1 Krønikebok 11:1

Norsk lingvistic Aug 2025

Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 29:14 : 14 Laban sa til ham: «Du er sannelig mitt eget kjøtt og blod.» Jakob ble hos ham en måneds tid.
  • 4 Mos 13:22 : 22 De dro opp i Negev og kom til Hebron. Der var Akiman, Sjesjai og Talmai, Anaks etterkommere. Hebron var bygd sju år før Soan i Egypt.
  • 5 Mos 17:15 : 15 da skal du sette over deg den kongen som Herren din Gud velger. En av dine egne brødre skal du sette over deg som konge. Du kan ikke sette en utlending over deg, en som ikke er din bror.
  • Dom 9:2 : 2 «Si nå i ørene på alle mennene i Sikem: Hva er best for dere, at sytti menn, alle Jerubbaals sønner, hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk dessuten at jeg er deres eget kjøtt og blod.»
  • 2 Sam 2:1 : 1 Siden skjedde det at David spurte Herren: «Skal jeg dra opp til en av Judas byer?» Herren sa til ham: «Dra opp.» David sa: «Hvor skal jeg dra opp?» Han sa: «Til Hebron.»
  • 2 Sam 5:1-9 : 1 Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: Se, vi er dine egne, av ditt kjøtt og blod. 2 Allerede før, den gang Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel. 3 Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron. Kong David sluttet en pakt med dem i Hebron, for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel. 4 David var tretti år gammel da han ble konge; han regjerte i førti år. 5 I Hebron var han konge over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem var han konge i trettitre år over hele Israel og Juda. 6 Kongen og mennene hans dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der i landet. De sa til David: Her kommer du ikke inn! Selv blinde og lam skal jage deg bort – det vil si: David kommer ikke inn her. 7 Men David inntok Sions borg; det er Davidsbyen. 8 Den dagen sa David: Den som angriper jebusittene, må gå opp gjennom vannsjakten for å nå de lamme og blinde, som David hater. Derfor blir det sagt: Blinde og lamme får ikke komme inn i huset. 9 David slo seg ned i borgen og kalte den Davidsbyen. Så bygde David rundt omkring, fra Millo og innover. 10 David ble mektigere og mektigere; Herren, Allhærs Gud, var med ham. 11 Hiram, kongen i Tyrus, sendte sendebud til David sammen med sedertømmer, tømmermenn og steinhoggere, og de bygde et hus for David. 12 Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld. 13 David tok seg også flere medhustruer og koner fra Jerusalem etter at han var kommet fra Hebron, og det ble født flere sønner og døtre til David. 14 Dette er navnene på dem som ble født ham i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan og Salomo, 15 Jibhar, Elisjua, Nefeg og Jafia, 16 Elisjama, Eljada og Elifelet.
  • 2 Sam 15:10 : 10 Absalom sendte speidere ut i alle Israels stammer med denne beskjed: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»
  • 2 Sam 19:12-13 : 12 Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til Judas eldste: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen tilbake til hans hus? Ordet fra hele Israel er allerede kommet til kongen om å føre ham hjem.» 13 «Dere er mine brødre, mitt kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere da være de siste til å føre kongen tilbake?»
  • 1 Kong 2:11 : 11 Tiden David var konge over Israel, var førti år. I Hebron var han konge i sju år, og i Jerusalem var han konge i trettitre år.
  • 1 Krøn 12:23-40 : 23 For dag etter dag kom det noen til David for å hjelpe ham, til det ble en stor leir, som en Guds leir. 24 Dette er tallene på lederne for dem som var rustet til krig og kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, slik Herren hadde sagt: 25 Fra Juda, bærere av skjold og spyd: seks tusen åtte hundre, rustet til krig. 26 Fra Simeon, tapre krigere for hæren: sju tusen hundre. 27 Fra Levi: fire tusen seks hundre. 28 Jehojada, lederen for Arons hus, og med ham tre tusen sju hundre. 29 Og Sadok, en ung mann, en tapper kriger, og fra hans fars hus tjueto høvdinger. 30 Og fra Benjamin, Sauls frender: tre tusen; for helt til nå hadde de fleste av dem holdt seg trofast til Sauls hus. 31 Fra Efraim: tjue tusen åtte hundre tapre krigere, kjente menn i sine fedrehus. 32 Og fra halvparten av Manasse stamme: atten tusen som var utpekt ved navn til å komme og gjøre David til konge. 33 Fra Isakar: menn som forsto tidene og visste hva Israel burde gjøre; deres høvdinger var to hundre, og alle deres brødre handlet etter deres ord. 34 Fra Sebulon: krigsdyktige, som kunne ordne slagoppstilling, med alle slags krigsvåpen, femti tusen, for å hjelpe med udelt hjerte. 35 Fra Naftali: tusen høvdinger, og sammen med dem trettisju tusen med skjold og spyd. 36 Fra danittene, stridsberedte: tjueåtte tusen seks hundre. 37 Fra Asjer: de som dro ut til hær, for å ordne slagoppstilling, førti tusen. 38 Og fra den andre siden av Jordan, fra rubenittene og gadittene og halvparten av Manasse stamme, med all slags krigsutrustning: hundre og tjue tusen. 39 Alle disse var stridsmenn som stilte opp i slagorden. Med helt hjerte kom de til Hebron for å gjøre David til konge over hele Israel. Også resten av Israel hadde ett hjerte for å gjøre David til konge. 40 De var der hos David i tre dager og spiste og drakk, for brødrene deres hadde gjort i stand for dem.
  • Ef 5:30 : 30 For vi er lemmer på hans kropp, av hans kjøtt og av hans ben.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 95%

    1Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: Se, vi er dine egne, av ditt kjøtt og blod.

    2Allerede før, den gang Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.

    3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron. Kong David sluttet en pakt med dem i Hebron, for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.

  • 79%

    2Allerede før, også mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.

    3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron. David sluttet pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel etter Herrens ord ved Samuels hånd.

    4David og hele Israel dro til Jerusalem – det er Jebus. Der bodde jebusittene i landet.

  • 79%

    11«Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor er dere da stille og fører ikke kongen tilbake?»

    12Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til Judas eldste: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen tilbake til hans hus? Ordet fra hele Israel er allerede kommet til kongen om å føre ham hjem.»

    13«Dere er mine brødre, mitt kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere da være de siste til å føre kongen tilbake?»

  • 11Derfor råder jeg: La hele Israel samle seg hos deg, fra Dan til Beersjeba, så tallrike som sanden ved havet. Og du selv skal gå i spissen for dem i striden.

  • 38Og fra den andre siden av Jordan, fra rubenittene og gadittene og halvparten av Manasse stamme, med all slags krigsutrustning: hundre og tjue tusen.

  • 12Abner sendte sendebud til David på egne vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og føre hele Israel over til deg.

  • 21Abner sa til David: La meg stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan være konge over alt det ditt hjerte ønsker. David lot så Abner gå, og han gikk i fred.

  • 73%

    17Abner hadde også forhandlet med Israels eldste og sagt: Allerede i går og forgårs ville dere ha David til konge over dere.

    18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.

  • 20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.

  • 10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.

  • 1David samlet alle Israels ledere – lederne for stammene, lederne for avdelingene som tjente kongen, befalingsmennene over tusen og over hundre og forvalterne for all eiendom og buskap som tilhørte kongen og hans sønner – sammen med hoffmennene, heltene og alle tapre krigere, i Jerusalem.

  • 11Alle Israels menn samlet seg til byen, som én mann, forenet.

  • 17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.

    18Da gikk David ut for å møte dem. Han svarte og sa til dem: «Kommer dere til meg i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være ett med dere. Men om det er for å svike meg og overgi meg til mine motstandere, enda det ikke er vold i mine hender, må våre fedres Gud se det og dømme.»

  • 37Deg vil jeg ta, og du skal være konge over Israel; du skal få råde over alt det du ønsker deg.

  • 3David førte også med seg mennene som var hos ham, hver med sitt hus, og de slo seg ned i byene rundt Hebron.

  • 72%

    1David rådførte seg med hærførerne over tusen og over hundre, med alle lederne.

    2David sa til hele Israels forsamling: Hvis dette er godt for dere, og det er fra Herren vår Gud, så la oss sende bud ut til våre brødre som er igjen i alle deler av Israel, og også til prestene og levittene i byene deres med beitemarkene omkring, så de kan samles hos oss.

  • 10Dette er lederne for de heltemodige som David hadde. De støttet ham i hans kongedømme sammen med hele Israel for å gjøre ham til konge, etter Herrens ord om Israel.

  • 1Og David sa: Her skal Herrens hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel stå.

  • 1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på dere i alt dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine telt.

  • 7«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så gikk hele Israel til sine telt.

  • 1Siden skjedde det at David spurte Herren: «Skal jeg dra opp til en av Judas byer?» Herren sa til ham: «Dra opp.» David sa: «Hvor skal jeg dra opp?» Han sa: «Til Hebron.»

  • 13Nå, her er kongen dere har valgt, han dere ba om; se, Herren har satt en konge over dere.

  • 4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.

  • 8«Og nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å være bak småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»

  • 13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»

  • 41Kongen dro til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Judas folk hadde ført kongen over, og også halvparten av Israels folk.

  • 20Så sa David til hele forsamlingen: «Velsign nå Herren deres Gud!» Da velsignet hele forsamlingen Herren, deres fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.

  • 11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var hos ham.

  • 7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg berget deg fra Sauls hånd.

  • 3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.

  • 2Han samlet alle Israels ledere, prestene og levittene.

  • 1Da samlet Salomo Israels eldste, alle stammehøvdingene, lederne for fedrehusene hos Israels barn, hos kong Salomo i Jerusalem, for å føre opp Herrens paktkiste fra Davidsbyen, det vil si Sion.

  • 22«Du gjorde ditt folk Israel til ditt folk for evig, og du, Herre, er blitt deres Gud.»

  • 16Men hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom inn foran dem.

  • 3David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens paktkiste opp til stedet han hadde gjort i stand for den.

  • 12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.

  • 13Han førte derfra opp knoklene av Saul og hans sønn Jonatan, og de samlet knoklene av dem som var hengt.

  • 23For dag etter dag kom det noen til David for å hjelpe ham, til det ble en stor leir, som en Guds leir.

  • 57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.