2 Samuelsbok 5:1
Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: Se, vi er dine egne, av ditt kjøtt og blod.
Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: Se, vi er dine egne, av ditt kjøtt og blod.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er av ditt ben og kjøtt.
Se, vi er ditt eget kjød og blod.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Alle stammene i Israel kom til David i Hebron og sa: Se, vi er din egen.
Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: 'Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.'
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er dine ben og ditt kjøtt.»
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Vi er ditt kjøtt og blod.
Then all the tribes of Israel came to David at Hebron and said, "Here we are, your own flesh and blood."
Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: 'Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.'
Da kom alle Israels Stammer til David i Hebron, og de sagde, sigende: See, her ere vi, vi ere dine Been og dit Kjød.
Then came all the tribes of Israel to David unto Hebron, and spake, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt bein og ditt kjøtt.
Then all the tribes of Israel came to David at Hebron and spoke, saying, Behold, we are your bone and your flesh.
Then came all the tribes of Israel to David unto Hebron, and spake, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjød og blod.
Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: "Se, vi er dine bein og ditt kjøtt.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er ditt bein og ditt kjøtt.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Sannelig, vi er ditt kjøtt og blod.
And all the trybes of Israel came to Dauid vnto Hebron, and sayde: Beholde, we are thy bone and thy flesh.
Then came all the tribes of Israel to Dauid vnto Hebron, and said thus, Beholde, we are thy bones and thy flesh.
Then came all the tribes of Israel to Dauid vnto Hebron, and sayde thus: Beholde, we are thy bone, and thy fleshe.
¶ Then came all the tribes of Israel to David unto Hebron, and spake, saying, Behold, we [are] thy bone and thy flesh.
Then came all the tribes of Israel to David to Hebron, and spoke, saying, Behold, we are your bone and your flesh.
And all the tribes of Israel come unto David, to Hebron, and speak, saying, `Lo, we `are' thy bone and thy flesh;
Then came all the tribes of Israel to David unto Hebron, and spake, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Then came all the tribes of Israel to David unto Hebron, and spake, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Then all the tribes of Israel came to David in Hebron and said, Truly, we are your bone and your flesh.
Then came all the tribes of Israel to David to Hebron, and spoke, saying, "Behold, we are your bone and your flesh.
David Is Anointed King Over Israel All the tribes of Israel came to David at Hebron saying,“Look, we are your very flesh and blood!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
2Allerede før, også mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron. David sluttet pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel etter Herrens ord ved Samuels hånd.
4David og hele Israel dro til Jerusalem – det er Jebus. Der bodde jebusittene i landet.
2Allerede før, den gang Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron. Kong David sluttet en pakt med dem i Hebron, for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.
11«Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor er dere da stille og fører ikke kongen tilbake?»
12Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til Judas eldste: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen tilbake til hans hus? Ordet fra hele Israel er allerede kommet til kongen om å føre ham hjem.»
13«Dere er mine brødre, mitt kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere da være de siste til å føre kongen tilbake?»
16Det var de som krysset Jordan i den første måneden, da elven sto over alle sine bredder. De drev alle i dalene på flukt, både mot øst og mot vest.
17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.
18Da gikk David ut for å møte dem. Han svarte og sa til dem: «Kommer dere til meg i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være ett med dere. Men om det er for å svike meg og overgi meg til mine motstandere, enda det ikke er vold i mine hender, må våre fedres Gud se det og dømme.»
3David førte også med seg mennene som var hos ham, hver med sitt hus, og de slo seg ned i byene rundt Hebron.
38Og fra den andre siden av Jordan, fra rubenittene og gadittene og halvparten av Manasse stamme, med all slags krigsutrustning: hundre og tjue tusen.
1David samlet alle Israels ledere – lederne for stammene, lederne for avdelingene som tjente kongen, befalingsmennene over tusen og over hundre og forvalterne for all eiendom og buskap som tilhørte kongen og hans sønner – sammen med hoffmennene, heltene og alle tapre krigere, i Jerusalem.
12Abner sendte sendebud til David på egne vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og føre hele Israel over til deg.
2Da kalte Salomo sammen Israels eldste og alle stammesjefene, lederne for Israels ætter, i Jerusalem for å føre Herrens paktkiste opp fra Davidsbyen, som er Sion.
17Abner hadde også forhandlet med Israels eldste og sagt: Allerede i går og forgårs ville dere ha David til konge over dere.
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
20Abner kom til David i Hebron, sammen med tjue menn. David laget et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.
21Abner sa til David: La meg stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan være konge over alt det ditt hjerte ønsker. David lot så Abner gå, og han gikk i fred.
30For vi er lemmer på hans kropp, av hans kjøtt og av hans ben.
1Siden skjedde det at David spurte Herren: «Skal jeg dra opp til en av Judas byer?» Herren sa til ham: «Dra opp.» David sa: «Hvor skal jeg dra opp?» Han sa: «Til Hebron.»
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.
20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
41Kongen dro til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Judas folk hadde ført kongen over, og også halvparten av Israels folk.
11Alle Israels menn samlet seg til byen, som én mann, forenet.
2David sa til hele Israels forsamling: Hvis dette er godt for dere, og det er fra Herren vår Gud, så la oss sende bud ut til våre brødre som er igjen i alle deler av Israel, og også til prestene og levittene i byene deres med beitemarkene omkring, så de kan samles hos oss.
10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
17Da filisterne hørte at David var salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å lete etter David. David fikk høre det og gikk ned til borgen.
11Derfor råder jeg: La hele Israel samle seg hos deg, fra Dan til Beersjeba, så tallrike som sanden ved havet. Og du selv skal gå i spissen for dem i striden.
15Da sa David til ham: «Vil du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til flokken.»
29Brødre, jeg kan frimodig si dere om patriarken David at han døde og ble begravet, og graven hans er hos oss den dag i dag.
32Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn!» De kom inn for kongen.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
1Og David sa: Her skal Herrens hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel stå.
5Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt David kongedømmet over Israel for alltid, ham og sønnene hans, ved en saltpakt?
1David dro derfra og slapp unna til Adullam-hulen. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned til ham der.
7«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
10Dette er lederne for de heltemodige som David hadde. De støttet ham i hans kongedømme sammen med hele Israel for å gjøre ham til konge, etter Herrens ord om Israel.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så gikk hele Israel til sine telt.
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
1Da samlet Salomo Israels eldste, alle stammehøvdingene, lederne for fedrehusene hos Israels barn, hos kong Salomo i Jerusalem, for å føre opp Herrens paktkiste fra Davidsbyen, det vil si Sion.
16Men hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom inn foran dem.
23For dag etter dag kom det noen til David for å hjelpe ham, til det ble en stor leir, som en Guds leir.