1 Krønikebok 11:1
Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er av ditt eget kjøtt og ben.
Da samlet hele Israel seg hos David til Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Da samlet hele Israel seg til David i Hebron og sa: Se, vi er dine familiemedlemmer.
Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt ben og ditt kjøtt.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine bein og ditt blod.»
Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjød og blod.
Da samlet hele Israel seg til David i Hebron og sa: «Se, vi er din egen ben og kjøtt.»
Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjød og blod.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: "Se, vi er ditt eget kjøtt og blod!"
Then all Israel gathered to David at Hebron and said, "We are your own flesh and blood.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine egne bein og ditt eget kjøtt.»
Da samledes al Israel til David i Hebron og sagde: See, vi ere dine Been og dit Kjød.
Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt bein og ditt kjøtt.
Then all Israel gathered to David at Hebron, saying, Behold, we are your bone and your flesh.
Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er dine bein og ditt kjød.
Og samlet ble hele Israel hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine bein og ditt kjød.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Så kom hele Israel sammen til David i Hebron og sa: Vi er ditt kjøtt og blod.
And all Israel resorted to Dauid vnto Hebron, and sayde: Beholde, we are yi bone and thy flesh.
Then all Israel gathered themselues to Dauid vnto Hebron, saying, Beholde, we are thy bones and thy flesh.
Then all Israel gathered them selues to Dauid vnto Hebron, saying:
¶ Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we [are] thy bone and thy flesh.
Then all Israel gathered themselves to David to Hebron, saying, Behold, we are your bone and your flesh.
And gathered are all Israel unto David to Hebron, saying, `Lo, thy bone and thy flesh `are' we;
Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Then all Israel came together to David at Hebron, and said, Truly, we are your bone and your flesh.
Then all Israel gathered themselves to David to Hebron, saying, "Behold, we are your bone and your flesh.
David Becomes King All Israel joined David at Hebron and said,“Look, we are your very flesh and blood!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: Se, vi er dine egne, av ditt kjøtt og blod.
2Allerede før, den gang Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron. Kong David sluttet en pakt med dem i Hebron, for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.
2Allerede før, også mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron. David sluttet pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel etter Herrens ord ved Samuels hånd.
4David og hele Israel dro til Jerusalem – det er Jebus. Der bodde jebusittene i landet.
11«Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor er dere da stille og fører ikke kongen tilbake?»
12Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til Judas eldste: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen tilbake til hans hus? Ordet fra hele Israel er allerede kommet til kongen om å føre ham hjem.»
13«Dere er mine brødre, mitt kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere da være de siste til å føre kongen tilbake?»
11Derfor råder jeg: La hele Israel samle seg hos deg, fra Dan til Beersjeba, så tallrike som sanden ved havet. Og du selv skal gå i spissen for dem i striden.
38Og fra den andre siden av Jordan, fra rubenittene og gadittene og halvparten av Manasse stamme, med all slags krigsutrustning: hundre og tjue tusen.
12Abner sendte sendebud til David på egne vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og føre hele Israel over til deg.
21Abner sa til David: La meg stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan være konge over alt det ditt hjerte ønsker. David lot så Abner gå, og han gikk i fred.
17Abner hadde også forhandlet med Israels eldste og sagt: Allerede i går og forgårs ville dere ha David til konge over dere.
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
1David samlet alle Israels ledere – lederne for stammene, lederne for avdelingene som tjente kongen, befalingsmennene over tusen og over hundre og forvalterne for all eiendom og buskap som tilhørte kongen og hans sønner – sammen med hoffmennene, heltene og alle tapre krigere, i Jerusalem.
11Alle Israels menn samlet seg til byen, som én mann, forenet.
17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.
18Da gikk David ut for å møte dem. Han svarte og sa til dem: «Kommer dere til meg i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være ett med dere. Men om det er for å svike meg og overgi meg til mine motstandere, enda det ikke er vold i mine hender, må våre fedres Gud se det og dømme.»
37Deg vil jeg ta, og du skal være konge over Israel; du skal få råde over alt det du ønsker deg.
3David førte også med seg mennene som var hos ham, hver med sitt hus, og de slo seg ned i byene rundt Hebron.
1David rådførte seg med hærførerne over tusen og over hundre, med alle lederne.
2David sa til hele Israels forsamling: Hvis dette er godt for dere, og det er fra Herren vår Gud, så la oss sende bud ut til våre brødre som er igjen i alle deler av Israel, og også til prestene og levittene i byene deres med beitemarkene omkring, så de kan samles hos oss.
10Dette er lederne for de heltemodige som David hadde. De støttet ham i hans kongedømme sammen med hele Israel for å gjøre ham til konge, etter Herrens ord om Israel.
1Og David sa: Her skal Herrens hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel stå.
1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på dere i alt dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine telt.
7«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så gikk hele Israel til sine telt.
1Siden skjedde det at David spurte Herren: «Skal jeg dra opp til en av Judas byer?» Herren sa til ham: «Dra opp.» David sa: «Hvor skal jeg dra opp?» Han sa: «Til Hebron.»
13Nå, her er kongen dere har valgt, han dere ba om; se, Herren har satt en konge over dere.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.
8«Og nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å være bak småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
41Kongen dro til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Judas folk hadde ført kongen over, og også halvparten av Israels folk.
20Så sa David til hele forsamlingen: «Velsign nå Herren deres Gud!» Da velsignet hele forsamlingen Herren, deres fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var hos ham.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg berget deg fra Sauls hånd.
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.
2Han samlet alle Israels ledere, prestene og levittene.
1Da samlet Salomo Israels eldste, alle stammehøvdingene, lederne for fedrehusene hos Israels barn, hos kong Salomo i Jerusalem, for å føre opp Herrens paktkiste fra Davidsbyen, det vil si Sion.
22«Du gjorde ditt folk Israel til ditt folk for evig, og du, Herre, er blitt deres Gud.»
16Men hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom inn foran dem.
3David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens paktkiste opp til stedet han hadde gjort i stand for den.
12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
13Han førte derfra opp knoklene av Saul og hans sønn Jonatan, og de samlet knoklene av dem som var hengt.
23For dag etter dag kom det noen til David for å hjelpe ham, til det ble en stor leir, som en Guds leir.
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.