2 Samuelsbok 11:27
Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til huset sitt. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til huset sitt. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud og tok henne hjem til sitt hus. Hun ble hans hustru og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i HERRENS øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til sin bolig. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Og da hun hadde sørget ferdig, sendte David bud for å hente henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mislikte Gud.
Da sørgetiden var over, hentet David henne hjem til huset sitt, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud etter henne og hentet henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud for å få henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget Herren.
Etter at sørgemarkeringen var over, sendte David etter henne og brakte henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn, men det David hadde gjort, forarget Herren.
Da sørgetiden var over, sendte David bud for å få henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget Herren.
Da sørgeperioden var over, hentet David henne til sitt hus, og hun ble hans hustru og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
After the mourning was over, David sent for her and brought her to his house, and she became his wife and bore him a son. But the thing David had done displeased the LORD.
Da sorgen var over, sendte David bud og tok henne hjem til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Men der Sorgen var gaaen over, sendte David hen og lod hente hende til sit Huus, og hun blev hans Hustru og fødte ham en Søn; men den Gjerning, som David gjorde, var ond for Herrens Øine.
And when the mourning was past, David sent and fetched her to his house, and she became his wife, and bare him a son. But the thing that David had done displeased the LORD.
Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget HERREN.
And when her mourning was over, David sent and brought her to his house, and she became his wife and bore him a son. But the thing that David had done displeased the LORD.
And when the mourning was past, David sent and fetched her to his house, and she became his wife, and bare him a son. But the thing that David had done displeased the LORD.
Da sørgetiden var forbi, sendte David bud og hentet henne hjem til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
og da sørgetiden var over, sendte David bud og tok henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud etter henne og tok henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget Herren.
Etter sorgens dager sendte David bud etter henne, tok henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men Herren var ikke fornøyd med det David hadde gjort.
But wha she had made an ende of mournynge, Dauid sent, and caused her be fetched vnto his palace, and she became his wyfe, and bare him a sonne. Neuertheles this dede yt Dauid dyd, displeased the LORDE.
So when the mourning was past, Dauid sent and tooke her into his house, and shee became his wife, and bare him a sonne: but ye thing that Dauid had done, displeased the Lord.
And when the mourning was past, Dauid sent and fet her to his house, and she became his wyfe, and bare him a sonne: But this thing that Dauid dyd, displeased the Lorde.
And when the mourning was past, David sent and fetched her to his house, and she became his wife, and bare him a son. But the thing that David had done displeased the LORD.
When the mourning was past, David sent and took her home to his house, and she became his wife, and bore him a son. But the thing that David had done displeased Yahweh.
and the mourning passeth by, and David sendeth and gathereth her unto his house, and she is to him for a wife, and beareth to him a son; and the thing which David hath done is evil in the eyes of Jehovah.
And when the mourning was past, David sent and took her home to his house, and she became his wife, and bare him a son. But the thing that David had done displeased Jehovah.
And when the mourning was past, David sent and took her home to his house, and she became his wife, and bare him a son. But the thing that David had done displeased Jehovah.
And when the days of weeping were past, David sent for her, and took her into his house, and she became his wife and gave him a son. But the Lord was not pleased with the thing David had done.
When the mourning was past, David sent and took her home to his house, and she became his wife, and bore him a son. But the thing that David had done displeased Yahweh.
When the time of mourning passed, David had her brought to his palace. She became his wife and she bore him a son. But what David had done upset the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.
26Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin mann.
1Våren, på den tiden da konger pleier å dra ut i krig, sendte David Joab, sine tjenere sammen med ham, og hele Israel. De herjet blant ammonittene og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.
2Ved kveldstid sto David opp fra sengen og gikk omkring på taket av kongens hus. Fra taket fikk han se en kvinne som badet; kvinnen var meget vakker.
3David sendte bud og spurte om kvinnen. De sa: Er det ikke Batseba, datter av Eliam, Uria hettittens kone?
4Da sendte David bud og lot henne hente. Hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter sin urenhet. Så gikk hun tilbake til huset sitt.
5Kvinnen ble med barn. Hun sendte bud og meldte til David: Jeg er med barn.
6David sendte bud til Joab: Send Uria, hettitten, til meg. Og Joab sendte Uria til David.
7Uria kom til ham, og David spurte hvordan det stod til med Joab og med folket, og hvordan det gikk i krigen.
8David sa til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene dine. Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
9Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle kongens tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.
10Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem til huset ditt?
11Uria sa til David: Paktens ark og Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir i åpent lende. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, ja så sant du selv lever, jeg vil ikke gjøre dette.
12Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Og Uria ble i Jerusalem den dagen og også den neste.
13David kalte ham til seg, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham drukken. Om kvelden gikk han ut for å legge seg sammen med sin herres tjenere, men til sitt hus gikk han ikke.
14Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: Sett Uria fremst der kampen er som hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.
24David trøstet Batseba, sin kone. Han gikk inn til henne og lå med henne, og hun fødte en sønn. Hun gav ham navnet Salomo. Herren elsket ham.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok hetitten Urias kone for å bli din kone.
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.
13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.
14Likevel, fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal også sønnen som er født deg, dø.
15Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
16David ba til Gud for barnet; han fastet og gikk inn og tilbrakte natten liggende på jorden.
13Etter at han kom fra Hebron, tok David seg enda flere medhustruer og koner i Jerusalem, og det ble født flere sønner og døtre for David.
3David tok seg enda flere koner i Jerusalem, og han fikk flere sønner og døtre.
26Da tjenerne fortalte David disse ordene, syntes David det var godt å bli kongens svigersønn. Fristen var ennå ikke ute.
27Da brøt David opp og dro av sted, han og mennene hans, og de slo to hundre filister. David kom med forhudene deres, og de ble levert i fullt antall til kongen for at han skulle bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.
28Da svarte kong David: «Kall på Batseba for meg!» Hun kom inn og sto foran kongen.
42Abigail skyndte seg, sto opp og satte seg på eselet. Fem av tjenestepikene hennes fulgte henne til fots. Hun fulgte etter Davids sendebud og ble hans kone.
43Også Ahinoam fra Jisreel tok David til seg, og begge ble hans koner.
18Den sjuende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå levde, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan skal vi da kunne si til ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt.
19Da David så at tjenerne hans hvisket seg imellom, forsto han at barnet var dødt. David sa til tjenerne sine: Er barnet dødt? De sa: Han er død.
20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så kom han hjem, ba om å få mat, og de satte fram for ham brød, og han spiste.
39Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som førte min sak i retten mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra ondskap. Herren lot Nabals ondskap komme over hans eget hode. Så sendte David bud og talte med Abigail for å ta henne til kone.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: David har sendt oss til deg for å ta deg til ham som hans kone.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
3Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene som han hadde latt bli igjen for å holde vakt over huset, og satte dem i forvaring. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
6Isai fikk David, kongen; David fikk Salomo med Urias kone.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sin familie. David hadde med seg sine to koner: Ahinoam fra Jisre'el og Abigajil, Nabals kone, fra Karmel.
10Det han gjorde, var ondt i HERRENs øyne, og han lot også ham dø.
5For David gjorde det som var rett i Herrens øyne; han vek ikke fra noe av det han hadde befalt ham alle hans levedager, bare i saken med Uria hetitten.
14David sendte også bud til Isj-Bosjet, Sauls sønn: Gi meg min kone Mikal, som jeg ble trolovet med mot hundre filisterforhuder.
15Da sendte Isj-Bosjet og hentet henne fra hennes mann, Paltiel, sønn av Lajisj.
16Hennes mann gikk med henne, gråtende mens han fulgte etter henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han vendte tilbake.
20Mikal, Sauls datter, elsket David. Da de fortalte det til Saul, syntes han godt om det.
5To av Davids koner var tatt til fange: Ahinoam fra Jisre’el og Abigail, Nabals kone, fra Karmel.
19Svigerdatteren hans, Pinehas’ kone, var gravid og nær ved å føde. Da hun hørte meldingen om at Guds paktkiste var tatt, og at svigerfaren og mannen hennes var døde, sank hun sammen og fødte; fødselsveene kom over henne.