1 Samuelsbok 25:38

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Omtrent ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 26:10 : 10 Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.
  • 2 Sam 6:7 : 7 Da ble Herren brennende harm på Ussa, og Gud slo ham der for hans feil. Han døde der ved Guds ark.
  • 2 Kong 15:5 : 5 Herren slo kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et avskilt hus, og Jotam, kongens sønn, hadde tilsyn med palasset og dømte folket i landet.
  • 2 Kong 19:35 : 35 Samme natt gikk Herrens engel ut og slo i assyrerleiren hundre og åttifem tusen mann. Da de sto tidlig opp neste morgen, lå det døde kropper overalt.
  • 2 Krøn 10:15 : 15 Kongen ville ikke høre på folket, for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
  • Apg 12:23 : 23 Straks slo en Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren, og han ble spist av mark og døde.
  • 2 Mos 12:29 : 29 Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt, fra Faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen i fengselet, og alle førstefødte blant buskapen.
  • 1 Sam 6:9 : 9 Se etter: Går den veien til sitt eget område, opp til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; da var det bare en tilfeldighet som rammet oss.
  • 1 Sam 25:33 : 33 Velsignet være din klokskap, og velsignet være du, som i dag har holdt meg tilbake fra å pådra meg blodskyld og fra å ta saken i egne hender.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    31skal dette ikke bli deg til anstøt eller samvittighetsnag for min herre: at du utøste uskyldig blod og tok saken i egne hender. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.

    32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg!

    33Velsignet være din klokskap, og velsignet være du, som i dag har holdt meg tilbake fra å pådra meg blodskyld og fra å ta saken i egne hender.

    34Men så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har hindret meg i å gjøre deg ondt: Hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, da ville det ikke ha vært igjen hos Nabal så mye som én av mannkjønn ved morgengry.

    35David tok imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå i fred hjem til huset ditt. Se, jeg har hørt på deg og vist deg velvilje.

    36Abigail kom til Nabal. Se, han holdt et gjestebud hjemme, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, og han var svært beruset. Hun fortalte ham ikke noe, verken lite eller stort, før det lysnet.

    37Om morgenen, da vinen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham dette. Da sank hjertet hans i brystet, og han ble som stein.

  • 84%

    39Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som førte min sak i retten mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra ondskap. Herren lot Nabals ondskap komme over hans eget hode. Så sendte David bud og talte med Abigail for å ta henne til kone.

    40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: David har sendt oss til deg for å ta deg til ham som hans kone.

  • 75%

    23Da Abigail fikk se David, skyndte hun seg og steg av eselet. Hun falt på sitt ansikt for David og bøyde seg til jorden.

    24Så kastet hun seg ned ved føttene hans og sa: Skylden er min, herre. La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.

    25Min herre, ta deg ikke nær av denne onde mannen Nabal. For slik som navnet hans er, slik er han: Nabal heter han, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.

    26Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har holdt deg tilbake fra å pådra deg blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Må nå dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal.

    27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, må gis til de unge mennene som følger min herre.

  • 75%

    2Det var en mann i Maon, og virksomheten hans var i Karmel. Mannen var svært rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Det hendte at han holdt saueklipp i Karmel.

    3Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Kvinnen var klok og vakker, men mannen var hard og ond i sine gjerninger. Han var en kalebitt.

    4David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.

    5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.

    6Dere skal si slik til ham: Må du leve! Fred over deg, fred over ditt hus og fred over alt du har.

  • 14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.

  • 75%

    8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi da, jeg ber, det som du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.

    9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og så ventet de.

    10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? I våre dager er det mange tjenere som bryter løs fra sine herrer.

    11Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har til saueklipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?

  • 71%

    14Likevel, fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal også sønnen som er født deg, dø.

    15Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.

  • 71%

    19Hun sa til tjenerne sine: Gå i forveien! Se, jeg kommer etter dere. Men til sin mann Nabal sa hun ikke noe.

    20Mens hun red på eselet og kom ned i skjul i fjellskråningen, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.

    21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.

  • 15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.

  • 10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.

  • 20Jeroboam fikk ikke tilbake styrke i Abias dager. Herren slo ham, og han døde.

  • 69%

    18Den sjuende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå levde, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan skal vi da kunne si til ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt.

    19Da David så at tjenerne hans hvisket seg imellom, forsto han at barnet var dødt. David sa til tjenerne sine: Er barnet dødt? De sa: Han er død.

  • 5Da flammet Davids vrede sterkt opp mot den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener døden.

  • 25Så sendte kong Salomo Benaja, Jojadas sønn; han slo ham i hjel, og han døde.

  • 20Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.

  • 10Da ble Herren brennende harm på Ussa; han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot arken, og han døde der for Guds ansikt.

  • 42Abigail skyndte seg, sto opp og satte seg på eselet. Fem av tjenestepikene hennes fulgte henne til fots. Hun fulgte etter Davids sendebud og ble hans kone.

  • 5To av Davids koner var tatt til fange: Ahinoam fra Jisre’el og Abigail, Nabals kone, fra Karmel.

  • 67%

    14Deretter sendte de bud til Jesabel og sa: 'Nabot er steinet og er død.'

    15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: 'Reis deg og ta i eie Nabots, jisreelittens, vingård, som han nektet å gi deg for penger. For Nabot lever ikke lenger; han er død.'

  • 15Så sendte Herren pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og fra Dan til Beersjeba døde det sytti tusen menn i folket.

  • 1Etter at Saul var død og David hadde vendt tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.

  • 23Straks slo en Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren, og han ble spist av mark og døde.

  • 9De som døde i pesten, var tjuefire tusen.

  • 16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.

  • 26Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin mann.

  • 18Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, men jeg har gjort ondt mot deg.

  • 15Det skjedde da David var i krig med Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne; han slo ned alle de mannlige i Edom.