin kone.
Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren som har håndtert saken om min vanære på Nabal, og som har hindret sin tjener i å gjøre ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.' David sendte bud og snakket med Abigail for å ta henne til hustru.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren som har talt min uklanderlighets sak fra Nabals hånd, og har holdt sin tjener tilbake fra ondskap. Herrens hånd har vendt Nabals ondskap tilbake over hans eget hode. David sendte bud og snakket med Abigail om å ta henne til kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har tatt seg av saken min mot Nabal for den skammen han påførte meg, og Han har holdt sin tjener fra ondskap og latt straffen for Nabals ondskap falle på hans eget hode. David sendte bud til Abigail for å ta henne til hustru.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be Jehovah, that hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and hath kept back his servant from evil: and the evil-doing of Nabal hath Jehovah returned upon his own head. And David sent and spake concerning Abigail, to take her to him to wife.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be the LORD, that hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and hath kept his servant from evil: for the LORD hath returned the wickedness of Nabal upon his own head. And David sent and communed with Abigail, to take her to him to wife.
Whan Dauid herde that Nabal was deed, he sayde: Blessed be ye LORDE which hath auenged my rebuke on Nabal, and preserued his seruaunt from euell. And the LORDE hath rewarded Nabal that euell vpon his heade. And Dauid sent, and caused to talke with Abigail, yt he mighte take her to wife.
Now when Dauid heard, that Nabal was dead, he said, Blessed be the Lord that hath iudged the cause of my rebuke of ye hand of Nabal, and hath kept his seruant from euil: for the Lord hath recompensed the wickednesse of Nabal vpon his owne head. Also Dauid sent to commune with Abigail to take her to his wife.
And when Dauid heard that Nabal was dead, he sayd: Blessed be the Lord that hath iudged ye cause of my rebuke of the hand of Nabal, & hath kept his seruaunt from euill: For the Lord hath recompenced the wickednes of Nabal vpon his owne head. And Dauid sent to commune with Abigail, to take her to his wyfe.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed [be] the LORD, that hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and hath kept his servant from evil: for the LORD hath returned the wickedness of Nabal upon his own head. And David sent and communed with Abigail, to take her to him to wife.
When David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be Yahweh, who has pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and has kept back his servant from evil: and the evil-doing of Nabal has Yahweh returned on his own head. David sent and spoke concerning Abigail, to take her to him as wife.
and David heareth that Nabal `is' dead, and saith, `Blessed `is' Jehovah who hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and His servant hath kept back from evil, and the wickedness of Nabal hath Jehovah turned back on his own head;' and David sendeth and speaketh with Abigail, to take her to him for a wife.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be Jehovah, that hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and hath kept back his servant from evil: and the evil-doing of Nabal hath Jehovah returned upon his own head. And David sent and spake concerning Abigail, to take her to him to wife.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be Jehovah, that hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and hath kept back his servant from evil: and the evil-doing of Nabal hath Jehovah returned upon his own head. And David sent and spake concerning Abigail, to take her to him to wife.
And David, hearing that Nabal was dead, said, May the Lord be praised, who has taken up my cause against Nabal for the shame which he put on me, and has kept back his servant from evil, and has sent on Nabal's head the reward of his evil-doing. And David sent word to Abigail, desiring to take her as his wife.
When David heard that Nabal was dead, he said, "Blessed is Yahweh, who has pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and has kept back his servant from evil. Yahweh has returned the evildoing of Nabal on his own head." David sent and spoke concerning Abigail, to take her to him as wife.
When David heard that Nabal had died, he said,“Praised be the LORD who has vindicated me and avenged the insult that I suffered from Nabal! The LORD has kept his servant from doing evil, and he has repaid Nabal for his evil deeds.” Then David sent word to Abigail and asked her to become his wife.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: David har sendt oss til deg for å ta deg til ham som hans kone.
41Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Se, her er din tjenestekvinne, som en tjenestepike til å vaske føttene til min herres tjenere.
42Abigail skyndte seg, sto opp og satte seg på eselet. Fem av tjenestepikene hennes fulgte henne til fots. Hun fulgte etter Davids sendebud og ble hans kone.
30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
31skal dette ikke bli deg til anstøt eller samvittighetsnag for min herre: at du utøste uskyldig blod og tok saken i egne hender. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg!
33Velsignet være din klokskap, og velsignet være du, som i dag har holdt meg tilbake fra å pådra meg blodskyld og fra å ta saken i egne hender.
34Men så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har hindret meg i å gjøre deg ondt: Hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, da ville det ikke ha vært igjen hos Nabal så mye som én av mannkjønn ved morgengry.
35David tok imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå i fred hjem til huset ditt. Se, jeg har hørt på deg og vist deg velvilje.
36Abigail kom til Nabal. Se, han holdt et gjestebud hjemme, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, og han var svært beruset. Hun fortalte ham ikke noe, verken lite eller stort, før det lysnet.
37Om morgenen, da vinen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham dette. Da sank hjertet hans i brystet, og han ble som stein.
38Omtrent ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.
23Da Abigail fikk se David, skyndte hun seg og steg av eselet. Hun falt på sitt ansikt for David og bøyde seg til jorden.
24Så kastet hun seg ned ved føttene hans og sa: Skylden er min, herre. La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
25Min herre, ta deg ikke nær av denne onde mannen Nabal. For slik som navnet hans er, slik er han: Nabal heter han, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.
26Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har holdt deg tilbake fra å pådra deg blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Må nå dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, må gis til de unge mennene som følger min herre.
28Tilgi, jeg ber, din tjenestekvinnes overtredelse! For Herren skal sannelig bygge min herre et varig hus. Min herre fører Herrens kriger, og det skal ikke finnes noe ondt hos deg alle dine dager.
2Det var en mann i Maon, og virksomheten hans var i Karmel. Mannen var svært rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Det hendte at han holdt saueklipp i Karmel.
3Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Kvinnen var klok og vakker, men mannen var hard og ond i sine gjerninger. Han var en kalebitt.
4David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
6Dere skal si slik til ham: Må du leve! Fred over deg, fred over ditt hus og fred over alt du har.
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi da, jeg ber, det som du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og så ventet de.
10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? I våre dager er det mange tjenere som bryter løs fra sine herrer.
11Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har til saueklipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
5To av Davids koner var tatt til fange: Ahinoam fra Jisre’el og Abigail, Nabals kone, fra Karmel.
19Hun sa til tjenerne sine: Gå i forveien! Se, jeg kommer etter dere. Men til sin mann Nabal sa hun ikke noe.
20Mens hun red på eselet og kom ned i skjul i fjellskråningen, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.
28Senere fikk David høre det og sa: Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren til evig tid for Abners blod, Ners sønn.
26Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin mann.
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til huset sitt. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sin familie. David hadde med seg sine to koner: Ahinoam fra Jisre'el og Abigajil, Nabals kone, fra Karmel.
2Da dro David opp dit sammen med sine to hustruer, Ahinoam fra Jisreel og Abigajil, Nabals kone, fra Karmel.
32«Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt på to menn som var mer rettferdige og bedre enn han og drepte dem med sverd, uten at min far David visste det: Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.»
26Da tjenerne fortalte David disse ordene, syntes David det var godt å bli kongens svigersønn. Fristen var ennå ikke ute.
5Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere viste denne godheten mot deres herre, Saul, og begravde ham.
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
9Da svarte David Rekab og broren hans, Baana, Rimmons sønner fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd mitt liv fra all nød,
10— han som kom og meldte til meg: ‘Se, Saul er død,’ og mente seg å komme med godt budskap — ham grep jeg og slo i hjel i Siklag. Det skulle være lønnen for hans melding.
18Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, men jeg har gjort ondt mot deg.
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner leve. Han tok småfe og storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.»
21Abner sa til David: La meg bryte opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner gå, og han gikk i fred.