2 Samuelsbok 5:1

Norsk lingvistic Aug 2025

Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: Se, vi er dine egne, av ditt kjøtt og blod.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Krøn 11:1-3 : 1 Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod. 2 Allerede før, også mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel. 3 Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron. David sluttet pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel etter Herrens ord ved Samuels hånd.
  • 2 Sam 19:13 : 13 «Dere er mine brødre, mitt kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere da være de siste til å føre kongen tilbake?»
  • 1 Mos 29:14 : 14 Laban sa til ham: «Du er sannelig mitt eget kjøtt og blod.» Jakob ble hos ham en måneds tid.
  • 5 Mos 17:15 : 15 da skal du sette over deg den kongen som Herren din Gud velger. En av dine egne brødre skal du sette over deg som konge. Du kan ikke sette en utlending over deg, en som ikke er din bror.
  • Dom 9:2 : 2 «Si nå i ørene på alle mennene i Sikem: Hva er best for dere, at sytti menn, alle Jerubbaals sønner, hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk dessuten at jeg er deres eget kjøtt og blod.»
  • 1 Krøn 12:23-40 : 23 For dag etter dag kom det noen til David for å hjelpe ham, til det ble en stor leir, som en Guds leir. 24 Dette er tallene på lederne for dem som var rustet til krig og kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, slik Herren hadde sagt: 25 Fra Juda, bærere av skjold og spyd: seks tusen åtte hundre, rustet til krig. 26 Fra Simeon, tapre krigere for hæren: sju tusen hundre. 27 Fra Levi: fire tusen seks hundre. 28 Jehojada, lederen for Arons hus, og med ham tre tusen sju hundre. 29 Og Sadok, en ung mann, en tapper kriger, og fra hans fars hus tjueto høvdinger. 30 Og fra Benjamin, Sauls frender: tre tusen; for helt til nå hadde de fleste av dem holdt seg trofast til Sauls hus. 31 Fra Efraim: tjue tusen åtte hundre tapre krigere, kjente menn i sine fedrehus. 32 Og fra halvparten av Manasse stamme: atten tusen som var utpekt ved navn til å komme og gjøre David til konge. 33 Fra Isakar: menn som forsto tidene og visste hva Israel burde gjøre; deres høvdinger var to hundre, og alle deres brødre handlet etter deres ord. 34 Fra Sebulon: krigsdyktige, som kunne ordne slagoppstilling, med alle slags krigsvåpen, femti tusen, for å hjelpe med udelt hjerte. 35 Fra Naftali: tusen høvdinger, og sammen med dem trettisju tusen med skjold og spyd. 36 Fra danittene, stridsberedte: tjueåtte tusen seks hundre. 37 Fra Asjer: de som dro ut til hær, for å ordne slagoppstilling, førti tusen. 38 Og fra den andre siden av Jordan, fra rubenittene og gadittene og halvparten av Manasse stamme, med all slags krigsutrustning: hundre og tjue tusen. 39 Alle disse var stridsmenn som stilte opp i slagorden. Med helt hjerte kom de til Hebron for å gjøre David til konge over hele Israel. Også resten av Israel hadde ett hjerte for å gjøre David til konge. 40 De var der hos David i tre dager og spiste og drakk, for brødrene deres hadde gjort i stand for dem.
  • Ef 5:30 : 30 For vi er lemmer på hans kropp, av hans kjøtt og av hans ben.
  • Hebr 2:14 : 14 Siden barna har del i kjøtt og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet ham som hadde dødens makt – det er djevelen –

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 95%

    1Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.

    2Allerede før, også mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.

    3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron. David sluttet pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel etter Herrens ord ved Samuels hånd.

    4David og hele Israel dro til Jerusalem – det er Jebus. Der bodde jebusittene i landet.

  • 79%

    2Allerede før, den gang Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.

    3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron. Kong David sluttet en pakt med dem i Hebron, for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.

  • 78%

    11«Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor er dere da stille og fører ikke kongen tilbake?»

    12Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til Judas eldste: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen tilbake til hans hus? Ordet fra hele Israel er allerede kommet til kongen om å føre ham hjem.»

    13«Dere er mine brødre, mitt kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere da være de siste til å føre kongen tilbake?»

  • 16Det var de som krysset Jordan i den første måneden, da elven sto over alle sine bredder. De drev alle i dalene på flukt, både mot øst og mot vest.

    17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.

    18Da gikk David ut for å møte dem. Han svarte og sa til dem: «Kommer dere til meg i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være ett med dere. Men om det er for å svike meg og overgi meg til mine motstandere, enda det ikke er vold i mine hender, må våre fedres Gud se det og dømme.»

  • 3David førte også med seg mennene som var hos ham, hver med sitt hus, og de slo seg ned i byene rundt Hebron.

  • 38Og fra den andre siden av Jordan, fra rubenittene og gadittene og halvparten av Manasse stamme, med all slags krigsutrustning: hundre og tjue tusen.

  • 1David samlet alle Israels ledere – lederne for stammene, lederne for avdelingene som tjente kongen, befalingsmennene over tusen og over hundre og forvalterne for all eiendom og buskap som tilhørte kongen og hans sønner – sammen med hoffmennene, heltene og alle tapre krigere, i Jerusalem.

  • 12Abner sendte sendebud til David på egne vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og føre hele Israel over til deg.

  • 2Da kalte Salomo sammen Israels eldste og alle stammesjefene, lederne for Israels ætter, i Jerusalem for å føre Herrens paktkiste opp fra Davidsbyen, som er Sion.

  • 70%

    17Abner hadde også forhandlet med Israels eldste og sagt: Allerede i går og forgårs ville dere ha David til konge over dere.

    18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.

  • 70%

    20Abner kom til David i Hebron, sammen med tjue menn. David laget et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.

    21Abner sa til David: La meg stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan være konge over alt det ditt hjerte ønsker. David lot så Abner gå, og han gikk i fred.

  • 30For vi er lemmer på hans kropp, av hans kjøtt og av hans ben.

  • 1Siden skjedde det at David spurte Herren: «Skal jeg dra opp til en av Judas byer?» Herren sa til ham: «Dra opp.» David sa: «Hvor skal jeg dra opp?» Han sa: «Til Hebron.»

  • 3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.

  • 20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.

  • 21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.

  • 23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.

  • 41Kongen dro til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Judas folk hadde ført kongen over, og også halvparten av Israels folk.

  • 11Alle Israels menn samlet seg til byen, som én mann, forenet.

  • 2David sa til hele Israels forsamling: Hvis dette er godt for dere, og det er fra Herren vår Gud, så la oss sende bud ut til våre brødre som er igjen i alle deler av Israel, og også til prestene og levittene i byene deres med beitemarkene omkring, så de kan samles hos oss.

  • 10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.

  • 17Da filisterne hørte at David var salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å lete etter David. David fikk høre det og gikk ned til borgen.

  • 11Derfor råder jeg: La hele Israel samle seg hos deg, fra Dan til Beersjeba, så tallrike som sanden ved havet. Og du selv skal gå i spissen for dem i striden.

  • 15Da sa David til ham: «Vil du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til flokken.»

  • 29Brødre, jeg kan frimodig si dere om patriarken David at han døde og ble begravet, og graven hans er hos oss den dag i dag.

  • 32Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn!» De kom inn for kongen.

  • 4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.

  • 13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»

  • 1Og David sa: Her skal Herrens hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel stå.

  • 5Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt David kongedømmet over Israel for alltid, ham og sønnene hans, ved en saltpakt?

  • 1David dro derfra og slapp unna til Adullam-hulen. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned til ham der.

  • 7«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»

  • 10Dette er lederne for de heltemodige som David hadde. De støttet ham i hans kongedømme sammen med hele Israel for å gjøre ham til konge, etter Herrens ord om Israel.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så gikk hele Israel til sine telt.

  • 57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.

  • 12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.

  • 1Da samlet Salomo Israels eldste, alle stammehøvdingene, lederne for fedrehusene hos Israels barn, hos kong Salomo i Jerusalem, for å føre opp Herrens paktkiste fra Davidsbyen, det vil si Sion.

  • 16Men hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom inn foran dem.

  • 23For dag etter dag kom det noen til David for å hjelpe ham, til det ble en stor leir, som en Guds leir.